oss 150 kroner!
I et debattinnlegg i steigan.no den 25. mai 2026 holder Svein Lund fast ved den samepolitisk motiverte doktrinen om at det har vært en brutal fornorskning av samene i Norge.
I et forsøk på å bevise dette, trekker han frem uttalelser fra 1700-tallet og begynnelsen av 1900-tallet!
Uansett uttalelser fra den tiden så er det slik at folketellingene til SSB, fra 1845 til og med 1930, viser en økning av antallet samer i Troms og i Finnmark, på 40% i Troms og på 70% i Finnmark. Det ble registrert en økning av antallet samer i dette området, uansett om SSB-registrerte hvem som var en same med utgangspunkt i språk eller med utgangspunkt i avstamming.
Årsaken til at SSB kom fram til noe forskjellig antall samer, alt etter om de ble registrert som samer med utgangspunkt i språk eller med utgangspunkt i avstamming, drøfter jeg i boka «Samer og samepolitikk Bok nr.3» som er utgangspunktet for denne debatten.
Fornorskningsmålsettingen av samene var altså mislykket i denne perioden. De samisktalende foreldrene fortsatte å lære sine barn å snakke samisk.
Professor Jens Andreas Friis (1821–1896), arbeidet i storparten av sitt yrkesaktive liv med samerelaterte spørsmål. Han var i sin tid en sentral bidragsyter til debatten rundt de samerelaterte spørsmålstillingene. Han blir sett på som en «samenes venn». Om fornorskningsspørsmålet skriver han at:
«Om man satte en skolelærer i hver gamme, ikke bare en kort skoletid, men gjennom hele året, så ville det ikke kunne utrettes mye med mindre man da antar at samebarn har langt lettere for å tilegne seg et fremmedspråk enn andre barn som har duelige språklærere».
Og jeg vil tilføye: Skoleåret fram til 1860, var på to til fire uker i året og fram til etter siste verdenskrig på 12 uker i året. Friis hevdet – som en kan se – at det ikke en gang ville hjelpe om skoleåret ble på 52 uker. Svein Lund har den stikk motsatte fortelling om konsekvensene av denne skolegangen.
Skolepolitikken var den samme for Indre-Finnmark som for resten av landet, men der ble det samiske språket bevart. Lund har ingen forklaring på hva som er årsaken til dette.
Svein Lund holder fast ved at overgangen fra samisk tale til norsk tale skjedde ved tvang. Det har han ingen dokumentasjon på er tilfelle. Han omtaler overgangen som «frivillig tvang». I en slik dobbeltleddet uttalelse legges alltid hovedvekten på det siste leddet.
Overgangen fra samisk tale til norsk tale var så total i storparten av Nord-Troms og Finnmark at den kan betegnes som monolittisk. Til og med den samepolitiske høvdingen Per Fokstad (1890–1973) som var lærer og bodde i Tana i Øst-Finnmark, unnlot å lære sine barn å snakke samisk. Var også han utsatt for denne, påståtte frivillige tvangen? Fokstad var ikke den eneste av de samepolitiske lederne som unnlot å lære sine barn å snakke samisk.
I sitt svarinnlegg til meg er det ikke langt unna at Svein Lund hevder at de samisktalende som unnlot å lære sine barn å snakke samisk, gjorde det fordi at de var i den psykologiske tilstanden som blir omtalt som Stockholmsyndromet.
Med dette avslutter jeg min debatt med Svein Lund om fornorskingen av samene i Norge.
Jeg skriver utførlig om dette i ovenfor nevnte bok. Den som ønsker å vite mer om mine synspunkter og opplysninger rundt temaet, anbefaler jeg å lese boka.
Hammerfest 25.5.2026
Flere artikler om samiske spørsmål se her.
