Har det vært en brutal fornorskning av samene i Norge?

23. mai 2026

støre i sametinget — Sametingspresident Silje Karine Muotka tok imot statsministeren. Foto: Anne Kristin Hjukse / Statsministerens kontor.

Svein Lund har i mange tiår, sammen med Norske Samers riksforbund (NSR), hevdet og hevdet og hevdet, at det har vært en brutal fornorskning av samene i Norge. Det har han fått svært mange, særlig sørpå i Norge, til å tro på. Dette faktum prøver han å sno seg unna i sitt svarinnlegg til meg, ved å skrive at «Det er ingen som har hevda at fornorskingspolitikken betydde ei fysisk utrydding av samane.» Det har verken jeg aller andre sagt eller skrevet at Svein Lund har hevdet, men faktum er at Svein Lund, om og om og om igjen, har spredd usannheten om at det har vært en brutal fornorskning.

Hammerfest 22. mai 2026.

I boka «Samer og samepolitikk. Bok nr. 3» som jeg nylig har fått ugitt, har jeg et eget kapittel under overskriften «Var fornorskningspolitikken hovedårsaken til fornorskningen?». Der kommer jeg utførlig inn på dette. Kapitlet er på over 20 sider. Jeg avslutter kapitlet slik: «Årsaken til den språklige fornorskningsprosessen – overgangen fra samisk tale til norsk tale – kan listes opp på denne måten (i uprioritert rekkefølge).

Påvirkning fra de norsktalende som etterhvert ble i dominerende overtall. Dess større overtall, desto sterkere påvirkning.

2. Blandingsekteskap.

3. Skolepolitikken/fornorskningspolitikken.

4. Integreringen av de samisktalende gjennom moderne skolevesen, helsevesen og utbygging av kommunikasjonene, særlig etter 1950.

5. Moderniseringen av Norge, særlig etter 2. verdenskrig.

Min konklusjon er at det er blitt og blir lagt alt for stor vekt på fornorskningspolitikken/skolepolitikken som forklaring til at det samiske språket har forsvunnet i mesteparten av Troms og Finnmark og i det øvrige Norge.

Summen av språkpåvirkningene fra de norsktalende som de samisktalende til daglig omgikk og omgås med, det stadig økende antallet blandingsekteskaper og moderniseringen i Norge, særlig etter 1945 og behovet for å mestre majoritetsspråket, betydde nok adskillig mer».

Dette er en helt annen fortelling enn den som Svein Lund har spredd i sin samepolitisk, motiverte propaganda, til støtte for NSR sin historiefortelling. Hvorfor Svein Lund til de grader har annammet NSR sin historiefortelling på dette området, er sannelig et mysterium.

Jeg vokste opp på den tiden da fornorskningen (overgangen fra norsk til samisk tale) var som sterkest i et område av landet, hvor denne overgangen var blant de sterkeste. Jeg er et tidsvitne fra den tiden. Men Svein Lund vet som vanlig best også når det gjelder dette, på tross av at han er oppvokst sørpå i Norge. Han hevder at foreldrene og besteforeldrene sluttet å snakke samisk til sine barn og barnebarn fordi at de ble presset til dette. Jeg som vokste opp i dette miljøet hørte eller opplevde aldri at det dreide seg om et press. Jeg opplevde dette som frivillig valgt fra de voksne sin side. Da jeg spurte min mor om hvorfor vi barna ikke ble lært å snakke samisk, svarte hun «Det var ikke fremtidsrettet».

Det Svein Lund har bedrevet, er på skammelig vis, å fremstille disse menneskene som noen stakkarer som ikke var i stand til å gjøre voksne, selvstendige valg for sine barn i det som de mente var til deres beste. Det gjør han også i det innlegget som jeg kommenterer her. Å stakkarsliggjøre de døde er som kjent en billig øvelse.

En av de aller største forsømmelsene til den samfunnsfaglige avdelingen ved UiT er at de unnlot å gjennomføre en større spørreundersøkelse blant de samisktalende i Troms og i Finnmark om hva som var den psykologiske beveggrunnen til at de unnlot å lære sine barn og barnebarn å snakke samisk. Nå er de borte og kan ikke spørres. Denne forsømmelsen har overlatt spørsmålet om fornorskningen (overgang fra samisk til norsk tale) av samene, til spekulasjoner og til den samepolitisk, motiverte vulgærpropagandaen til NSR og co (Svein Lund medregnet her).

Her er det på sin plass å opplyse om at jeg har gått igjennom folketellingen fra 1920 for Loppa kommune, person for person, og tatt med resultatet i boka, av det jeg fant i denne undersøkelsen. Mange av de som ble talt opp den gangen, levde da jeg var barn og ungdom, og som jeg derfor kjente. Jeg kunne ikke finne noen feilkategorisering når de gjaldt disse. Dette er nødvendig å opplyse om for Svein Lund fremstiller opplysningene i disse folketellingene som uetterrettelige.

Svein Lund prøver å bagatellisere det faktum at antallet samer vokste med over 40% i Troms i perioden 1945 til og med 1930 og i Finnmark med 70% i samme periode. Dette gjør han ved å vise til at antallet norske/norsktalende økte ennå mer(!). Dette forsøket på bortforklaring er patetisk. Det er også på sin plass å opplyse om at i store deler av denne perioden talte SSB opp både de som var samisktalende og de som var av samisk avstamming. Årsaken til at dette ga forskjellige tall, drøfter jeg i boka. Svein Lund har enten ikke lest det som jeg skriver om dette eller så underslår han dette bevisst.

I boka har jeg et kapittel under tittelen «Befolkningsutviklingen i Troms og i Finnmark for perioden 1567 – 1930, belyst utfra offentlig statistikk»

Der belyser jeg denne utviklingen. Den viser at det var en så stor befolkningsvekts av både norske, samer og kvener i Troms og i Finnmark på den tiden at dette umulig kan tilskrives et fødselsoverskudd ene og alene.

I flere av SSB sine folketellingen er det også registrert hvor vedkommende var født. Denne registreringen forteller at det var en betydelig innvandring til Troms og til Finnmark fra de sørligere delene av Norge og fra Finland og svensk side av Tornedalen. Dette er forklaringen til at de som i varierende grad er av samisk avstamming, finner at deres slekts-grener forsvinner inn i Finland og Sverige. Mine slekts-grener på morssiden av min slekt, forsvinner for eksempel i stor grad inn i dette området. Jeg er av både norsk-, samisk- og finsk avstamming. Dette viser både min anetavle og min MyHeritage – DNA-test. På tross av dette pukker overkikkadoren Svein Lund på at jeg er en same som har valgt dette vekk. Han skriver faktisk det. Han vet best også når det kommer til dette.

Det har oppigjennom tidene vært et omfattende samvær mellom de forskjellige språkgruppene/etnisitetene. Dette både under og over dyna. Jeg er, som en stor del av befolkningen i Troms og i Finnmark, et resultat av et slikt samvær. Resultatet av dette samværet vier SSB oppmerksomhet i sine folketellinger i ovenfor nevnte periode. SSB registrerte også hvem som var «blandete». Resultatene av denne registreringen vier jeg oppmerksomhet i boka. Registreringen viser et omfattende samvær både over og under dyna.

Jeg velger til slutt å ta med en graf fra boka som jeg har laget, som viser antallet «rene norske», «rene samiske», «rene kvenske» og «blandete» i Finnmark når, fra SSB sin folketelling i 1930.

Antallet «blandete» i Finnmark var i 1930 større eller adskillig større enn antallet «rene» samer eller «rene» kvener som var bosatt i fylket, m.a.o. en effekt av utstrakt samgifte over språk og etnisitetsgrensene.