oss 150 kroner!
President Trump har gjentatte ganger signalisert at han vurderer å gjenoppta større militære operasjoner etter midtveisvalget, og han har eksplisitt sagt at USA ikke vil angripe før 3. november. Amerikanske og israelske styrker har utarbeidet konkrete planer for nye, intensive angrep (mål inkluderer blant annet energiinfrastruktur, militære anlegg, missiler/droner og gjenværende atomrelaterte anlegg). Amerikanske styrker i regionen er rapportert klare til å iverksette innen få dager (f.eks. «innen 96 timer») etter en ordre.
På sin side sier den iranske revolusjonsgarden at de vil svare på en helt annen måte enn tidligere. Dette er utdrag fra en artikkel i det offisielle iranske organet PressTV:
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herIngen geografiske grenser: IRGC advarer om utvidet respons på enhver amerikansk-israelsk aggresjon
Den islamske revolusjonsgarden (IRGC) har advart om at enhver ny aggresjonshandling mot Iran vil bli møtt med en respons som strekker seg utover geografiske grenser.
IRGC-talsmann, andre brigadegeneral Hossein Mohebbi, kom med bemerkningene søndag etter at lederen for den islamske revolusjonen og øverstkommanderende for Irans væpnede styrker, ayatollah Seyyed Mojtaba Khamenei, beordret høytstående militære befal om å sørge for at ethvert nivå eller type fiendtlig trussel møtes med en «umiddelbar, slagkraftig og geografisk ubegrenset respons».
Med henvisning til lederens nye direktiv sa Mohebbi: «Et bredt operativt omfang er avgrenset for å påføre fienden skade og oppnå full avskrekking.»
«IRGC har satt identifisering av nye mål og planlegging av operasjoner på tvers av nye geografiske områder på agendaen sin.»
Talsmannen understreket også at de iranske væpnede styrkene er bedre forberedt enn noen gang til å levere en avgjørende respons til fienden.
Han bemerket videre at motstanderen nå har vendt seg til forhandlinger og mekling midt i at de ikke klarte å styrte Den islamske republikken og oppløse Iran, samtidig som de står overfor vanskeligheter med å gjenåpne Persiabukta og Hormuzstredet.
USA og det israelske regimet førte sin første ulovlige krig mot Iran, som varte i 12 dager, i juni 2025. Deres andre aggresjon begynte 28. februar og stoppet tidlig i april etter 40 dager.
I begge krigene tvang Irans motstand og vellykkede gjengjeldelsesoperasjoner aggressorene til å godta våpenhvile.
Iran har også opprettholdt et fast grep om Hormuzstredet siden de tidlige dagene av den andre påtvungede krigen som svar på Washingtons ugagn i Vest-Asia.
General Mohebbi sa at USA ikke har vært i stand til å gjenåpne Hormuzstredet selv på noen få timer, til tross for at de har verdens største marine og har opprettholdt en militær tilstedeværelse i regionen i flere tiår.
«Den amerikanske militærdoktrinen var basert på å etablere baser over hele regionen og love å sørge for sikkerhet for landene i regionen. I dag har imidlertid disse basene blitt ødelagt av Iran og blitt en kilde til usikkerhet for vertslandene sine», la han til.
Han understreket også at krigen mot Iran ødela bildet som USA fremstilte av overlegenhet innen etterretningstjenesten, og at det var et slag mot Washington på det økonomiske området.
«Denne krigen viste at USA ikke er uovervinnelig og ikke engang er i stand til å forsvare seg selv», hevdet han.
Kommentar: Hvilke muligheter har Iran til å utvide målområdet?
Iran har flere realistiske muligheter til å utvide målområdet utover Midtøsten, primært gjennom ballistiske missiler, langtrekkende droner, cruiseraketter, proxy-styrker og asymmetriske metoder.
Iran har en av regionens største arsenaler, med flere hundre til rundt 1 700–2 000 missiler som kan nå Israel og mål lenger unna.
Mellomdistansesystemer som Sejjil, Khorramshahr, Emad, Ghadr og lignende, ofte 1.300–2.000+ km. Dette dekker hele Midtøsten, Kypros, deler av Sørøst-Europa og amerikanske baser der.
Droner i Shahed-serien (f.eks. Shahed-136) har oppgitt rekkevidde på opptil 2 000–2 500 km. Andre systemer som Arash-varianter kan nå lignende avstander, noen med tyngre stridshoder, AI-støttet målretting og GPS-uavhengig navigasjon. Jetdrevne varianter gir høyere fart og bedre overlevelsesevne.
Disse kan også skytes fra skip eller av proxy-styrker for å utvide rekkevidden ytterligere. De er billigere og kan brukes i svermer for å overbelaste forsvar.
Iranske tjenestemenn, inkludert fra Revolusjonsgarden (IRGC), har gjentatte ganger trukket frem undersjøiske internettkabler (fiberoptiske kabler) og relatert digital infrastruktur som mulige mål ved en ny eskalering.
IRGC-talsmann Hossein Mohebbi har omtalt kabler under Hormuzstredet som «legitime nye mål» og pekt på at syv store kommunikasjonskabler går under stredet. Han har sagt at disse bærer mye internett- og kommersiell data, og at Iran vil avdekke nye mål og våpen.
Ifølge Reuters (oktober 2026) har to senior iranske sikkerhetskilder sagt at Teheran har detaljerte planer for å angripe undersjøiske kommunikasjonskabler i Golfen ved fornyede amerikanske/israelske angrep. De ville også forsøke å hindre reparasjoner for å forlenge forstyrrelsene. Én kilde uttalte at «det ikke lenger vil være røde linjer» – fra kabler til militærbaser.
