oss 150 kroner!
Tilhengerne av metanhemmere hevder at å tilføre metanhemmer i fôret til drøvtyggerne – storfe, sau og geit – gir en betydelig klimagevinst og er et viktig tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i landbruket. Men dette er på papiret – og bare på papiret. Realistiske overslag viser derimot at den reelle klimaeffekten av metanhemmere på lang sikt vil være helt bagatellmessig. Den vil bli oppveid av andre norske utslipp av fossilt CO2 i løpet av bare et par uker – forutsatt at metanhemmerne vil bli fortsatt brukt i all framtid.
Av Erik Plahte
Klimagevinsten ved å bruke metanhemmere blir beregna etter en tradisjonell metode som er misvisende, særlig om den blir brukt på en kortlevd klimagass som metan. En rapport fra Agri Analyse (2019) som bør være velkjent, framstiller dette lettforståelig og grundig, og jeg bygger på den.
La oss se på tallene og forutsetningene som ligger bak.
Standard regnemåte som politikerne liker
Utslippene av metan fra norsk jordbruk har vært temmelig konstante siden 1907 med en topp i en 30-årsperiode fra omlag 1930 til 1960 (se Figur 1 under). Siden 1990 har de årlige uslippene faktisk sunket med ca 0,2 % pr år i snitt. Dette gjelder også enterisk metan (metan som produseres i vomma til drøvtyggere). Siden 1970 har utslippene av enterisk metan ligget på ca 90 kt (tusen tonn) metan pr år.
Hvor stor er klimaeffekten av disse utslippene av enterisk metan? Standard metode som brukes for alle sammenlikninger av utslipp og utslippsmål, bygger på at klimaeffekten av et utslipp på 1 tonn metan tilsvarer effekten av et utslipp av 28 tonn CO2 sett i et 100-årsperspektiv. Dette blir uttrykt ved størrelsen GWP100, som for metan har verdien 28, og ved at 1 tonn metan klimamessig ifølge denne metoden er ekvivalent med 28 tonn CO2-ekvivalenter. Men en slik ekvivalens finnes ikke i virkeligheten, som vi skal se.
Dersom metanhemmere blir innført, vil utslippene av enterisk metan kanskje bli redusert med 20–25 %, altså med ca 22 kt metan pr år, som altså tilsvarer 616 kt (28*22 kt) CO2-ekvivalenter – etter standard regnemåte – ca 1,4 % av de totale norske utslippene av klimagasser på 44,6 Mt (millioner tonn) CO2-ekv i 2024. Dette blir tolka slik at metanhemmerne vil redusere det årlige norske utslippet av klimagasser med ca 1,4 % hvert eneste år metanhemmerne blir brukt.
Men en mer realistisk beregning (som jeg straks kommer til) viser at klimaeffekten av metanhemmere vil det tilsvare å fjerne tilsammen ca 32 Mt CO2 fra atmosfæren i løpet av 20 år, ca 70 % av de totale norske utslippene i 2024. Ikke mer. Og det forutsatt at metanhemmere blir brukt hver eneste dag og hvert eneste år i framtida. Stanses bruken, vil konsentrasjonen av norsk enterisk metan i atmosfæren øke igjen til omtrent det opprinnelige nivået (forusatt at alt annet er konstant), og lite eller ingen ting vil være vunnet.
Standard regnemåte basert på GWP100 er misvisende av minst to grunner
Metan som slippes ut i atmosfæren, brytes ned til CO2 og vann. Etter 8,5 år er halvparten nedbrutt, og etter noen tiår er alt borte. CO2 blir derimot værende i atmosfæren i hundrevis av år. Det er derfor ingen entydig ekvivalens mellom klimaeffekten av et metanutslipp og utslipp av en viss tilsvarende mengde CO2. Mens et fast, årlig utslipp av CO2 fører til stadig økende konsentrasjon i atmosfæren, vil et fast, årlig utslipp av metan føre til en konstant konsentrasjon av metan. Den vil stille seg inn på et nivå der metanet brytes ned like fort som det blir tilført.
Figur 1 illustrerer denne fundamentale forskjellen. Årlige metanutslipp fra norsk jordbruk har vært temmelig konstante minst siden 1960 og har ikke ført til noen økt konsentrasjon av metan i atmosfæren. Konsentrasjonen av CO2 har derimot økt, trass i at de årlige utslippene har blitt mindre.
Figur 1. Øverst totale norske metanutslipp i perioden 1907 til 2018 (oransje) og beregnet mengde metan i atmosfæren (grønn) som følge av utslippene i perioden 1830 til 2018. Nederst tilsvarende tall for CO2 (Agri Analyse, 2019).
Men det er ikke dette ekvivalensmålet GWP100 forteller oss. Ifølge GWP100 vil utslipp av metan øke konsentrasjonen av metan i atmosfæren 28 ganger så raskt som utslipp av en like stor mengde CO2.
Bruken av GWP100 på metanutslipp fra landbruket tar heller ikke hensyn til at metan og CO2 fra husdyr sirkulerer. Kua eter gras, promper og raper metan som brytes ned til CO2, som er råstoff for nytt gras i en evig runddans, uten å bygge opp en økende konsentrasjon i atmosfæren. Metan og CO2 som kommer fra fossile utslipp, fører derimot til en netto tilvekst av klimagasser i atmosfæren.
Klimagevinsten av metanhemmere er beskjeden og forbigående
Om den årlige utslippsraten (tonn pr år) av CO2 blir litt lavere, vil konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren fortsatt øke jamnt, men litt langsommere.
Om derimot den årlige utslippsraten av metan blir redusert, vil konsentrasjonen av metan i atmosfæren synke litt og så stabilisere seg på et litt lavere nivå. Det samme ville en kunne oppnå ved å fjerne en viss mengde CO2 fra atmosfæren én enkelt gang.
Det mer moderne og mer korrekt ekvivalensmålet GWP* som bygger på denne fundamentale forskjellen på CO2 og metan, ble lansert av klimaforskere i 2018. Modellen er enkel og er godt forklart i rapporten fra Agri Analyse.
Ifølge GWP*-modellen tilsvarer et konstant årlig utslipp av metan et lite utslipp av GWP100-ekvivalenter på grunn av forskjellige langtidseffekter, men bare en fjerdedel av det som følger av GWP100.
Norske årlige utslippet av enterisk metan har som nevnt lenge vært temmelig konstante og var i 2023 86,5 kt metan (Figur 1). Ifølge GWP*-modellen tilsvarer dette 600 kt CO2-ekvivalenter, 1,3 % av de totale norske utslippene av klimagasser.
De enteriske metanutslippene kan kanskje bli redusert med 25 % ved å innføre metanhemmere. Hva blir oppnådd ifølge GWP*-modellen? I løpet av en 20-årsperiode vil de totale årlige utslippene bli 1,6 Mt CO2-ekvivalenter pr år mindre, tilsammen 32 Mt CO2-ekvivalenter, ca 70 % av de norske totalutslippene i 2024.Mere er det ikke å hente. Da vil utslippsraten for metan ha mer eller mindre stabilisert seg igjen på 75 % av nåværende rate, og de årlige utslippene vil ikke avta lenger. Den nåværende raten på 600 kt CO2-ekvivalenter pr år vil ha blitt redusert med 25 % til 450 kt/år.
Reduksjonen på 150 kt CO2-ekv pr år, eller 0,3 % av de totale norske utslippene i 2024, er en temmelig beskjeden gevinst av evig bruk av metanhemmere. Det vil føre at den globale middeltemperaturen vil stige 0,00000001 °C langsommere pr år. Litt å tenke på for husdyrbrukerne som blir bedt om å bidra til å berge klimaet.
Det er banalt å måtte minne om at metanhemmere bare kan innføres én gang. Og om bruken av dem stanses, vil metanutslippene øke igjen med til det opprinnelige nivået, mer eller mindre like raskt og like mye som i den opprinnelige 20-årsperioden, men da med motsatt fortegn.
Som en enkel illustrasjon kan du tenke deg en jevn strøm av vann (metan) som renner inn i en tank (atmosfæren). Fordi den har et utløpsrør i bunnen, renner vannet etterhvert like fort ut som inn. Du kan senke vannstanden ved å øse ut noen bøtter (bruke metanhemmer). Men for å holde vannstanden lav, må du bare fortsette å øse. Slutter du å øse (slutter bøndene å bruke metanhemmer) vil vannstanden øke til det opprinnelige nivået igjen.
Hvorfor brukes likevel det misvisende ekvivalensmålet GWP100?
På klimamøtet i Katowice i 2018 ble det internasjonal enighet om å bruke GWP100 for å kunne sammenlikne ulike utslipp med hverandre og med vedtatte utslippsmål på en enhetlig måte, men det er et dårlig argument for å bruke dette klimamålet til å utvikle klimapolitikk.
Det er påfallende at ingen av dem som ivrer for å innføre metanhemmere, ser ut til å vise noen interesse for å analyse de virkelige klimaeffektene av dem. Kunnskapen ligger der, lett tilgjengelig, og kompetansen finnes, men ser ikke ut til å bli brukt. Den åpenbare grunnen til at GWP100 likevel blir brukt i stedet for GWP* i norsk klimapolitikk, er at politikerne er mer opptatt av i hvilken grad de oppfyller klimamål på papiret enn å gjennomføre virkelige klimatiltak. At effekten av klimahemmere blir spist opp av andre norske utslipp i løpet av bare et par uker i året, og at bøndene må bruke metanhemmer i uoverskuelig framtid for at den beskjedne effekten skal bli bevart i det lange løp, er heller ikke akkurat gode argumenter for et så inngripende og kostbart tiltak.
steigan.no har publisert over 40 artikler om metanhemmere.
