Skolehagene øker i antall – ungene lærer hvor maten kommer fra

Det er i underkant av 35.000 bønder i Norge, dette er kun rundt 0,6 prosent av befolkninga.  Av disse er rundt 15 prosent (ca. 5.500) er heltidsbønder. De aller fleste kombinerer gårdsdriften med annet lønnet arbeid.

Da er det ikke rart at mange i dag veit lite om hvor maten kommer fra.

Dyrking av mat med lokale ressurser er en kunnskap vi kan få bruk for i en krisesituasjon, men det gir også en dypere forståelse av sammenhengene i matsystemet.

Da er det svært positivt at barn kan lære noe om dette gjennom aktiviteter i skolehagene.

En slik kunnskap gjør oss mindre sårbare dersom tilgangen på innsatsfaktorer blir begrenset og gir respekt for ressursene vi er avhengige av, og for arbeidet som ligger bak maten vi spiser. 

Prosjektet «Dyrk framtida – flere skolehager i Norge» som er støttet av Sparebankstiftelsen DNB drives av Økologisk Norge. De har i prosjektperioden 2020-2026 bidratt til å etablere 85 nye skolehager på Østlandet og bygd opp et tilhørende nettverk rundt skolehagene.

I min barneskoletid på Oslo Øst på 60-tallet hadde vi skolehage, sjøl om flere den gang hadde familie på landet og deltok hos dem i høyonna og i potetferien, var nok arbeidet i skolehagen for mange den eneste erfaringen de hadde med matproduksjon.

For mange unger i dag vil skolehagen være mye mer enn et avbrekk fra en ofte teoripreget klasseromsundervisningen. Slike tverrfaglige læringsarenaer kan gi økt forståelse for fag som mat og helse, naturfag og matematikk, og dette gjennom praksis.

Økologisk Norge har utviklet mange ressurser som kan brukes, de finner du her:

https://okologisknorge.no/vaart-arbeid/skolehager/dyrk-framtida

Skolehagene har historisk hatt en viktig beredskapsrolle. Under begge verdenskrigene bidro de til matforsyningen, særlig i byene hvor matmangelen var størst. Avlingene fra skolehagene ble et konkret supplement til husholdningenes mattilgang, dette gjaldt særlig i byene hvor matmangelen var størst.

I mellomkrigstida blei skolehagene styrket, og hagebruk fikk også plass i lærerutdanningene. Men etter hvert blei mange skolehager lagt ned, og rundt 2000-tallet var det få igjen.

En av skolehagene som eksistert lenge er Geitmyra skolehage. 

Geitmyra er i dag Norges største eksisterende skolehage og utgjør med sine 42 dekar en fantastisk oase midt mellom de tettest befolkede bydelene i Oslo – Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Allerede fra starten av var Geitmyra hjerte og sentrum for all skolehagevirksomhet i Kristiania. I 1909 ga kommunen tillatelse til at området kunne benyttes til skolehager for skolene Møllergata, Foss, Bolteløkka, Lilleborg, Sagene og Grünerløkka. Fortsatt er disse – og flere andre skoler og barnehager – aktive brukere av skolehagen.

https://skolehage.osloskolen.no/om-skolehagene/om-oss/om-geitmyra-kommunale-skolehage

https://www.facebook.com/geitmyraskolehage/?locale=nb_NO

Det er svært positivt at antallet skolehager er på vei opp igjen og i prosjektperioden fra 2023 – 2026 har det også blitt avsatt midler til å forske på skolehagen som læringsarena, og på hvordan den påvirker skolebarns hverdag.

Du kan lese mer om denne forskningen her: https://www.nmbu.no/forskning/prosjekter/skolehager-en-baerekraftig-framtid

Her er også et innslag som NRK, distriktsnyhetene Østlandet om skolehagen på Gudeberg skole i Fredrikstad viste 28.mai i år, innslag nr 11.

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandet/sesong/202605/episode/DKOV98052826