oss 150 kroner!
Det vakte stor oppstandelse i mobilbransjen for noen år siden da USAs store nasjonale toksikologiske program (NTP) publiserte resultatene av et svært stort forsøk der et stort antall mus ble utsatt for mobilstråling over lang tid: Man påviste en klar sammenheng med økt krefthyppighet.
Tidligere i år kom svaret fra de forskerne som sitter fast i slike tanker som passer mobilbransjen bedre: To studier fra Japan og Sør-Korea der man «kopierte» NTP-studien – men designet om eksperimentet slik at sammenhengen ville bli borte. Ren svindel, altså, forkledd som vitenskap, spør du meg.
Nå har en forskertrio skrevet en knusende saklig kritikk av de japansk-koreanske studiene.
Artikkelen har de skrevet på vegne av en stiftelse av bransjeuavhengige forskere innen feltet – International Commission on the Biological Effects of Electromagnetic Fields.
Prof. Joel M. Moskowitz, Univ. of California – Berkeley, har laget et utdrag.
Artikkelens sammendrag og Moskowitz sin oppsummering får du her – på norsk. (Jeg har lagt til noen forklaringer [i klammer] og delt opp teksten i flere avsnitt for å bedre lesbarheten.)
Motstridende synspunkter om eksperimentell karsinogenese: en kommentar til design- og metodiske mangler ved oppfølgingsstudiene som skulle kvalitetsvurdere NTP-studien om radiofrekvent stråling
Melnick, R.L., Moskowitz, J.M., Héroux, P. et al. Conflicting views in experimental carcinogenesis: a commentary on design and methodological deficiencies in the follow-up validation studies on radiofrequency radiation. Environ Health 25, 66 (2026). https://doi.org/10.1186/s12940-026-01324-5
Artikkelens sammendrag
«Motstridende synspunkter om eksperimentell karsinogenese [utvikling av kreft] oppstår ofte på grunn av forskjeller i utformingen mellom de studiene som omtales. For vurderinger av karsinogenitet [evne til å framkalle kreft] foreskriver regulerende myndigheter, som US Food and Drug Administration (FDA), og mellomstatlige rådgivende organisasjoner, som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), at det skal brukes minst tre dosenivåer pluss kontrollgruppe ved trendanalyser, med den høyeste dosen så høy at den induserer en målbar toksisk [giftig] respons. I tillegg må det være et tilstrekkelig antall dyr per gruppe for at undersøkelsen skal ha tilstrekkelig styrke til at man kan oppdage en reell kreftfremkallende virkning. Avvik fra slike anbefalinger kan svekke tolkningen av studieresultatene.
Vi undersøker her to nyere studier om karsinogenitet fra Japan og Korea som ble utført etter den studien av karsinogenitet fra radiofrekvent bestråling (RFS) av forsøksdyr utført av The National Toxicology Program (NTP), og som gjorde positive funn [dvs. fant en positiv sammenheng].
Oppfølgingsstudiene fra Japan og Korea brukte færre dyr per gruppe, [bare] en enkelt gruppe som ble eksponert for RFS, og et lavere eksponeringsnivå [dvs. svakere stråling] enn NTP-studien. Mens NTP-studien avdekket at RFS hadde kreftfremkallende egenskaper, kom de japanske og koreanske studiene, som hadde redusert statistisk kraft sammenlignet med NTP-studien, ikke overraskende til konklusjoner som var i konflikt med den mer omfattende NTP-studien om helsevirkninger fra RFS.
Rent generelt bør karsinogenitetsstudier med svakere doser, færre eksponeringsgrupper og redusert statistisk styrke ikke brukes til å teste gyldigheten til mer robuste studier.»
Melnick, Moskowitz og Héroux og deres medforfattere skyter altså ned de to studiene utfra hvordan de er utformet. De viser at de ganske enkelt er for dårlig utformet til å ha noen gyldighet som motvekt mot den bedre utformede NTP-studien: Skal en studie motbevises, må kritikken basere seg på bedre undersøkelser, ikke dårligere. Dette er så opplagt at det kan enhver forstå. Man trenger ikke være kreftforsker eller rakettforsker.
Moskowitz supplerer sammendraget med sitt eget utdrag av kritikken, og viser at de japansk-koreanske studiene ikke bare er for dårlig utformet, men også trekker konklusjoner som går altfor langt i forhold til resultatene de fant og inneholder påstander som står helt ubegrunnet og framstår som rene bestillingsverk for å støtte stiftelsen ICNIRP. ICNIRP dominerer formingen av dagens grenseverdier, men begrenser seg til å anvise metoder som bare kan beskytte mot akutte oppvarmingsskader (som f.eks. fra mikrobølgeovner og plastsveisemaskiner):
Joel M. Moskowitz sitt utdrag
«Til tross for de mange begrensningene i studiedesignet deres, konkluderte forfatterne av de japansk-koreanske studiene at «det fins ikke noen reproduserbar mulighet for å fremkalle kreft hos rotter fra den type RF-stråling som kommer fra mobiltelefoner “, og at det ikke kan trekkes slutninger utfra alternativene til [den bransje- og WHO-nære stiftelsen] ICNIRPs ”anbefalte eksponeringsgrenser for RF-stråling, som er basert på oppvarmingsvirkninger“[3]. Disse uttalelsene gjenspeiler ideologisk støtte til ICNIRPs [bruk av] termiske mekanismer som eneste kriterium for uønskede virkninger og ICNIRPs gjentatte avvisninger av at NTP-karsinogenitetsstudiene (f.eks. [12]) er gyldige.
[Det japansk-koreanske] prosjektets hovedforsker er medlem av ICNIRP, og den rådgivende komiteen som hadde tilsyn og ga veiledning gjennom hele dette prosjektet var sterkt representert av nåværende og tidligere medlemmer av ICNIRP, noe som tyder på en sterk påvirkning fra ICNIRP i utformingen og tolkningen av disse studiene.
Avslutningsvis nevner [kritikken fra Melnick, R.L., Moskowitz, J.M., Héroux, P. m.fl.. ] de metodiske manglene på grunn av designvalgene i de japansk–koreanske studiene, spesielt at ved å begrense seg til en enkelt eksponeringsgruppe på 4 W/kg CDMA-modulert RFS fikk studien redusert statistisk styrke og at den har systematisk slagside i retning av nullresultater [dvs. ingen påviste skader] og dermed utelukket muligheten for å oppdage en positiv trend.
Følgelig kan disse funnene ikke brukes til på rimelig vis å tilbakevise de fagfellevurderte beleggene for toksisitet og karsinogenitet fra CDMA – og GSM-modulert RFS som ble funnet i NTP-studiene, og heller ikke til å styrke ICNIRPs termisk baserte eksponeringsgrenser.
Det er også viktig å merke seg at økningen i schwannomer og gliomer [to typer svulster] rapportert i eksperimentelle studier av RF-EMF er de samme tumortyper (gliom og vestibulært schwannom) som det er funnet økninger av i epidemiologiske studier der risikoen for hjernekreft var større blant storbrukere av mobiltelefoner [13].
Eksemplet beskrevet i denne kommentaren viser hvordan begrensende og avsporende eksperimentelle design og skjevheter som det er mulig å gjøre i tolkningen av resultater fra eksperimentelt framkalt kreft, kan føre til motstridende syn på helsevirkningene fra RFS.
Artikkelen kan hentes gratis her: https://link.springer.com/article/10.1186/s12940-026-01324-5»
(Engelsk versjon av dette utdraget finner du på https://www.saferemr.com/2026/07/ntp-cellphone-carcinogenicity-study.html)
Nå kommer det store spørsmålet: Hvilken av de to studiene – den japansk-koreanske studien eller kritikken av den – får mest omtale i media kloden rundt? Og hvorfor fortsetter ICNIRP å misjonere for oppvarmingsbaserte grenseverdier?
Einar Flydal, den 10. august 2026
PS. De to japanske og koreanske studiene finner du her:
Kim HS, Han KH, Kim YB, Jeon SB, Lee AK, Moon JI, Choi HD, Imaida K, Yokohira M, Kawabe M, Imai N, Wang J, Ahn YH. The International Collaborative Animal Study of The Carcinogenicity and Genotoxicity of Mobile Phone Radiofrequency Radiation: The Korean Study. Toxicol Sci. 2026 Jan 16:kfag001. doi: 10.1093/toxsci/kfag001.
Ahn YH, Imaida K, Kim YB, Han KH, Pack JK, Kim N, Jeon SB, Lee AK, Choi HD, Wang J, Kawabe M, Kim HS. An International Collaborative Animal Study of the Carcinogenicity of Mobile Phone Radiofrequency Radiation: Considerations for Preparation of a Global Project. Bioelectromagnetics. 2022 May;43(4):218-224. doi: 10.1002/bem.22407.
Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 10.08.2026
