oss 150 kroner!
Bill Gates vitnet frivillig i en lukket høring for House Oversight Committee 10. juni 2026 om sin kontakt med Jeffrey Epstein. Høringa er del av komiteens granskning av Justisdepartementets håndtering av Epstein-saka og nettverket rundt ham. Høringa var hemmelig og hovedstrømsmediene gjengir det som foreløpig er kjent på en måte som er ment å dempe skandalen. Kritikere er ikke bare skeptiske til Gates’ forklaringer, men ser dem som utilstrekkelige, unøyaktige eller direkte løgnaktige.
Hovedpunkter fra Gates’ vitnesbyrd
Angret møtene sterkt: Gates kalte det en «grave error in judgment» (alvorlig feilvurdering) å møte Epstein rundt 2011. Han møtte ham flere ganger frem til ca. 2014 hovedsakelig i håp om å rekruttere rike donorer til filantropisk arbeid (global helse via Gates Foundation). Epstein klarte ikke å levere på dette, så Gates kuttet angivelig kontakten.
Ingen personlig relasjon eller kjennskap til forbrytelser: Gates understreket at han aldri hadde et personlig vennskap med Epstein, aldri besøkte eiendommene hans (som Little St. James), aldri så tegn til Epstein sine kriminelle aktiviteter, og angivelig ikke visste om omfanget av overgrepene da de møttes. Han sa han var «one of many people who regret ever knowing him».
Epstein forsøkte utpressing: Etter at Gates begynte å distansere seg, brukte Epstein kunnskap om Gates’ utenomekteskapelige affærer (bl.a. med to russiske kvinner og en lege) for å presse ham til å gjenoppta kontakten. Gates sa at affærene ikke hadde noe med Epstein å gjøre, men at de var smertefulle for familien. Han avviste blankt at han lot seg presse.
Ingen uregelmessigheter fra Gates’ side: Han benektet enhver involvering i Epstein sine forbrytelser, sa han aldri var vitne til noe ulovlig, og at han håpet vitnesbyrdet kunne hjelpe ofre. Komiteen beskriver ham som samarbeidsvillig – han svarte på alle spørsmål og nevnte andre personer Epstein hadde kontaktet for innsamling.
Forsøk på narrativkontroll
Det som er kjent fra høringa tyder på at Gates og hans folk har lagt opp til et forsøk på klassisk narrativkontroll. Han flytter fokuset dit han vil ha det. Han beklager akkurat så mye at det kan se ut som om han angrer, mens han i virkeligheten ikke angrer noen ting. All dokumentasjon viser at kontakten mellom Gates og Epstein var alt annet enn kortvarig og overflatisk. Og de viktigste sakene som ble avslørt i Epstein-dokumentene blir forsøk begrad så djupt som mulig.
Epstein, Gates og JP Morgan
Begravd i Epstein-filene ligger et 14-siders forslag fra JPMorgan kalt Project Molecule – et formelt partnerskap med Bill & Melinda Gates Foundation for å transformere pandemiberedskap til et permanent styrt, privatkontrollert, transnasjonalt system for vaksineinnkjøp, overvåking og global helsefinansiering – utviklet innenfor det samme institusjonelle økosystemet der en dømt seksualforbryter opererte som en bindeleddsmegler mellom Wall Street, global helse og politisk makt.
Det 14-siders klientforslag fra JPMorgan – versjon 13, datert 31. august 2011 – avslører et transnasjonalt veldedig investeringsverktøy kalt «The Gates & JP Morgan Charitable Giving Fund», som knytter sammen Bill & Melinda Gates Foundation, globale givere med ultrahøy nettoformue, giverstyrte fond, offshore veldedige strukturer og konkrete biologiske intervensjoner.
Det begynte 17. august 2011 da Epstein sendte en e-post til Mary Erdoes – administrerende direktør i JPMorgan Asset and Wealth Management, som skrev fra ferie i Maroon Bells, Colorado – og beskrev et fond som ville «eksistere for alltid, med kontroll over suksesjon». Ikke en tematisk nedstenging. Ikke et tidsbegrenset initiativ. Et permanent verktøy designet for å overleve sine skapere (EFTA01256269) .
Epstein anslo «milliarder av dollar» i løpet av de to første årene og «titalls milliarder innen år 4». Han beskrev flaskehalsen som JPMorgans evne til å bygge det han allerede hadde designet: «Avhenger bare av JPMs evne til å organisere, juridisk, strukturere, ha internettilstedeværelse og bemanne» (EFTA01256269).
Dette er jo også totalt avslørende for hele pandeminarrativen. Filene viser at det hele var et gigantisk globalt finanskupp, rigget for å gjøre pandemi til investerbar infrastruktur.
Jeffrey Epstein prøvde å gi Bill Gates Nobels fredspris
Bill Gates ville gjerne ha Nobels fredspris. Til dette brukte han Jeffrey Epstein og Thorbjørn Jagland.
Den 9. september 2013 sendte IPI – Det internasjonale fredsinstituttet, drevet av Epsteins nærmeste kontakt Terje Rød-Larsen – et formelt forslag til Gates Foundation med tittelen « Utryddelse av polio, fred og helse» ( EFTA01087623 ).
Elleve dager senere, fredag 20. september, var Gates, Rød-Larsen og Jagland alle i Epsteins rekkehus i East 71st Street.
Prismålet. Arkitekten for etterretningsprosessen. Lederen av Nobelkomiteen. I samme rom. Elleve dager etter at det formelle Nobel-kvalifiserende forslaget var sendt inn til stiftelsen.
Epstein hadde skrevet til Larry Summers’ kone ni dager tidligere: (EFTA00971154)
«Gates, Terje Larsen og Jagland (leder av Nobels fredspriskomité og generalsekretær for Europa) er hjemme hos meg på fredag. Velkommen.» ( EFTA00971154 )
Åpenbar løgn og forvrengning
Kritikerne ler av påstanden om at Gates møtte Epstein for å rekruttere rike donorer til global helse. De peker på at Gates selv er en av verdens rikeste, med enorme nettverk – han trengte ikke en dømt sexforbryter som «formidler» for å møte andre milliardærer. Dette beskrives som en åpenbar løgn eller unnskyldning.
«Han visste, men fortsatte likevel». Epstein var allerede dømt i 2008. Kritikere spør hvorfor Gates fortsatte møtene i flere år (2011–2014) til tross for dette. De mener det er naivt eller usannsynlig at Gates ikke visste mer om Epsteins aktiviteter, spesielt gitt omfanget av rapporter og rykter på den tiden.
Gates’ påstand om at Epstein prøvde å utpresse ham med kunnskap om utenomekteskapelige affærer møter mye hån. Noen kaller det en bekvem unnskyldning som distraherer fra de virkelige spørsmålene. Andre spør hvorfor Epstein hadde slik informasjon i utgangspunktet.
Mange kritikere sier at hele prosessen er teater, at Gates’ forklaringer ikke henger på greip, og at de mektige fortsatt unngår reell gransking.
