
Det kan kanskje virke merkelig å sette disse to alternativene opp mot hverandre. Det sier seg sjøl at når en fredsavtale eventuelt landes i Ukraina, vil det innebære at også våpnene stilner. Men en våpenhvileavtale trenger ikke tilsi at en fredsavtale er landet.

Koreakrigen er ikke slutt. Krigstilstanden mellom Sør-Korea og Nord-Korea er ikke avsluttet etter at avtalen om våpenhvile ble inngått 27. juli 1953 for drøyt 72 år siden.
Det har vært min vurdering at Russlands mål knyttet til invasjonen av Ukraina ikke vil innebære at de vil akseptere en våpenstillstandsavtale som ikke innebærer en fredsslutning hvor de territorielle «nye» grensene nedfelles avtalemessig som grensen mellom de to land. En våpenhvileavtalene hvor hver av partene står oppmarsjert med muligheter for en videreføring av striden etter en periode vil ikke aksepteres av Russland.
Siden Russland har en opplevelse av territoriell framgang, vil krigen fortsette fra deres side til de territorielle målene er nådd. Sjøl om disse skulle nås og en fredsavtale på det vilkår ikke blir oppnådd, vil de fortsette okkupasjonen også av de tilliggende oblastene (fylkene) som Kharkov, Dnjeprpetrovsk, Mykolaiv og Odessa. Kanskje for å innlemme dem også, men like mye for å ha politisk handlingsrom i forhandlinger. Forhandlinger om tilbaketrekning fra de sist nevnte fire fylker om man lander en avtale om de fire som det er uttrykt striden står om, Luhansk, Donetsk, Zaporizhia og Kherson. Russland vil ønske å avvise en avtale hvor det kun er inngått en våpenhvileavtale hvor Ukraina kan samle styrke og bygge opp nye militære avdelinger med vestlig støtte for å gjenoppta striden seinere.

Det var derfor med noe undring jeg i sommer registrerte et motsatt syn fra den erfarne offiseren Arne Bård Dalhaug, for tiden President i Norges Forsvarsforening. Under ett av foredragene i sommer under Arendalsuka hevdet han at Russlands mål var en våpenhvileavtale og ikke en fredsslutning. Hensikten med våpenhvileavtalen ville da være at Russland seinere kan gjenoppta striden etter at de har styrket seg militært for å realisere ytterligere militære målsettinger lenger vestover.
Der hvor hans og min analyse kolliderer, ligger i premisset. Jeg ser det sånn at Russland har uttrykt sine målsettinger knyttet til Ukraina, og der stopper det. Se utdyping:
Dalhaug ser striden som et uttrykk for russiske stormaktsambisjoner hvor målet er å underlegge seg i første omgang de østeuropeiske land som i sin tid var en del av Sovjetunionen. Og kanskje ikke stoppe der, men underlegge seg også andre områder som ytterligere land i Vest-Europa. Dette er konsensus synet i det politiske Norge. Det er uttrykt av representanter for alle stortingspartiene og ligger som overbygning på støtten til de enorme økonomiske og militære støttepakkene til Ukraina. Utenrikspolitiske «eksperter» og fagmilitære uttrykker det samme synet. Den eneste fagmilitære som har uttrykt en annen analyse, er Amund Osflaten, hovedlærer i taktisk samvirke ved Krigsskolen.
Det å forsøke å forstå russisk opptreden med utgangspunkt i hva som kan være deres virkelighetsoppfatning, er ikke det samme som å forsvare deres handlinger. Det er et nødvendig utgangspunkt for å tolke krigens forløp og dens mulige videre utvikling. Siden det er to diametralt motsatte virkelighetsoppfatninger som nå utspiller seg gjennom krigen i Ukraina, gjør at Europa er på vei mot en større katastrofe. For Norges del uttrykt ved Jonas Gahr Støre i går og samme dag i Forsvarets forum.
Undertegnede problematiserte utplassering av europeiske styrker i Ukraina i en tidligere artikkel med spørsmålene:
Har EU tenkt igjennom hva det vil innebære? Om noen NATO-land setter inn styrker i Ukraina, vil de da opptre som NATO eller som militære styrker fra det landet de kommer fra. Om et av de blir beskutt av Russland, er det da et angrep på det landet og er da, Russland i krig med landet, eller bare i krig med styrkene i Ukraina? Er et angrep på et av NATO-landene sine styrker i Ukraina, å betrakte som et angrep på alle NATO-land og artikkel 5 skal utløses? Også evt. NATO-land som har reservert seg? I tillegg formuleres det fra EU hold at de ønsker sikkerhetsgarantier fra USA. Altså et USA som lar EU seile sin egen sjø tror man vil være sikkerhetsgarantist for noe som kan resultere i en full krig med Russland under gitte forutsetninger.
EU og Norge ønsker ikke en fredsavtale i Ukraina. I hvert fall ikke nå. Ukraina skal opprustes videre og motivet er blant annet godt uttrykt i den svenske forsvarministerens uttalelse for noen dager siden.
Svenskene mener at en fredsslutning i Ukraina vil gi Russland anledning til å flytte tropper fra Ukraina til andre NATO-land, inklusive Sverige. Det er vesten som ønsker en våpenstillstand uten fredsavtale, og ikke Russland.
Les også:
oss 150 kroner!


