oss 150 kroner!
Kina rangerer først i antall vitenskapelige artikler publisert i verdens fremste tidsskrifter. Dette kunne vi slå fast allerede i 2024. Og den tendensen bare fortsetter to år etter. På områder der USA har vært ledende har nå Kina tatt over. Dette gjelder stort sett alle fag. USA har fortsatt høyere gjennomsnittlig sitering per dokument på mange felt. Men når det gjelder mengden av publisert forskning har Kina stilt USA i skyggen.
Dette er ikke kinesisk propaganda eller tendensiøst fra vår side. Det er harde tall fra Scimago Journal & Country Rank, som har den mest komplette og dokumenterte oversikten som er tilgjengelig.
Vi viser tall for nyere år (ca. 2023–2025) der tilgjengelig, pluss noen historiske for kontekst. Tallene inkluderer alle typer dokumenter. Her er et sammendrag av tallene fra Scimago:
Sammendragstabell (ca. nyere data, rundt 2023–2025)
| Fagområde (Subject Area) | USA (ca. siste år) | Kina (ca. siste år) | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Agricultural and Biological Sciences | 42,000–44,000 | 94,000–123,000 | Kina leder klart i nyere år. |
| Biochemistry, Genetics and Molecular Biology | 84,000–86,000 | 121,000–158,000 | Kina har overtatt ledelsen. |
| Business, Management and Accounting | 17,000–19,000 | 17,000–24,000 | Nokså jevnt, Kina vokser. |
| Earth and Planetary Sciences | 31,000–33,000 | 65,000–72,000 | Kina dominerer nyere output. |
| Physics and Astronomy | 53,000–62,000 | 170,000–191,000 | Sterk kinesisk dominans. |
| Totalt (alle fag) | 747,000–755,000 | 1,090,000–1,350,000 |
Vi ser at Kina nå nærmer seg et publiseringsnivå som er dobbelt så stort som USA.
Men det alvorligste sett fra USAs side er at Kina dominerer så kraftig innen de harde realfagene, de som har mest å si for teknologisk og økonomisk utvikling.
Romforskning
Som det går fram av tabellen har Kina tatt en dominerende posisjon innen noe som var USAs paradedisiplin, nemlig Earth and Planetary Sciences.
Her har Kina gjort betydelige framskritt, både gjennom en kraftig økning i publikasjoner og gjennom ambisiøse romfarts- og havboreprosjekter. Her er noen konkrete, nyere eksempler hentet fra nettsøk ved hjelp av Grok der vi har kontrollert kildene:
1. Måneforskning – Chang’e-programmet (spesielt Chang’e-6)
- Chang’e-6 (2024): Første noensinne prøveinnsamling fra Månens bakside (South Pole-Aitken-bassenget). Misjonen returnerte ca. 1,935 kg med prøver.
- Avslørte vulkanisk aktivitet på baksiden for ca. 2,8 milliarder og 4,2 milliarder år siden (langvarig vulkanisme).
- Nye innsikter i Månens asymmetri mellom for- og bakside, magnetfelt-historie, vanninnhold (tørrere på baksiden) og geokjemiske forskjeller.
- Prøvene bidrar til bedre forståelse av Månens opprinnelse og evolusjon.
- 2. Mars-forskning – Tianwen-1 og Zhurong-roveren (2021–)
- Kina ble tredje nasjon (etter USA og tidligere Sovjet) som landet mykt på Mars og opererte en rover.
- Zhurong-roveren fant bevis for tidligere væskevann-aktivitet (inkludert saline vannrester, hydratiserte mineraler og mulige gamle havsignaler) på Utopia Planitia – nyere enn tidligere antatt i noen tilfeller.
- Orbiteren ga høyoppløselige bilder, data om geologi, magnetfelt og atmosfære. Misjonen har gitt nye innsikter i Mars’ klimahistorie og habitabilitet. english.gov.cn
- Fremtidsplaner: Tianwen-3 (Mars sample return, planlagt ~2028) og Tianwen-4 (Jupiter-systemet).
3. Dyp havboring og mantelen – Mengxiang-skipet
- Mengxiang («Dream»), et av verdens mest avanserte vitenskapelige borefartøy (kommisjonert 2024), kan bore opptil 11 km under havbunnen.
- Mål: Nå Moho-diskontinuiteten (grensen mellom skorpe og mantel) og hente de første direkte prøvene fra mantelen. Dette vil gi ny kunnskap om plate tektonikk, jordens indre, vulkanisme og klima.
- Kina tar ledelsen i internasjonal vitenskapelig havboring mens andre prosjekter har utfordringer. Første ekspedisjoner starter snart.
4. Andre områder
- Tibet-platået og geofysikk: Omfattende studier av platåets oppbygging, uplift-historie (flere faser), tektonikk og klimapåvirkning via seismikk, sedimentkjerner og modellering. Langtidsrekorder (f.eks. fra Zoige Basin) viser klimaendringer over millioner av år. science.org
- Sterk vekst i publikasjonsvolum innen geologi, geofysikk, oseanografi og planetarisk vitenskap (som vist i Scimago-data tidligere).
- Satellittbasert Earth observation (FY-serien, Gaofen) for miljø-, klima- og katastrofemonitorering.
Kina investerer tungt i både romfart (CNSA) og jordvitenskap (Chinese Academy of Sciences), med fokus på habitabilitet, ressurser og dyp jordprosesser. Mange resultater publiseres i tidsskrifter som Science China Earth Sciences og Nature-familien.
Unik posisjon og avgjørende vendepunkt
I en artikkel i The Conversation som også er gjengitt i Asia Times formidlet Caroline Wagner resultatet av sin granskning at Kinas, USAs og Europas posisjon innenfor vitenskapelig forskning av høy kvalitet. Wagner forsker innen vitenskap og teknologi og dets forhold til politikk, samfunn og innovasjon, med særlig vekt på internasjonalt samarbeid.
Hun skrev blant annet:
Med minst en måte å måle det på er Kina nå verdensledende når det gjelder å produsere vitenskap av høy kvalitet . Forskningen min viser at kinesiske forskere nå publiserer en større del av de 1% mest siterte vitenskapelige artikler globalt enn forskere fra noe annet land.
Dette var i 2023. Våre tall over viser at tendensen bare er styrket.
Caroline Wagner skriver videre:
Vår forskning fant også at kinesisk forskning var overraskende ny og kreativ – og ikke bare kopierte vestlige forskere. For å måle dette, så vi på blandingen av disipliner referert til i vitenskapelige artikler. Jo mer mangfoldig og variert den refererte forskningen var i en enkelt artikkel, desto mer tverrfaglig og nyskapende vurderte vi arbeidet. Vi fant ut at kinesisk forskning var like innovativ som andre land med beste resultater.
Til sammen antyder disse tiltakene at Kina nå ikke lenger er en imitator eller produsent av kun lavkvalitetsvitenskap. Kina er nå en vitenskapelig makt på linje med USA og Europa, både i kvantitet og kvalitet.
Det eneste vi har å innvende er at Europa ikke lenger er noe sammenlikningsgrunnlag. Europa driver økonomisk, politisk og vitenskapelig sjølmord og egendestruksjon, så «den gamle verden» er ikke lenger noen målestokk.
Kina dominerer patentvolum
Kina dominerer globalt i patentvolum ifølge WIPO (World Intellectual Property Organization). Her er en oppdatert oversikt basert på de nyeste tallene fra World Intellectual Property Indicators 2025 (data for 2024).
Patent-søknader (applications) – 2024
- Globalt totalt: Ca. 3,7 millioner patent-søknader (+4,9% fra 2023). wipo.int
- Kina (CNIPA): 1,8 millioner søknader (ca. 49,1% av verdens total). Økning på 9% fra 2023. Mer enn tre ganger så mange som USA.
- USA (USPTO): 603.194 søknader (nr. 2).
- Andre topp-land: Japan (~307k), Sør-Korea (~246k), EPO (~199k).
Topp 5 kontorer utgjorde 85,5% av alle globale søknader. Kinas andel har steget fra ~35% i 2014 til nesten halvparten i 2024.
Utstedte patenter (grants) – 2024
- Kina: Over 1 million utstedte patenter (sterk vekst, +~124.000 fra 2023).
- USA: ~320.000 (nr. 2).
- Kina utstedte mer enn tre ganger så mange som USA.
Se full rapport og detaljerte tabeller på WIPO World Intellectual Property Indicators eller deres statistikk-database.
