oss 150 kroner!
Denne uka fikk alle fastleger et brev fra Helfo. Budskapet: Dokumenter at helsehjelpen du gir, er «medisinsk nødvendig».
Fastlege Mozzie Marvati kommenterer dette brevet i Aftenposten og skriver:
«Jeg ble ikke lege for å være en glorifisert saksbehandler. Jeg ble lege for å hjelpe mennesker. Men etter det siste brevet fra Helfo er beskjeden klar: Staten stoler ikke på mitt medisinske skjønn. De vil ha bevis for at jobben min er «nødvendig» etter deres snevre, økonomiske definisjon. Og hvis jeg ikke kan levere det? Tap av lisens. Bøter i millionklassen og hengt ut som en kriminell».
Siri Hermo kommenterer:
Dette brevet fra Helfo er ikke bare et resultat av norsk byråkrati, men et direkte utslag av at helsetjenester i økende grad behandles som en økonomisk tjeneste innenfor det indre markedet i EØS.
Er legestanden i Norge klar over at deres faglige autonomi i praksis er i ferd med å bli ofret for å tilfredsstille kravene til et sømløst EØS-marked for helsetjenester?
Jeg tror de er like uvitende over hvor inngripende EØS er, som majoriteten i Norge er…
De fleste leger oppfatter nok dette som et særnorsk fenomen – en slags «overbyråkratisering» eller et kontrollbehov fra norske politikere og Helfo-byråkrater.
De ser ikke at byråkratiet bare er verktøyet som utfører de juridiske ordrene fra EØS-avtalen.
Legestanden overser tre kritiske punkter hvor deres hverdag er i ferd med å bli svelget av EØS-jussen:
Legen som saksbehandler for det indre markedet
Når en lege i Norge skriver en henvisning eller vurderer «nødvendighet», utløser det rettigheter i hele EØS-området.
Gjennom Pasientrettighetsdirektivet er den norske fastlegen i praksis blitt en saksbehandler for hele EUs helsemarked.
Hvis en norsk lege er «for raus» med hva som er nødvendig, må den norske staten betale regningen til en privat klinikk i Spania eller Tyskland.
Ved å koble den norske fastlegens henvisningsblokk direkte til bankkontoen i utlandet, har man gjort legens faglige skjønn til et økonomisk sikkerhetsproblem for staten.
Staten stoler ikke på legen lenger fordi legens skjønn har fått en internasjonal prislapp.
Helfo-brevet er et bevis på at EØS-avtalen har gjort fastlegekontoret om til et tollsted for helsekroner.
Legen tror de skriver en henvisning; staten ser en eksport av kapital.
Helfo-brevet er statens forsøk på å stramme inn denne «lekkasjen» ved å kvele legens skjønn med dokumentasjonskrav. Helfo-brevet om å dokumentere «medisinsk nødvendighet» er altså statens desperate forsøk på å installere en nødbrems.
Standardisering fjerner autonomi
I EUs logikk skal en tjeneste være lik uansett hvor den utføres.
For at helsetjenester skal kunne flyte fritt over grensene, må de standardiseres.
Legens unike skjønn – det at man kjenner pasienten og ser hele mennesket – er umulig å standardisere.
Derfor må det erstattes av objektive «kodinger» og firkantede definisjoner av nødvendighet som passer inn i et europeisk datasystem.
Helse som «økonomisk aktivitet»
Dette er det største sjokket som venter legestanden.
I EØS-retten blir helsetjenester i stadig større grad definert som økonomisk aktivitet.
Dette betyr at norske fastleger og sykehus i teorien konkurrerer med kommersielle giganter fra Europa.
For at staten skal få lov til å gi penger til de offentlige legene (fastlegeordningen), må de bevise at pengene går til strengt definerte lovpålagte oppgaver, ellers kan det dømmes som ulovlig statsstøtte eller konkurransevridning.
Legene føler at de mister tid til pasientene, men de forstår ikke at de er i ferd med å bli gjort om til kontrollører for en forsikringsmodell diktert av EUs indre marked.
De kjemper mot «skjemaer», men den egentlige motstanderen er en rettsutvikling som har gjort helse fra et nasjonalt fellesgode til en grensekryssende handelsvare.
Akkurat som strømkunden i Midt-Norge tror de har en «norsk» strømavtale, tror den norske legen at de jobber i et «norsk» helsevesen.
Begge tar feil; de er begge fanget i EØS-maskineriet.
Fastlegens medisinske skjønn er en trussel mot det strømlinjeformede, byråkratiske kontrollsystemet som kreves i et indre marked.
Helfo-brevet er et bevis på at juss og økonomi fra EØS-avtalen nå overstyrer legestanden for å sikre at helsetjenesten fungerer som en forutsigbar post på et budsjett, fremfor et menneskelig møte.
Det som ser ut som lokal saksbehandling, er i virkeligheten implementering av europeisk markedslogikk.
Siri Hermo
