oss 150 kroner!
Tyskland katastrofale energipolitikk og sanksjonene mot Russland har satt landet i ei djup energikrise.
Mot slutten av januar 2026 ligger gjennomsnitlig fyllingsgrad i tyske gasslagre rundt 37–40%. Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet for tilsvarende periode de siste åra (ofte 20–25 prosentpoeng under), og det beskrives som «alarmierend leer» eller «historisch niedriges Niveau».
Den største bekymringa knytter seg til enkelte store eller regionale lagre, som Rehden (Tysklands største) som er nesten tomt (rundt 11% i noen rapporter), og i Bayern der gjennomsnittet er rundt 25% (under lovpålagt mål om 40% til 1. februar). Wolfersberg nevnes ofte med under 6% – «eigentlich leer» (egentlig tomt).
Ingen steder er så kritiske som i den sørlige delstaten Bayern. Apollo News beskriver en bekymringsfull situasjon angående naturgasslagre i Bayern, hvor fyllingsnivåene nå er betydelig under lovkravene.
I hovedstrømsmediene skylder man på den kalde vinteren (global oppvarming?), men det er bortforklaringer. Tyskland kunne fint ha taklet kalde vintre hvis landet ikke hadde hatt en sjøldestruktiv energipolitikk.
«Det grønne skiftet» er virkelig katastrofalt for tyske forbrukere og tysk industri. På toppen av det har sanksjonene mot Russland og terrorangrepet mot Nord Stream satt landet i en helt unødvendig og desperat situasjon.
Den største strukturelle endringen siden 2022 er fullstendig stopp av russisk pipeline-gass (Nord Stream, via Ukraina osv.). Dette er direkte knyttet til EU-sanksjonene etter invasjonen av Ukraina. Russland leverte før krigen rundt 55% av Tysklands gassimport – nå er det null via rør.
Die Zeit skriver at gasslagre aldri har vært så tomme før: So leer waren die Gasspeicher noch nie.
Energiewende og nedlegging av kraftverk
Tyskland har lagt ned kjernekraftverkene sine, noe som ble fullført i 2023. Kritikere (f.eks. fra CDU/CSU, AfD og deler av industrien) hevder at nedleggelsen av de siste reaktorene har gjort Tyskland mer avhengig av gass for fleksibel kraftproduksjon (spesielt når vind/sol er lav). I kalde, vindstille perioder («Dunkelflaute») brukes gasskraftverk mer, noe som øker gassforbruket og tømmer lagrene raskere. Noen analyser sier at hvis kjernekraften hadde vært i drift, kunne gassforbruket i strømsektoren vært lavere.
Vindkraft og sol leverer lite
Under Dunkelflaute er det også lite å hente fra sol og vind.
For eksempel rapporterer Bundesnetzagentur og medier om episoder der vind- og solproduksjonen faller kraftig (ofte under 10 % av kapasiteten over dager). På dager som rundt 20. januar steg spotprisene på strøm dramatisk (opptil 7 ganger gjennomsnittet i 2024) på grunn av lav produksjon fra fornybart.
I Dunkelflauten må Tyskland falle tilbake på gasskraftverk, kull (spesielt brunkull) og import fra naboland (f.eks. Norge, Sverige, Frankrike via kjernekraft eller vannkraft). Dette øker gassforbruket – akkurat som vi ser nå med de tomme lagrene – og driver opp priser midlertidig. Kritikere (f.eks. AfD, bransjeaktører og alternative medier) kaller det «Versagen von Wind- und Solarenergie» og peker på at det forverrer sårbarheten etter nedlegginga av atomkrafta og sanksjonene mot Russland.
USA tjener på det
Fra 2022 til midten av 2025 brukte EU-land ~258 milliarder € på LNG-import (mye fra USA), mot ~120 milliarder € på russisk gass/LNG i samme periode.
Før 2022 importerte Tyskland knapt noe gass fra USA. Siden da har de importert 15–25 bcm ekstra. Overgangen fra billig russisk til dyr LNG har bidratt til titalls milliarder euro ekstra i energikostnader for økonomien (inkl. subsidier til terminaler, høyere priser for industri/husholdninger).
Norske gasseksportører tjener også på den feilslåtte energipolitikken i Tyskland, men uten noen glede for norske forbrukere. Fordi vi er knyttet til det tyske og europeiske strømmarkedet importerer vi deres priser og blir rammet av den samme katastrofale politikken.
