oss 150 kroner!
I november i fjor ble vi kontaktet av en forelder med barn i en ungdomsskole i Oslo-regionen som fortalte oss om en sak jeg fant ganske interessant. Jeg skal redegjøre for saken og jeg skal prøve å komme med min fortolkning av saken i et kontemporært samfunnsperspektiv som vil basere seg i særdeleshet på de siste 5-6 års opplevelser av Norge og hvor vi har kommet.
Av Terje Hansen
10. april 2026
Forelderen hadde kontaktet en naturfaglærer, la oss kalle læreren for «Arvid», på denne skolen og gitt ham 3 påstander som han rett og slett ba om å få motbevist. Dette er jo en interessant tilnærming, av flere årsaker. Etter samtale med forelderen jeg senere hadde, mistenker jeg at han reelt sett tenker eller frykter at påstandene kunne være sanne, men uansett er konseptet å legge frem påstander og regelrett be om å få dem motbevist (med reelle saklige argumenter) en metode som er svært redelig, god og viktig, men som likevel nesten er helt avskaffet i Norge i dag. Selv ikke innen et naturfagmiljø med lærere er dette en stueren tilnærming.
Det som dernest er litt overraskende med saken er at læreren Arvid faktisk gjorde en innsats for å etterkomme forelderens etterspørring; altså å prøve å imøtegå påstandene med faglige argumenter, rettere sagt, han prøvde å innhente faglige argumenter fra en faglig instans. Han sendte denne henvendelsen til FHI, altså fagorganet for akkurat slike spørsmål:
I en innstilling man kanskje kan kalle litt naiv har nok læreren tenkt at her ville skolen og naturfagmiljøet finne det interessant med en faglig diskusjon over et utrolig tidsaktuelt tema, hvor spørsmål og påstander fra en forelder regelrett ber om å bli faglig konfrontert, med argumenter. Men så logisk er nok ikke det norske samfunnet i dag. Ei heller akademiske miljøer. Vi i Foreningen Lov og Helse vet jo hvordan dette henger sammen, og har lang erfaring med at vaksinespørsmål for flertallet i Norge er over i noe som bør kalles nærmest ren religion (og med det meste av religionssystemer stiller man jo ikke spørsmål) men vi skal ikke kritisere eller hovere overfor læreren Arvid, for innstillingen er glimrende og prisverdig. Arvid har nok (med en liten dose naivitet) tenkt at dette ville generere fruktbare diskusjoner og vekke interesse osv. Noe han burde hatt rett i.
Vi kom for øvrig etter hvert i kontakt med læreren Arvid, og etter litt om og men kom vi også i kontakt med skolen, samt den av de andre naturfaglærerne som ser ut til å ha reagert sterkest på at noen kunne stille slike spørsmål som her ble stilt. Det kommer vi tilbake til i neste del.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
