oss 150 kroner!
Norge bør spørre seg hva vi har gjort.
Microsoft-grunnleggeren måtte svare på en rekke spørsmål om sitt forhold til Epstein under en høring foran «The House Oversight Committee» i Capitol Hill tirsdag. Bak lukkede dører innrømmet han at møtene med Epstein var en «alvorlig feilvurdering» – men hevdet samtidig at det var for å tiltrekke seg veldedige donorer til global helse.
La det synke inn. En av verdens mektigste menn forsvarte kontakten med Epstein med at det var godt for saken.
Norge har vært en av Gates’ viktigste partnere i denne «saken».
Siden 2005 har Norge bidratt med milliarder av kroner til GAVI, vaksinealliansen som Gates Foundation var med å grunnlegge. I 2017 lanserte statsminister Erna Solberg og Bill Gates selv CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovation – under World Economic Forum, med Norge som pådriver og Gates Foundation som sentral finansierer.
Gates har personlig rost Norges «imponerende lederskap innen global helse» og takket oss offentlig.
Men hva har vi egentlig kjøpt?
Forskning viser at Gates Foundation har bygget et omfattende påvirkningsapparat i Europa – inkludert direkte møter med statsministre, finansministre og utviklingsministre. I Norge har de mobilisert personlige relasjoner til regjeringstopper og finansiert sivilsamfunn for å sikre politisk støtte til sine initiativ.
Stiftelsen har også finansiert medier som The Guardian, Le Monde, Der Spiegel og BBC for å forme dekningen av global helse.
Spørsmålene Norge må stille:
– Hvor mye av norsk bistandspolitikk er formet av Gates’ agenda – og hvor mye er formet av norske demokratiske prosesser?
– Hvorfor har vi overlatt så stor innflytelse til en privat stiftelse som nå innrømmer at den var villig til å samarbeide med Epstein for å nå sine mål?
– Hva betyr det for offentlig tillit når global helse styres av uvalgte filantroper med tvilsom dømmekraft?
Gates’ «alvorlige feilvurdering» var ikke en personlig svakhet. Den var en logisk konsekvens av en modell der én manns vilje – og hans nettverk – kan overstyre etiske grenser i navnet til «det gode formålet».
Norge har vært en trofast partner i denne modellen. Kanskje på tide å spørre om det var lurt.
