oss 150 kroner!
Dystre digitale fengselsceller og menneskehetens evige flamme
Det kan virke som om leiligheten har blitt en celle, og at et gitter har vokst frem foran vinduet, når jeg ser ut på det grå skylaget som dekker himmelen en kveld i desember. Trærne står kalde og krokete langs gjerdet. I kråkeslottet, hvor mine nærmeste naboer bor, er hvert vindu mørkt og det er ingen røyk fra pipa. Men en fugl flyr raskt forbi vinduet og setter seg i et tre. Jeg er ikke alene.
Som om det er et tegn til meg om at jeg bør slutte å kaste bort mer tid, setter jeg meg ned ved mitt gamle, engelske skrivebord og tenner et stearinlys. Jeg tenker tilbake på håpet som ble tent i begynnelsen av året, hvordan det har flakket og blåst i vinden og flere ganger blitt slukket. Men så, i de mørkeste øyeblikkene, oppstått igjen av seg selv.
Det er jo ingen som ser deg da, når du står ansikt til ansikt med dine største utfordringer. Enten de er skapt av dine egne dårlige valg eller har kommet susende inn i livet ditt uten forvarsel. Eller har sneket seg opp fra et mørkt sted i underbevisstheten, kilt deg langs ryggraden, før grepet strammer seg rundt halsen.
Tanke for tanke må du løsne grepet og få kontroll over kroppen og sinnet. Så tennes gløden igjen.
Hvor mange står i sine egne kamper, usynlige for omverdenen?
Vi kan skape forbindelser med andre mennesker, vi kan snakke og gi likes på nettet, men i våre største kamper står vi alene. Og kan først fortelle om dem når vi har kommet ut av dem. Selv da kan ikke et annet menneske fullt ut begripe hva man har gått gjennom.
Mens jeg skriver dette ser jeg inn i en lysende skjerm. Naturligvis. Det er ikke til å unngå, med mindre jeg skal begynne å sende nyhetsbrevene i posten. Men skal vi la teknologien bli et nyttig verktøy eller la den ta full kontroll?
I tiden vi lever i blir de digitale hjelpemidlene stadig mer tilstedeværende i hverdagen. Og jeg får følelsen av at de ikke bare er der for oss, men også krever noe tilbake. Hvor lenge er tjenestene gratis, og når begynner de å stille krav om betaling og riktig oppførsel før du får tilgang?
Veggene på dette digitale fengselet kommer stadig nærmere. Men det er vi som takker ja for hvert krav vi går med på.
I andre områder av livet ser vi at maktapparatets lange armer griper etter ofre – det kan være innen barnevern, legemiddelindustrien eller på grunn av ytringer på nett.
Jeg har forsøkt å gjøre en oppsummering av året – basert de temaene jeg mener er mest aktuelle og viktige å kaste lys over. Hvor mennesker ofte står alene i sine kamper, men deres innsats og resultater kan inspirere andre som står i lignende situasjoner. Og jeg har forsøkt å finne ut hvordan vi kan finne en mening med det hele, og ta tilbake makten over egne liv. Men aller først littegrann politikk…
Jeg starter i Trumps USA, tar en tur innom norsk barnevern og Englands orwellske tilstander, sveiper innom digital sensur og kontroll og ChatGPT, og ender opp i Auschwitz. God lesing!
Trump – krig, helsepolitikk og AI
Da Trump ble innsatt som president 20. januar 2025 virket det som om verden var delt i to. Mange var optimistiske til hva han kunne gjøre for økonomi og helsepolitikken i landet. Løftet om å sette USA først og holde seg unna krigføring i utlandet har fått mange til å støtte ham rundt i verden. Han har lovet å «drain the swamp», rydde opp i korrupsjon og byråkrati.
Så var det dem som fryktet for at demokratiet skulle svikte, at han skulle bli en diktator og fascist, eller lede verden inn i tredje verdenskrig.
Støtten i Norge var større enn ventet. En undersøkelse utført av Ipsos i oktober viste at 47 prosent av unge, norske menn mellom 18 og 29 år støttet Trump i valgkampen.
Spenningen mellom dem som støttet Trump og dem som stilte seg kritiske kunne føre til dårlig stemning i familieselskaper.
Spesielt har forventningen vært høy blant dem som var kritiske til globale helsemyndigheters handlinger under Covid-19. Trump fremsto som en motstander av det offisielle narrativet. Til tross for at han gjennomførte Operation Warp Speed, og dro arvingen til legemiddelselskapet og vaksineprodusenten Johnson & Johnson frem på scenen under en av sine rallies, og kalte ham for en god venn.
Robert «Woody» Johnson var en de største økonomiske bidragsyterne til Trumps forrige presidentkampanje, og ble utnevnt som ambassadør for Trump i London under hans første periode.
Men med Robert F. Kennedy som helseminister er kampen mot korrupsjon i helsesystemet i full gang. Spesielt har Kennedy hatt fokus på vaksiner og de skadelige bivirkningene. Etter mange år som jurist og miljøvernsaktivist ble han kontaktet av en gruppe mødre som så en sammenheng mellom giftige ingredienser i vaksiner og sykdommene deres barn led av.
Men legemiddelindustrien er mektig og pengesterk. Det tar tid.
Center for Disease Control (CDC) får gjennomgå. Kennedy har sagt opp hele rådet som ga vaksineråd til CDC på grunn av interessekonflikter.
Fra Susanne Hearts artikkel om Kennedys høring i Senatet, 4. september, etter at CDC-direktør Susan Monarez ble avsatt:
«CDC sviktet sitt ansvar under COVID. Deres katastrofale og meningsløse retningslinjer ødela småbedrifter, krenket borgerrettigheter, stengte skolene og forårsaket skader. Disse undertrykkende og uvitenskapelige tiltakene klarte ikke engang å bekjempe selve sykdommen».
Kennedys uttalte mål er ikke å styre forskningen, men å beskytte den fra kommersielle og politiske bindinger.
Som en initiativtaker til fredsmekling i Ukraina-krigen, virker frykten for WW3 overdrevet. Men mange så Trumps støtte til Israel og bombing av Iran som et brudd på America First-politikken.
Trump kan ikke utføre mirakler i politiken, men er heller ikke gjennomført ondskapsfull. Optimismen blant dem som har hyllet ham ukritisk i Norge må ha sunket litt i løpet av året. Det er ting han ikke får til, men vi bør være takknemlig for at en verdensleder forsøker å få en slutt på krigen i Ukraina. En krig som nærmet seg fredsforhandlinger tidlig, men som ble sabotert av Storbritannias daværende statsminister Boris Johnson. Norge satte av 72,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2025.
Trump fører uansett en konservativ politikk. Vi trengte en pause fra dette, som «fredspresident» Obama sto for:
«U.S. military forces have been at war for all eight years of Obama’s tenure, the first two-term president with that distinction. He launched airstrikes or military raids in at least seven countries: Afghanistan, Iraq, Syria, Libya, Yemen, Somalia and Pakistan».
Men selv om mye godt har skjedd når det kommer til helse, gir utviklingen innen kunstig intelligens og på det digitale området grunn til bekymring. Trump er tilknyttet ledere for store teknologiselskaper som jobber med å lage digitale infrastrukturer, som blant annet kan brukes til å lage store registre over mennesker. For eksempel deres private helseinformasjon.
Dette er urovekkende.
Les: Trump og hans AI-kompanjonger
En digital dystopi i siktet
De digitale verktøyene våre tar over mer og mer av våre liv. Barn og unge bruker iPader på skolen istedet for vanlige skolebøker. Mobilen brukes oftere for få tilgang til diverse tjenester. Livene våre blir mer digitale.
Istedenfor at folk selv tar ansvar og kontroll over sine egne dårlige vaner, skal myndighetene komme inn og sette begrensninger. I Australia har nå aldersgrensen på sosiale medier blitt satt til 16 år. Norskre myndigheter ønsker å følge etter. Samtidig som vi blir mer og mer avhengige av internett, skal det kontrolleres av myndighetene.
Les: Digitale lenker presenteres som beskyttende tiltak
I EUs New Development of Digital Services kommer de med følgende anbefaling:
Det skal skapes et europeisk internett som ligner på den kinesiske «firewall». Et internett som er kontrollert på samme måte som Kinas internett.
Internett har blitt introdusert og solgt inn som noe fantastisk og fritt – hvor informasjon er tilgjengelig for alle. Nå er vi avhengige av verktøyet for å gjennomføre selv de mest hverdagslige tingene. Bare det å betale en regning eller bestille en legetime kan vi gjøre med noen tastetrykk. Og da vil det også være praktisk å ha våre helseopplysninger på nett. Hva skjer når vi blir bedt om å legitimere oss. Det er en økende grad av kontroll, overvåking og sensur. Og når vi er avhengige av internett for de mest grunnleggende tingene, vil kanskje mange si: «ok, vi tillater det, bare for å kunne ha en enkel og friksjonsfri hverdag.» Slik godtar mennesker frivillig et digitalt kontrollsystem.
Utstyr du selv eier – som biler, printere, kjøleskap, oppvaskmaskiner – er nå koblet til internett, og kan låses uten ditt samtykke. For å låse opp må du betale.
Hvor nærme er vi Klaus Schwabs spådom: «You will own nothing – and be happy»?
I Norge har det vært valg i år, og partiet som sammen med Høyre har styrt landet i hundre år – Arbeiderpartiet – vant igjen. De skal lede oss gjennom denne skjebnesvangre tiden frem mot 2029. Det som er positivt er at småpartiene denne gangen fikk nesten 5 prosent av stemmene til sammen. Til tross for store forskjeller om enkeltsaker, er de fleste av dem veldig opptatt av å bevare norsk suverenitet.
Aggressivt politi og et barnevern uten hemninger
Er det bare meg, eller er politiet og staten mer aggressive nå enn de har vært tidligere? En venn ble nylig oppsøkt på kveldstid, politiet braste inn i leiligheten under påskudd av at noen hadde hørt noen skrike i området. Så var det rett ut, uten noen unnskyldning, og videre for å invadere neste leilighet i bygården.
Det fikk meg til å tenke på videoen av 22 år gamle Tonje Omdahl som sirkulerer på Facebook. Hun ble pågrepet hjemme og tatt med til helsestasjonen for å ta en DNA-prøve. Som en kriminell som må inn i et register. Hennes forbrytelse? Å kritisere barnevernet.
Pilar Cortez, mor til en tenåring, har også blitt arrestert. Hun ønsket kontakt med sønnen sin. Så hun må tilbringe jul og nyttår i fengsel.
I England har mange blitt arrestert på grunn av ytringer på nett. Og dette er en annen måte friheten vår på nett blir begrenset på. Et foreldrepar ble arrestert hjemme for å ha klaget til datterens skole i en privat WhatsApp-gruppe og på e-post.
Positiv utvikling
Men når det kommer til barnevernet har det også skjedd mye positivt. Og da snakker jeg ikke om forandringer innad i institusjonen, men trykket utenifra og hva som har skjedd som en følge av det.
Foreningen Rettssikkerhet for alle ser ut til å være i ferd med å starte et slags folkeopprør, med millioner av avspillinger på YouTube og hundretusener av følgere. De har løftet Shada-saken frem i lyset. En palestinsk jente på 16 år døde under barnevernets omsorg, og dødsattesten er sannsynligvis forfalsket.
Petter og Monica, som fikk døtrene tatt fra seg, har etter en langvarig kamp klart å få dem hjem igjen.
Les om dem:
Petter og Monica mistet barna til barnevernet
Barnevern: Døtrene er tilbake hos Petter og Monica
Barbro Paulsen gir i dette intervjuet en grundig forklaring på hva som er galt med det norske barnevernet: Advokat Barbro Paulsen: — Barnevern er big business
Barnevernet er en milliardindustri: 25 milliarder årlig til barnevernet
Er det derfor maktapparatet strammer grepet så hardt – fordi de merker at opprøret kommer, og at det ikke går an å stoppe det? De griper etter halmstrå.
Kunstige tanker og følelser
Begrensningene og legitimeringen på nett passer som hånd i hanske med det digitale fengselet som det blir spådd at skal komme.
Kunstig intelligens blir mer og mer populært. Det tilbyr enkle løsninger for folk flest. Men vil det være det samme som med internett? Det selges inn som gratis, fantastisk teknologi som gjør hverdagen enklere, men så kommer det begrensninger, krav, overvåking. Etter hvert er det en integrert del av hverdagen og folk er avhengige, og det skal mye til for å komme seg ut av det.
Med ChatGPT kan jeg i løpet av et øyeblikk få en ferdig disposisjon til en artikkel eller et intervju. Hvor blir det av det menneskelige oppi det hele? Vi har fått en ferdig løsning, som ikke har noe av det unike menneskelige DNA´et som du bærer i deg, men noe som er generert utifra tidligere tekster. Det blir som å lage en sang om kjærlighet basert på hva tidligere komponister har skrevet og satt sammen. Hvordan skal det uttrykke noe av det som er genuint deg?
De beste tingene er ofte skapt gjennom – eller har sine røtter i – menneskelig lidelse. Og det er noe den vidundermaskinen ikke kan forstå.
En søken etter mening
På tampen av året kjøpte jeg en julegave til meg selv. Viktor Frankls bok «Man’s Search For Meaning», som handler om forfatterens opplevelser i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Frankl var psykolog, men da han ble plassert i Auschwitz var han bare et nummer. Lidelsen og nedverdigelsen var enorm.
Midt oppi dette fant han en spirituell frihet. Han innså at hvordan han taklet situasjonen i fangeleiren ikke kun var et resultat bare av ytre omstendigheter, men også et valg han tok innvendig. Skulle han la seg knekke av vokterne og bli redusert til et dyr som ikke brydde seg om andre for å redde seg selv, eller skulle han fortsette å være menneskelig og behandle andre med respekt?
Jeg kan tenke meg at det var et valg han måtte gjøre igjen og igjen, der han måtte jobbe tolv timers vakter i snøen med å grave grøfter, mens han gikk i slitte sko, og jobbet i en overfylt hytte med pasienter hvor han fungerte som lege, og risikerte juling hvis det lå halmstrå fra sengene på gulvet, eller dynen ikke var pakket godt nok rundt pasientene, når det var tid for inspeksjon.
Det var interessant for meg å innse at jeg hadde startet året med å lese Dostojevskijs «Opptegnelser fra det dødes hus», om forfatterens opphold i en fangeleir i Sibir. Dostojevskij ble sendt dit som politisk aktivist. Frankl refererer også til Dostojevskij i sin bok.
Du som leser dette sitter (sannsynligvis) ikke i fangeleir. Det er ikke for å være dramatisk at jeg ser sammenhenger mellom livet i en fangeleir og livet i dagens samfunn.*
Mange lever livene sine i små, trange celler – enten fysisk, med økonomiske utfordringer, eller psykisk, fanget av mekanismer de har skapt selv eller arvet fra omgivelsene. Tanker om at de ikke er gode nok eller at de ikke kan nå målene sine. Eller den mest giftige tanken av alle: at vi kan legge skylden for hvordan vi har det over på andre mennesker.
Vi trenger ikke å sitte i fangeleir, som Frankl, for å innse at vi selv velger hvordan vi reagerer på omgivelsene våre. Dette er en tanke Stephen Covey deler i boken 7 Habits of Highly Effective People, hvor han knytter Frankls psykologi opp mot sin egen filosofi. Ansvaret ligger hos oss selv. Gjennom små steg i hverdagen kan vi ta tilbake makten over egne liv, litt etter litt. Velge vekk det som innskrenker tilværelsen og får veggene i fengselscellen til å krympe. Og velge å putte energien på det vi selv ønsker å se at vokser, enten det er et kreativt prosjekt, eller en investering i mennesker, natur eller ideer.
Frankl forteller at de som ga opp håpet i konsentrasjonsleiren, og innbilte seg selv at de ikke hadde noe å leve for, var de første til å gå under. Han forteller om en fange som var skråsikker på at de alle ville bli løslatt 30. mars 1945. Datoen hadde kommet til ham i en drøm, og han holdt fast ved dette håpet. Da datoen nærmet seg ble han syk og fikk feber. 31. mars var han død.
For å holde ut i vanskelige omstendigheter – og hvem kan si at tiden vi lever i, med sine dystre digitale utsikter, maktovergrep og politisk og økonomisk usikkerhet, er lett å være en del av? – så er det viktig å ha et mål. Noe å kjempe for.
Frankl brukte tid på å overbevise andre fanger som var suicidale om at de hadde noen eller noe som ventet på dem, og at de var viktige for noen andre enn seg selv. For én fange var det en sønn, for en annen var det et forskningsprosjekt.
Og kanskje dét er noe av løsningen på livet i en trang celle, å se ut etter noen som har behov for noe som man kan bidra med, strekke ut en hånd til noen som er i større vanskeligheter enn en selv er. På denne måten kan veggene til cella på magisk vis forsvinne. Det er ofte ved å hjelpe andre at vi selv løser våre egne problemer.
Da kan vi tenne et lys hos andre, hvis det har slukket hos dem – slik andre har tent eller holdt liv i vårt lys i tunge tider.
Dette ble en lang tekst. Kanskje du er ferdig når 2027 nærmer seg. Da får du gi meg en rapport på hvordan det går.
Takk
Jeg vil spesielt takke Pål Steigan, Odd-Erik Helgesen i Bullo Tidende og Sigurd Nes i Fritt Vaksinevalg for inspirasjon og engasjement i året som har gått.
Tusen takk til alle som leser det jeg skriver, kommenterer og sender nyttige lenker til artikler og videoer. Det setter jeg pris på. Og dere som støtter meg på Substack bidrar til at jeg kan opprettholde god kvalitet på materialet jeg publiserer, samt oppdatere meg på ny informasjon.
Jeg ønsker dere alle et godt nytt år – måtte det bli et år preget av frihet, sannhet og sunnhet!
Lenker
https://www.nrk.no/norge/47-prosent-av-unge-norske-menn-ville-stemt-pa-trump-1.17097282
Ikke lov å like Trump
·
25. mars 2025
Det luftige, gule håret, som ser litt malplassert ut på toppen av hodet. Den oransje huden, som vitner om et for stort inntak av gulrotjuice. De bustete øyenbrynene som snart rynker seg i et strengt, fordømmende blikk, snart vrenger seg oppover i et overlegent, latterliggjørende uttrykk.
https://edition.cnn.com/2017/06/23/politics/trump-nominates-woody-johnson-uk-ambassador/index.html
https://www.latimes.com/projects/la-na-pol-obama-at-war
https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2020/648784/IPOL_STU(2020)648784_EN.pdf?
*Det er flere likheter. Noen av dem er at: Vi må passe oss for hva vi sier, ellers kan vi bli forfulgt og satt i fengsel. En del av dem som lever i Norge i dag – tro det eller ei – sliter med å kjøpe nok mat og ha det varmt hjemme på grunn av høye matpriser og strømregninger. Den kanskje største likheten er at vi har et maktapparat som ikke forholder seg til lover og regler, men som arresterer, fengsler og dømmer folk etter eget forgodtbefinnende. Jeg prøver ikke her å klage over tilværelsen – og si at å leve i Norge i dag er like ille som å være i konsentrasjonsleir – men heller å skape et bilde som vi kan benytte oss av for å få til noe konstruktivt.
