Ukategorisert

BRICS blir større. Kan det virkelig utfordre USA?

12. september 2026

brics kontra g7 — Illustrasjon InfoBrics.

BRICS-lederne skal møtes i New Delhi til sitt årlige toppmøte 12. og 13. september, et avgjørende øyeblikk for gruppa. Dette toppmøtet vil teste om blokken kan overvinne sine interne splittelser og iverksette konkrete tiltak som kan påvirke verdensordenen på en meningsfull måte.

Av Michael Cohen, InfoBrics.

BRICS – et akronym som står for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – har gått fra et begrep unnfanget av en Wall Street-økonom til en klubb av nasjoner som står for rundt en fjerdedel av verdens nominelle bruttonasjonalprodukt og omtrent halvparten av befolkningen. Den har nå 10 fullverdige medlemmer, som samler noen av verdens største energiprodusenter og -forbrukere.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

BRICS-lederne skal møtes i New Delhi til sitt årlige toppmøte 12. og 13. september, i et avgjørende øyeblikk for gruppen. Den voksende økonomiske og politiske innflytelsen har vakt president Donald Trumps sinne, som i fjor truet med ytterligere tollsatser på land som allierer seg med det han kalte blokkens «anti-amerikanske politikk». I mellomtiden har noen medlemmer befant seg på motsatte sider i den pågående krigen i Midtøsten.

Dette toppmøtet vil teste om blokken kan overvinne sine interne splittelser og iverksette konkrete tiltak som meningsfullt kan påvirke verdensordenen, eller om den vil bli redusert til ren pratshop.

Hva er BRICS og hvem er medlemmene?

Begrepet BRIC ble laget i 2001 av økonom Jim O’Neill, som da jobbet i Goldman Sachs Group Inc., for å rette oppmerksomheten mot den raske veksten og investeringspotensialet til Brasil, Russland, India og Kina. De fire nasjonene adopterte senere konseptet i et forsøk på å forsterke sin kollektive innflytelse på verdensscenen. Sør-Afrika ble med i 2010, og la til et nytt kontinent og bokstaven «S».

BRICS fungerer som et profilert forum for store fremvoksende og utviklingsøkonomier for å diskutere globale økonomiske og politiske saker. Gruppen har utvidet seg de siste to årene, og har lagt til Iran, De forente arabiske emirater, Etiopia og Egypt i 2024, etterfulgt av Indonesia i 2025. Saudi-Arabia ble annonsert som et nytt medlem og er oppført som sådan på BRICS-nettstedet, selv om landet ikke offisielt har bekreftet medlemskapet sitt.

BRICS har utvidet sitt fotavtrykk

BRICS har også opprettet en kategori av «partnerland», som kan delta i noen møter, men som ikke har samme status som fullverdige medlemmer og ikke er underskrivere av gruppens erklæringer. Hviterussland, Bolivia, Cuba, Kasakhstan, Malaysia, Nigeria, Thailand, Uganda, Usbekistan og Vietnam faller inn under denne kategorien. Tyrkia sa i 2024 at de hadde blitt tilbudt partnerstatus, men prosessen har siden stoppet opp.

Hva er formålet med BRICS?

Gruppen har i økende grad posisjonert seg som en motvekt til vestlig ledede grupper som gruppen av syv industrialiserte nasjoner – USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan og Storbritannia – og taler for en mer multipolar verdensorden. Den har presset på for at utviklingsland skal ha større representasjon i institusjoner som Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, og har fremmet større bruk av andre valutaer enn amerikanske dollar.

Økonomisk samarbeid er et annet fokus. Gruppen etablerte en nødreserve på 100 milliarder dollar og New Development Bank, som har godkjent rundt 44 milliarder dollar i finansiering siden 2015, hovedsakelig til vann-, transport- og andre infrastrukturprosjekter. BRICS-medlemmer samarbeider også om spørsmål som klimaendringer, fornybar energi, helsevesen og teknologi.

Kina og Russland har støttet den nylige utvidelsen av BRICS, og ser på en større blokk som en måte å gi fremvoksende økonomier større innflytelse på global styring. Blokken gir sine mindre og mindre velstående medlemmer en mulighet til å bygge handels- og finansbånd med sine større økonomier, samt potensiell tilgang til alternative finansieringskilder.

Hva er de store problemene som henger igjen på BRICS-toppmøtet i 2026?

India, som leder møtet, har sagt at de vil fokusere på å styrke samarbeidet og den politiske koordineringen mellom medlemmene, og styrke deres evne til å takle global usikkerhet, forstyrrelser i forsyningskjeden, klimarisikoer og en rekke andre utfordringer.

Økonomisk usikkerhet vil ruve stort over diskusjonene ettersom kriger i Midtøsten og Ukraina forstyrrer global handel og bidrar til høyere energi-, gjødsel- og matpriser.

Den raske utviklingen av kunstig intelligens og dens potensial til å føre til omfattende tap av arbeidsplasser er et annet problematisk problem. USA og Kina ligger i forkant av utviklingen av teknologi og infrastruktur som støtter kunstig intelligens, mens mange utviklingsøkonomier risikerer å falle ytterligere akterut.

Den intensiverte klimakrisen vil også være en stor bekymring ettersom ekstreme værhendelser blir stadig hyppigere og mer skadelige, og utviklingsland, som har en tendens til å være uforholdsmessig sårbare, ofte har færre ressurser til å tilpasse seg og komme seg.

Er BRICS-medlemmene enige om de store sakene?

Blokkens medlemmer har vidt forskjellige – og til tider motstridende – interesser, og deres økonomiske og politiske omstendigheter er svært forskjellige. Det gjør det vanskelig for dem å oppnå enighet om et bredt spekter av kontroversielle spørsmål.

Krigen i Midtøsten er et godt eksempel. BRICS fordømte amerikanske luftangrep på Iran i 2025 som et brudd på folkeretten, men gruppen har ikke gitt en samlet uttalelse om krigen som ble startet av USA og Israel mot Den islamske republikk i februar i år. De forente arabiske emirater – som er vertskap for amerikanske baser og er nært alliert med Washington – har selv vært utsatt for iranske missiler og droner, noe som kompliserer arbeidet med å bli enige om en felles posisjon. Egypt, en stor mottaker av amerikansk bistand, vil sannsynligvis heller ikke innta et standpunkt som vil motarbeide Trump.

Russlands krig i Ukraina, som nå er inne i sitt femte år, har også avdekket splittelser innenfor blokken. Egypt og Indonesia stemte for en FN-resolusjon i fjor som oppfordret Russland til å betingelsesløst trekke tilbake alle sine styrker fra ukrainsk territorium og avstå fra ytterligere angrep, mens andre BRICS-medlemmer enten avsto fra å stemme eller stemte mot.

Handelsforholdene med USA er en ny prøve. De fleste BRICS-landene motsetter seg Trump-administrasjonens proteksjonistiske politikk og forsøk på å bruke tollsatser som et forhandlingsverktøy, men reaksjonene deres har variert mye. Noen har valgt ettergivende tiltak og lovet å øke investeringene i USA og åpne markedene sine for amerikanske selskaper. Andre – særlig Kina – har tatt en mer konfronterende tilnærming og svart med sine egne avgifter på amerikansk import.

Hvordan ser USA og Trump på BRICS?

Trump har angrepet BRICS og fremstilt dem som en trussel mot amerikanske økonomiske interesser. Han har beskrevet dem som en «liten gruppe» som «fortsetter å forsvinne», avfeit forsøkene deres på å redusere den globale avhengigheten av dollaren, og advart om at nasjoner som prøver å undergrave dollaren, kan bli utsatt for ytterligere tollsatser.

Irans medlemskap i BRICS er en annen kilde til spenning. Trump har presset på for total økonomisk isolasjon av Den islamske republikken i et forsøk på å tvinge den til å kapitulere i krigen og gjenåpne Hormuzstredet slik at flyten av olje og andre varer kan gjenopptas uhindret. Dette setter BRICS i konflikt med USA, ettersom gruppen søker å styrke båndene og øke handelen mellom medlemmene sine. Trumps trussel om å sanksjonere nasjoner som fortsetter å gjøre forretninger med Iran har også blitt avvist av Kina og andre.

Med bistand fra Yasufumi Saito, Swati Pandey og Sudhi Ranjan Sen.

Kommentar: BRICS betydelig større enn G7

BRICS har nå 11 medlemmer og 10 offisielle partnerland: Belarus, Bolivia, Cuba, Kasakhstan, Malaysia, Nigeria, Thailand, Uganda, Usbekistan og Vietnam. Vietnam ble det tiende partnerlandet i 2025. Vi bruker IMF World Economic Outlook, april 2026, BNP PPP i løpende internasjonale dollar. IMF har 2026-prognoser for alle partnerlandene unntatt Cuba.

BRICS + partnerland mot G7

De ni partnerlandene IMF har sammenlignbare tall for, gir:

Partnerland	BNP PPP 2026
Nigeria	2,424 bill.
Vietnam	2,025 bill.
Thailand	1,964 bill.
Malaysia	1,609 bill.
Kasakhstan	0,994 bill.
Usbekistan	0,552 bill.
Belarus	0,322 bill.
Uganda	0,208 bill.
Bolivia	0,162 bill.
Sum, ekskl. Cuba	10,26 bill.