oss 150 kroner!
Sikkerhetskonferansen i München avsluttes i dag og ikke overraskende fremmet Brussel-nomenklaturen og dens tilhørende apparatsjiker og medieomtale krigshysteri. Hensikten med dette er å få den ukrainske konflikten til å føles eksistensiell for europeere, slik at de blir tvunget til å gi avkall på sine minkende eurodollars for å få Russland til å blø så mye som mulig.
Denne skriver kommentatoren Simplicius.
Han viser blant annet til dette oppslaget i Politico:
https://www.politico.eu/article/world-war-iii-defense-spending-europe-poll
BRUSSEL — Vestlige land tror i økende grad at verden er på vei mot en global krig, ifølge resultater fra POLITICO-målingen som viser økende offentlig alarm om risikoen og kostnadene ved en ny æra med konflikt.
Men mens Politico selvtilfreds feirer trenden mot krig, beklager avisa de druknende massenes manglende vilje til å ødelegge det som er igjen av deres livegenskap for å finansiere disse kabal-provoserte krigene:
Men POLITICO-undersøkelsen avdekket også begrenset vilje blant den vestlige befolkningen til å ofre penger for å betale for mer militærutgifter. Selv om det er bred støtte for å øke forsvarsbudsjettene i prinsippet i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Canada, falt denne støtten kraftig da folk fikk vite at det kunne bety å ta på seg mer statsgjeld, kutte andre tjenester eller øke skattene.
Dette setter europeiske ledere i «en vanskelig situasjon»:
Så europeiske ledere sitter i en knipe – ute av stand til å stole på USA, ute av stand til å bruke det som en grunn til å investere innenlands, og under høyere press for å løse dette raskt for en verden der konflikten føles nærmere enn før.
Vel, konflikten «føles» nærmere enn før bare fordi de europeiske sokkedukkelederne presser den dit selv, hver dag, mer og mer aggressivt.
Det mest bekymringsfulle for elitene er at støtten til militarisering er på en nedadgående trend mot slutten av 2025:
Eliten er i panikk over hvordan de skal overbevise befolkningen om å fyre opp under krigens flammer enda mer. De er fortvilet over at folket er altfor opptatt av egoistiske mål som sjølberging, næring, å ta vare på familiene sine, å betale boliglånene sine osv. Konklaver som München-konferansen er ment å fyre opp under debatten om nøyaktig hvordan man mer effektivt kan selge nødvendigheten av krig til offentligheten. Den rådende konsensusen ser ut til å være å bare hope opp med mer hysteri, falske løgner om den russiske trusselen osv. Det er et pålitelig middel.
“Under Destruction”
Typisk nok er tittelen på Munich Security Report 2026: “Under Destruction” – Under ødeleggelse. Det henspeiler på at den «regelbaserte ordenen» er under ødeleggelse. Og rapporten innledes da også slik:
«Verden har gått inn i en periode med rivingskulepolitikk. Omfattende ødeleggelse – snarere enn forsiktige reformer og politiske korrigeringer – er dagens orden. Den mest framtredende av dem som lover å frigjøre landet sitt fra den eksisterende ordens begrensninger og gjenoppbygge en sterkere og mer velstående nasjon, er den nåværende amerikanske administrasjonen. Som et resultat, mer enn 80 år etter at byggingen startet, er den USA-ledede internasjonale ordenen etter 1945 nå under ødeleggelse».
Det er ikke dette som formidles i norske medier. Ser man på NRK får man inntrykk av at alt er i den skjønneste orden i den vestlige alliansen. Men det er Prosack for å berolige norske sjeler.
Substansen i konferansen er det så som så med.
USAs utenriksminister Marco Rubio holdt en mye omtalt tale der han forsikret Europa om fortsatt partnerskap («Europe must survive», «our destiny is intertwined»), men understreket behov for endring og at «yesterday is over, the future is inevitable». Han ba Europa om å bidra mer til felles forsvar og sivilisasjonskamp, men fikk stående applaus for å tone ned tidligere spenninger. Mange europeere følte lettelse, men det signaliserer fortsatt skifte i USAs tilnærming. Men det er fordi de er med opptatt av retorikk enn substans. Rubio var mindre kritisk enn JD Vance i fjor, men han ga ikke ved dørene.
Friedrich Merz og Emmanuel Macron var nærmere sannheten da de sa at «den gamle verden er over» – rift i transatlantisk forhold, men de gikk over i utopien da de snakket om et «behov for sterkere Europa».
Ursula von der Leyen befant seg i drømmeland da hun erklærte at «today is the time for action» – Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, investere massivt i forsvar og bygge strategiske partnerskap uavhengig av USA.
Denne såkalte «unionen» skal altså være uavhengige av USA, motstander av Kina og fiende av Russland og så har de ikke en gang egen energi til å holde industrien i gang.
Det er ingenting ved konferansen som avkrefter det vi har skrevet om her: https://steigan.no/tag/eu-sprekk/
Vår analyse er ikke bare kritikk av retorikk vs. substans – den forutsier konkret at EU ikke har verktøyene (industriell base, budsjettunion, politisk enhet) til å realisere de store visjonene uten at det leder til mer fragmentering. Og MSC 2026 ga ingen motbevis til analysen: Ingen eurobonds for forsvar, ingen felles atomparaply, ingen massiv felles produksjon som erstatter US-leveranser til Ukraina eller eget forsvar.
