oss 150 kroner!
Vi vil ha kortreist mat og salget av lokalmat vokser raskere enn matmarkedet generelt. Kortreist mat er mat som er produsert nær der den selges. Ved å kjøpe kortreist mat støtter du lokal verdiskapning, du får ferskere råvarer og reduserer miljøbelastningen fra transport.
I Indre Østfold kommune, landets største jordbrukskommune hvor jeg bor, har vi et rikt utvalg av gårdsutsalg og lokalmat.
Lokalmat og -drikke i Norge har opplevd sterk vekst og setter nye rekorder. Omsetningen har passert 13,5 milliarder kroner, drevet av økt etterspørsel i både dagligvarebutikker og i serveringsbransjen (storhusholdning).
Salget i dagligvarebutikkene utgjør rundt 6,45 milliarder kroner, som er en solid vekst på over 7%.
Hoteller, restauranter og kantiner bruker stadig mer lokalprodusert mat. Dette markedet øker til over 7,1 milliarder, en oppgang på 13,3%. Stadig flere innafor turistnæringa ser at utenlandske turister setter stor pris på å få servert lokalmat og lokale tradisjonsretter.
(bilde Pixabay)
Reko-ringer, gårdsutsalg, torg-dager og andre salgskanaler brer om seg mange steder. Det kan være vanskelig å få en totaloversikt over slike i sitt nærmiljø, da de ulike organisasjoner som driver med lokalmat ofte kun reklamerer for sine medlemmer.
For å finne lokale produsenter og utsalgssteder i ditt nærområde, eller for å lære mer om hvordan du kan handle direkte, kan du sjekke ut Stiftelsen Norsk Mat.
Vi har få bønder igjen i landet og kompetansen om matproduksjon er det få igjen som har. I en artikkel om skolehager her på steigan.no tidligere i juni skreiv jeg:
Det er i underkant av 35.000 bønder i Norge, dette er kun rundt 0,6 prosent av befolkninga. Av disse er rundt 15 prosent (ca. 5.500) er heltidsbønder. De aller fleste kombinerer gårdsdriften med annet lønnet arbeid.
Da er det ikke rart at mange i dag veit lite om hvor maten kommer fra.
Dyrking av mat med lokale ressurser er en kunnskap vi kan få bruk for i en krisesituasjon, men det gir også en dypere forståelse av sammenhengene i matsystemet.
Det er svært positivt at antallet skolehager er på vei opp igjen og i prosjektperioden fra 2023 – 2026 har det også blitt avsatt midler til å forske på skolehagen som læringsarena, og på hvordan den påvirker skolebarns hverdag.
Det er ikke bare ungene som trenger å lære. Mange voksne deltar også i andelslandbruk. Her har det også vært en sterk vekst i Norge, med rundt 80–90 aktive gårder fordelt over hele landet. Ordningen har blitt svært populær i bynære strøk, hvor forbrukere kjøper en andel av avlingen på forhånd, deler risikoen med bonden, og ofte bidrar med egeninnsats og dugnad. På hjemmesiden til Markedshager skriver de dette:
Det er viktig å skape forståelse for arbeidet med grønnsaksdyrking, slik at andelshaverne lærer mer om produksjon av mat og vil støtte driften videre med å være kunder i flere år.
Det finnes et eget nettverk for andelsgårder, “andelslandbruk i Norge” koordinert av Økologisk Norge. Målet er å skape en møteplass for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling, samt gi forbrukerne mulighet til å finne et andelslandbruk i nærheten av der de bor.
https://www.markedshage.no/kunnskapsbank/salg/salgskanaler/andelslandbruk
Økologisk Norge kan gi råd dersom bønder vil starte et andelslandbruk.
https://okologisknorge.no/vaart-arbeid/andelslandbruk/start-et-andelslandbruk/er-dette-noe-for-meg
Mange steder arrangeres det kurs for voksne og interessen for beredskapshager har økt kraftig de siste årene. Flere aktører og hagelag over hele landet (som Norsk Hageselskap og Datsja) arrangerer nå kurs og foredrag om temaet. Det har også blitt gitt ut bøker om enmet.
I Østfold har vi i Bonde og Småbrukarlaget invitert til ei inspirerende reise gjennom Østfolds lokalmatlandskap denne våren og høsten. Vi besøker 14 dyktige lokalmatgründere og møter mennesker som har tatt steget fra idé til virkelighet. Vi besøker produsenter og gårdsutsalg rundt om i fylket.
Her får du høre historiene deres, lære av erfaringene de har gjort – og bli kjent med hva som faktisk skal til for å lykkes. På samlinger med flere besøk avslutter vi dagen med felles servering. I for og etterkant av denne reisa har vi samlinger på Kompetansenettverket for lokalmat på Nofima i Ås, hvor vi blant annet informerer om ulike støtteordninger og veiledningsmuligheter for deg som vil satse på lokalmat og utradisjonelt landbruk.
Vi er gode på matproduksjon i Norge, sjøl om vi produserer lite, vi bruker lite antibiotika på dyra og i forhold til andre land bruker vi også lite sprøytemidler.
I November 2025 var det Oste-VM i Bern, og Norge markerte seg med flere prestisjefylte utmerkelser. De hentet også med seg 59 medaljer hjem. Vi har utrolig mange dyktige produsenter som leverer ost av høyeste kvalitet.
Fem norske oster fikk «Supergull»-ost som betyr at de alle ble valgt ut som den beste på sitt respektive bord. «Blå Viking» fra Snertingdal Ysteri var blant disse, sammen med «Leirgrøv Stølsmjølk» fra Hol Ysteri. «Fjellblå» fra Eggen Gardsysteri, «Nidelven Blå» fra Gangstad Gårdsysteri, og «Kvit Geitost» fra Myrdal Gard fikk også bemerkelsen.
En rekke andre oster gjorde det svært godt i konkurransen og det ble i tillegg til «Supergull» fem gull, 17 sølv og 32 bronse.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norske-oster-imponerer-under-arets-oste-vm/id3139811
Mer informasjon og offisiell statistikk om lokalmat finner du i Lokalmatrapporten 2025 utarbeidet av Stiftelsen Norsk Mat.
https://www.norskmat.no/content/uploads/sites/8/2025/12/Lokalmatrapport-2025.pdf
