Nye EU-regler på vei mot Norge – store skritt innen forsvar og satellitter

Regjeringa foreslår å innlemme ei pakke på 63 nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Dette skriver Philippe Bédos Ulvin, Energi og Klimas EU-korrespondent i Brussel.

Blant de mest markante er:

• EUs nye forsvarsindustriprogram (EDIP – European Defence Industry Programme).
• Regler knyttet til sikker satellittkommunikasjon (Secure Connectivity / GOVSATCOM).
• Andre tiltak, som nye regler for grønne referanseverdier i finansmarkedet.

Dette representerer et betydelig steg i Norges tilknytning til EUs strategiske initiativer, spesielt på sikkerhets- og forsvarsområdet, som tradisjonelt har ligget utenfor kjerne-EØS-samarbeidet.

Forsvarsindustriprogrammet (EDIP)

EU har styrket innsatsen for å utvikle en mer robust europeisk forsvarsindustri, blant annet som svar på geopolitiske utfordringer som krigen i Ukraina og behovet for økt produksjon av forsvarsmateriell. Norge har besluttet å delta i EDIP fra 2026.

• Norge vil bidra økonomisk, med anslagsvis rundt 29 millioner euro.
• Regjeringen har satt av over 300 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for deltakelse.
• Programmet åpner for at norske forsvarsbedrifter kan søke europeisk støtte til å skalere opp produksjon, samarbeide på tvers av landegrenser og bidra til felles europeiske forsvarsprosjekter.

Dette er et «stort skritt» fordi det trekker Norge tettere inn i EUs forsvarsindustrielle samarbeid, selv om Norge ikke er EU-medlem. Det gir muligheter for norsk industri, men reiser også spørsmål om suverenitet og tilpasning til EUs regelverk.

Satellittkommunikasjon

Artikkelen framhever også Norges deltakelse i EUs programmer for sikker, satellittbasert kommunikasjon. Norge signerte i mars 2026 en avtale om Secure Connectivity, og er dermed med i to strategiske romprogrammer: Secure Connectivity og GOVSATCOM.

Målet er å sikre pålitelig og robust kommunikasjon for myndigheter, forsvar og kritisk infrastruktur, spesielt i avsidesliggende områder eller situasjoner der bakkenettverk kan være sårbare (f.eks. i krise eller konflikt).

• Dette gir Norge tilgang til angivelig sikre satellittjenester.
• Norsk næringsliv får mulighet til å delta i utvikling og leveranser til europeiske systemer.
• Det binder Norge tettere til EUs romstrategi og romsamarbeid.

Bredere betydning

Disse tiltakene henger sammen med EUs økende fokus på strategisk autonomi, sikkerhet og «grønn» omstilling. Forsvars- og romsatsingen reflekterer EUs respons på en endret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. For Norge, som er en stor bidragsyter gjennom EØS-midlene og har sterk forsvars- og romindustri (f.eks. Andøya-romsenteret og flere teknologibedrifter), betyr det at vi integreres mer i EUs militærstrategi og får forpliktelser vi ikke har hatt før.

Innføringa av disse rettsaktene skjer via EØS-mekanismen, som betyr at Norge tilpasser seg EU-regelverk uten å ha fulle beslutningsrettigheter.

Mer direkte kontroll av statsstøtte av ESA

I tillegg kommer den såkalte prosedyreforordningen. Den styrker Eftas overvåkingsorgan (ESA) sin evne til å kontrollere tildelingen av statsstøtte. Saken fikk stor oppmerksomhet under behandlingen i Stortinget.

Forordningen handler spesifikt om hvordan kontrollen med offentlig støtte skal foregå: Hvordan saker undersøkes, hvilke opplysninger ESA kan kreve inn, og hvordan ulovlig støtte kan følges opp.

Regjeringa underkaster seg EU

For regjeringa og EU-politikerne på Stortinget er det opportunt å la EU bestemme saker som det kunne ha blitt debatt om i Norge. Regjeringa behøver ikke å fronte det. De lar EU nok en gang skrive norsk lov og dermed har Norge tatt enda noen lange skritt i retning av å bli en kommune i en totalitær europeisk stat. Blir det misnøy kan regjeringa toe sine hender og si at dette er vi allerede forpliktet til.