oss 150 kroner!
Emne: Svar på forespørsel om Shada-saken – VG/Faktisk.no
Att: Therese Ridar, VG.
Kopi: Offentlig. Nedenstående vil bli lagt ut på min Facebook-side og kommunisert ut internasjonalt da det også vil bli oversatt til engelsk.
Det vises til din henvendelse av 26. mai.
Her følger mine bemerkninger:
1. Innledende bemerkninger.
Jeg er kritisk til premissene i den planlagte dokumentaren. Det virker som VG og Faktisk.no har konkludert på forhånd i tråd med politiets opprinnelige henleggelse, og nå bruker betydelige ressurser på å forsvare systemet fremfor å grave i de alvorlige, ubesvarte spørsmålene rundt Shadas død.
Uansett Shadas dødsårsak, endrer ikke det det mest fundamentale:
Hun døde som 16-åring mens hun var under statens og barnevernets fulle omsorgsansvar. Staten hadde fjernet henne fra foreldrene, plassert henne på en institusjon drevet av Stendi, og påtatt seg ansvaret for hennes sikkerhet, helse og velferd. Dette utløser klare rettslige forpliktelser.
2. Statens positive forpliktelser etter EMK artikkel 2 (rett til liv)
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at staten har positive forpliktelser til å beskytte livet til sårbare personer under dens omsorg.
Når staten overtar omsorgen for et barn, øker ansvaret betydelig. Dette inkluderer plikt til å iverksette rimelige tiltak for å beskytte mot reelle trusler mot livet, og plikt til en effektiv, uavhengig, grundig og upartisk etterforskning ved uventet død under statlig omsorg – uavhengig av om dødsfallet klassifiseres som selvmord.
I Haugen v. Norway (15. oktober 2024) ble Norge dømt for brudd på både artikkel 2 og artikkel 13 nettopp i en selvmordssak. Domstolen slo fast at staten ikke hadde gjort tilstrekkelige tiltak for å beskytte en innsatt med kjent høy selvmordsrisiko, og at det manglet et effektivt nasjonalt rettsmiddel. Domstolen understreker i avsnitt 132:
«The Court reiterates that the first sentence of Article 2, which ranks as one of the most fundamental provisions in the Convention and also enshrinesnone of the basic values of the democratic societies making up the Council of Europe, requires the State not only to refrain from the «intentional» taking of life, but also to take appropriate steps to safeguard the lives of those within its jurisdiction».
Et barn i barnevernets institusjon er enda mer sårbar enn hva en innsatt i fengsel er. Staten har følgelig et forsterket ansvar.
Samme prinsipper er tidligere slått fast i Nencheva and Others v. Bulgarian(2013) om dødsfall av barn i institusjonell omsorg og Centre for Legal Resources on behalf of Valentin Câmpeanu v. Romania (2014).
Etter Monika Sviglinsias død i 2011 ble det etablert et klart prinsipp:
Mistenkelige eller unaturlige dødsfall hos barn og unge skal etterforskes på en helt annen måte. Dette ble løftet inn i Stortinget etter at politiet i Bergen hadde fått kraftig kritikk for manglende etterforskning.
I Shada-saken er dette prinsippet brutt på nesten alle punkter.
Politimesteren i Bergen ble i sin tid avsatt etter Monika-saken – men senere forfremmet. Dette illustrerer et system der ansvarliggjøring uteblir.
3. De konkrete uoverensstemmelsene – fysiske og medisinske bevis
I Shada Yehya Al-Bargoutis tilfelle (død 12. august 2019, 16 år gammel, på Stendi-institusjonen i Nordvikveien 43, Hundvåg, Stavanger) foreligger det en rekke faktiske og rettslige uoverensstemmelser som aldri har blitt tilstrekkelig forklart:
En uavhengig teknisk og medisinsk analyse av tilgjengelige politidokumenter, åstedsbilder og obduksjonsmateriale konkluderer med at sannsynligheten for drap iscenesatt som selvmord er overhengende.
De sterkeste bevisene mot selvmordsteorien til politiet, VG og de såkalte ekspertene som VG sier å ha vært i kontakt med:
1. Gardinstangen: IKEA Rumba (tynneste modell, Ø13 mm) har produsentens maksbelastning på kun 10–12 kg. Shada veide ca. 65 kg. Kraften fra kroppsvekten (F = 65 × 9,81 = 637,6 N) overstiger materialets flytegrense umiddelbart. Beregninger viser fullstendig svikt innen 1–2 sekunder – stangen ville bøyd seg permanent eller knakket. Åstedsbildene viser imidlertid en helt rett, ubøyd stang med ladekabelen fortsatt hengende pent ned. Dette er fysisk umulig dersom en levende person på 65 kg hadde hengt seg. Hengingen må ha blitt iscenesatt etter at Shada allerede var død.
2. Ligaturmerker: To parallelle, horisontale og bleke ligaturmerker rundt halsen uten vitale tegn (ingen rødhet, hevelse eller petechier). Dette er karakteristisk for post mortem-påføring, ikke levende henging.
3. Ytre skader som ikke kan forklares med henging: Tydelig stump traume på panne/tinning (slag), svart øye, stort sår i bakhodet oppdaget ved vasking av liket, og genital blødning. Disse skadene er dokumentert på politibilder, men ikke nevnt eller forklart i den offisielle obduksjonsrapporten.
4. Blodspor på sengen: Betydelige blodspor på det hvite lakenet – uvanlig mye blod for en ren henging. Blodfordelingen tyder på at Shada blødde mens hun fortsatt var i live, ikke på det stedet hun skulle ha hengt seg.
5. Ligaturmerkets farge: Merket har ikke den røde, vitale fargen man forventer ved levende henging – det tyder på at det ble påført etter døden.
6. Tidligere voldtektsanklage: I desember 2017 fortalte Shada til helsesøster at hun hadde blitt voldtatt av en mannlig tilsynsvakt på institusjonen («Jarle»). Hun beskrev hendelsen detaljert. Helsesøster noterte det, men saken ble ikke fulgt opp skikkelig av politiet eller barnevernet. Shada forklarte også at hun fra 14 års alder ble tvunget til sex med fremmede menn på barnevernsinstitusjonen.
7. Vilje til å leve: Shada hadde rømt hjem til foreldrene 15–20 ganger, ønsket å flytte hjem når hun ble 17 år (august 2020), og hadde klare planer for fremtiden. Hun investerte i high-end sminke verdt 25 000–40 000 kroner – en sum et barnehjemsbarn ikke hadde mulighet til å dekke selv.
8. Habiletetsproblemer: Det er tunge påstander om at politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt har personlig dekket over saken. Riksadvokat Jørn Maurud har ikke grepet inn til tross for klare habilitetsproblemer. Det er ikke betryggende at politiet i Stavanger etterforsker seg selv.
9. Manglende dokumentasjon: Ingen AMK-utrykning ble dokumentert, og det finnes et tilbakeholdt lydopptak fra nøyaktig tidspunkt for dødsfallet.
10. Obduksjonsrapportens svakheter: Obduksjonslegen konkluderte med «antatt henging» og at det ikke var funn som tilsa at det ikke var selvdrap. Dette står i sterk kontrast til de visuelle bevisene. Dødsattesten inneholder alvorlige mangler og motstridende opplysninger, og ble avvist av palestinske myndigheter.
11. Oppsummert: Det er skremmende at en av Norges største medier ikke setter seg bedre inn i denne jussen og disse konkrete bevisene før man går ut med en stor «dokumentar» som konkluderer på forhånd og retter søkelyset mot kritikerne istedenfor mot statens ansvar.
4. Korreksjon til opplysninger om meg
Det stemmer at jeg, på oppfordring, besøkte Shadas foreldre kort tid etter at hun ble funnet død i 2019. Jeg var også på gravplassen hennes. Dette skjedde kort tid etter at Norge ble dømt i storkammerdommen Strand Lobben and Others v. Norway (Grand Chamber, 10. september 2019).
Teksten dere siterer har jeg skrevet, men ikke på Stoppbarnevernet.com. Jeg ber dere derfor korrigere attribusjonen slik at det fremkommer riktig hvor og i hvilken sammenheng teksten ble publisert.
5. VG har ingen grunn til å være stolt av tidligere meritter
VG har en lang rekke saker der justismord har forekommet, og der avisen har sviktet sitt samfunnsoppdrag. Som jeg skrev på Facebook 22. oktober 2022:
«At Steiro aldri lærer!
For lite, for sent skriver Gard Steiro på sin leder i VG i går og henviser til hvordan pressen har sviktet sitt samfunnsoppdrag i Viggo Kristiansen-saken. […]
Om sin egen rolle skriver han:
«Dermed gjorde vi ikke jobben vår. Jeg var blant dem».
Denne saken om Shada fremstår som en fortsettelse av det samme mønsteret: å renvaske staten og barnevernet mens dere angriper kritikerne, istedenfor å kreve åpenhet rundt et barns død i offentlig omsorg, svikter dere på nytt deres samfunnsoppdrag.
Jeg møter gjerne Gard Steiro til åpen debatt om de juridiske sidene ved denne saken. Når VG velger side og konkluderer i strid med den alminneligenrettsfølelsen til veldig mange, så må VG også tåle motstand.
6. Pressens ansvar – VG kan komme i ansvar
Hvis VG og Faktisk.no nå konkluderer ensidig med selvmord og avfeier kritikerne, uten å ta hensyn til de mange uoverensstemmelsene som er påpekt (fysiske umuligheter ved henging, skader som tyder på vold, genital blødning som indisium på seksuell vold, tidligere voldtektsanklage som ble dekket over, motstridende obduksjons- og åstedsrapporter, habilitetsproblemer blant sentrale aktører, manglende Kripos-involvering osv.), påtar også mediene seg et stort ansvar.
Dere risikerer å bidra til å dysse ned en sak som handler om et barns død i offentlig omsorg, og dermed ytterligere undergrave tilliten til både staten, barnevernet og norsk journalistikk.
Tusenvis av mennesker har engasjert seg i Shada-saken, og den har vært løftet inn på Stortinget der barne- og familieministeren sto som et levende spørsmålstegn da hun ble spurt ut om saken.
At VG i denne situasjonen fremstår som et mikrofonstativ for de som potesielt krenker, vil åpenbart ikke gagne avisen eller dens eier Schibsted på sikt.
Jeg står for det jeg tidligere har skrevet: Saken må belyses grundig, også med internasjonalt innsyn dersom norske myndigheter ikke gjennomfører en troverdig og uavhengig gjennomgang. Rettferdighet tåler ikke taushet rundt et barns død i offentlig omsorg.
Bergen, den 28.05.26
Marius Reikerås
