«Vi kom først» – kom samene først?

Det er nok mange som kjenner til bildet fra «Altakampen» hvor to samer holder  parolen «Vi kom først». I dette debattinnlegget spør Jarl Hellesvik om dette utsagnet stemmer.

Av Jarl Hellesvik

Hammerfest 13. juni 2026.

Det har over flere hundre år vært en utbredt forestilling i Norge  om at de samisktalende var de som bosatte seg først i de nordlige delene av Norge. Dette er opprinnelsen til at samene i Norge blir omtalt som et urfolk og/eller en urbefolkning. Denne forestillingen spres fortsatt i skoleverk og av offentlige myndigheter. Et eksempel på dette er nettsiden «Skolerom» som utgir skolemateriell for barneskolen og den videregående skolen. Det kan en blant annet lese dette: «Sameland – Sápmi Området fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, og deler av Russland i nord, kalles av samene Sápmi. En folkegruppe bosatte seg i dette området for over 10 000 år siden. Her kunne menneskene leve av jakt og fiske. Kulturen og levemåten som utviklet seg, kalles samisk. Samer er altså den eldste folkegruppen i området Sápmi, og kalles urfolk».

Et annet eksempel er at i «NOU 2025: 3. Ny kulturmiljølov» kan en lese at:«Samane har ikkje flytt til landet, men er ei etnisk gruppe som har vakse fram i jakt- og fangstsamfunna som resultat av at kontaktnettverka endra seg i hundreåra før vår tidsrekning».

Nyere språkforskning og nyere genetisk forskning har imidlertid tatt livet av denne myten.

Å snakke eller skrive om at det fantes samer før det samiske språket oppsto er likeså tøvete som å hevde at det fantes norske før det norske språket oppsto.

Dette påpeker blant andre samen, finlenderen og språkprofessoren Ante Aikio, som er ansatt ved Universitetet i Oulu og ved Den samiske høgskolen i Kautokeino. Han skriver på s. 4  i «An Essay on Saami Ethnolinguistic Prehistory» (2012) at: «Den intime sammenhengen mellom språk og etnisitet innebærer flere ting ved tolkning av samisk forhistorie. Det er verdt å huske på at begrepet ’samisk’ bare kan brukes rimelig om samfunn som antas å ha brukt noen form for samisk som deres viktigste medium for kommunikasjon i gruppen. På grunn av dette er det fornuftig å snakke om `samisk folk` og `samisk kultur` bare i forbindelse med perioder da samiske språk har eksistert, men ikke før det».  

I 2019 holdt Aikio et foredrag i Helsinki under tittelen «Hvordan ble Lappland samisk?» Der hevder han blant annet at: «Lingvistiske bevis peker mot konklusjonen at perioden ca. 0–700 e.Kr. var en periode med radikale lingvistiske, kulturelle og etniske endringer i Lappland.», og at:

«Det protosamiske/ursamiske språket spredte seg fra Sør-Finland og Karelen til Lappland».

Det synes å være enighet blant finske språkforskere om ar det ursamiske språket oppsto i Karelen-området for omkring 2500 år siden. Dette språket utviklet seg ifølge språkforskerne fra et uralsk språk som ble brakt inn i dette området for omkring 4000 år siden av innvandrere fra vest-uralske områder.

Det eldste funnet av menneskelig bosetting på Nordkalotten er gjort i Varanger-området i Øst-Finnmark. Det er datert til å være 11400 år gammelt. Funn av gjenstander i tuften, knytter funnene kulturelt til mennesker som bodde i Nord-Tyskland på den tiden.

Sommeren 2014 forsvarte lingvisten Mikko K. Heikkilä sin doktorgradsavhandling «Bidrag til Fennoskandiens språkliga förhistoria i tid og rum» ved Universitetet i Helsinki. Der forteller han blant annet at «I områdene av det nåværende sørlige Finland og russisk Karelen har samenes språklige forfedre bodd». Og at «Blandt andre Pekka Sammallahti, Jorma Koivulehto, Petri Kallio, Ante Aikio, Jaakko Häkkinen, Unto Salo, Christian Carpelan och Mikko Heikkilä har i sine undersøkelser bevist at samene har bodd innenfor (jfr Aikio & Aikio 2001: 17; Aikio 2006: 46, Aikio 2012b: 67), grensen for dagen Finland i lang tid og kontinuerlig, men ikke i sine nåværende hjemtrakter i Lappland som bærer deres navn, men betydelig lenger sør og øst – fra sørvestre Finland via Ladoga og i det minste helt til innsjøen Onega»(s.136).

Genetisk forskning

Flere genetiske undersøkelsene viser at samene er i nærmest genetisk slekt med -, eller i nært genetisk slektskap med de andre uralsktalende populasjonene som de har levd sammen med og/eller vært naboer til, i de samisktalende sin eldre historie. De gruppene som jeg sikter til her er finner, karelere og estere.

I 2018 ble artikkelen «Genes reveal traces of common recent demographic history for most of the Uralicspeaking populations» (Gener avslører spor av nylig, demografisk historie for de fleste av de nålevende, uralskspråklige populasjonene.) offentliggjort. Artikkelen er skrevet i felleskap av en rekke forskere.  

Artikkelen forteller at dagens samer har et genom (hele arvematerialet i en organisme) som har størst likhet med det arvematerialet som en finner blant språklige populasjoner som de har levd sammen med eller vært naboer til i storparten av samenes forhistorie og eldre historie. Samene er mest i genetiske slektskap med disse populasjonene, altså med karelere, finner og estlendere.

Dette påvises i alle de innfallsvinklene og metodene som genforskerne har benyttet seg av i sin forskning på uralsk-talende befolkningsgrupper, og i sine resultat-sammenligninger dem imellom.

Det eneste avviket som disse genforskerne finner, er at dagens samer har et betydelig større innslag av genvarianter som en også finner hos de nålevende nordlige, sibirske befolkningsgruppene, enn det som de andre uralsk-talende befolkningsgruppene i Nord-Øst Europa har.

Dette forklarer hvorfor det blant samene er en del personer som i varierende grad har asiatiske ansiktstrekk. Det er nok dette som har gitt opphav til forestillingen om at samene nedstammer ifra mongolene. Det finnes imidlertid ingen funn i genforskningen som påviser at samene nedstammer ifra Mongolia.

Disse opplysningene fra genforskerne gir støtte til de konkusjoner som særlig finske språkforskere har trukket; at det ursamiske språket oppsto i Karelen for omkring 2500 år siden og spredte se etterhvert derfra til Nordkalotten. De samisktalende kom altså ikke først til Nordkalotten.

Årsaken til at samepolitiske aktivister knyttet til NSR og co og deres støttespillere, så hardnakket pukker på at samene skal betegnes som et urfolk er at ordet leder tankene til at det var de som kom først.  Dette leder videre tankene til «førsteretten». Dette utfra en nedarvet tradisjon om «først i køen» osv.  De samepolitisk, motiverte formuleringene som «samenes land», «eiendomsretten til land, vann og resurser» o.l. har forestillingen om at samene kom først som sitt psykologiske fundament.

Påstanden om at samene er et urfolk blir i dag framført som et dogme. Et dogme trenger en som kjent ikke å begrunne.

---

Dette er et debattinnlegg. Lesere som ønsker å presentere andre syn er velkommen.