oss 150 kroner!
USAs finansminister Scott Bessent sier at strengere sanksjoner kan føre til «fullstendig kollaps» av den russiske økonomien.
Finansavisen skriver:
USA og Europa diskuterer en ny runde med sanksjoner og sekundær toll mot Russland, i håp om at en økonomisk kollaps kan tvinge Vladimir Putin til fredsforhandlinger med Ukraina, sier USAs finansminister Scott Bessent i et intervju med NBCs «Meet the Press» søndag, gjengitt av Bloomberg.
– Vi er klare til å øke presset på Russland, men vi trenger at våre partnere i Europa følger etter, sa Bessent.
Finansministeren opplyste at president Trump og visepresident Vance fredag har snakket med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, og at hun senere tok kontakt med Bessent for å drøfte nye sanksjoner.
– Vi er nå i et kappløp mellom hvor lenge det ukrainske militæret kan holde ut, og hvor lenge den russiske økonomien kan overleve, sa Bessent, og la til:
– Dersom USA og EU kommer inn med flere sanksjoner og sekundære tolltiltak rettet mot land som kjøper russisk olje, vil den russiske økonomien bryte fullstendig sammen. Det vil bringe president Putin til forhandlingsbordet.
Forslag om at Europa skal amputere armer og bein for å ramme Russland
Forslaget fra finansminister Bessent viser at Trump-administrasjonen for lengst har gitt opp å vinne krigen mot Russland i Ukraina. Når man taper den militære krigen håper man på å kunne vinne den økonomiske krigen.
Men de direkte sanksjonene mot Russland har ikke innfridd. De har rammet Russland, det er sant, men Russland har vist en evne til å omstille seg, øke sin egenproduksjon og ikke minst finne nye markeder, slik som den nye avtalen med Kina om Power of Siberia 2:
Haken ved sekundære sanksjoner er at de nettopp er sekundære. Man skal ramme Russland gjennom å straffe Russlands handelspartnere. Det er et høyst risikabelt spill. For Europas del betyr det at de skal skade sin egen allerede kriseridde økonomi ytterligere for at det kanskje en eller annen gang skal ramme Russland.
Vi har sett på de mulige konsekvensene av en slik politikk. Dette er en kombinasjon av egne kilder og Grok.
Innvirkning på europeiske selskaper:
Sekundærsanksjoner kan straffe europeiske firmaer som fortsetter å handle med Russland, selv indirekte gjennom tredjeland (f.eks. Tyrkia, De forente arabiske emirater eller Kina). For eksempel kan europeiske selskaper som eksporterer varer som industrielle komponenter eller flydeler til mellommenn som videreselger til Russland, møte bøter eller begrenset tilgang til amerikanske markeder. Dette kan føre til reduserte overskudd og operasjonelle utfordringer, spesielt for industrier som bilproduksjon, energi og kjemikalier, som allerede har opplevd tap anslått til €200 milliarder i Tyskland alene i 2022 på grunn av sanksjonsrelaterte forstyrrelser.
Asymmetriske effekter på mindre økonomier:
Mindre østeuropeiske land, som tidligere var en del av Sovjet-sfæren, er mer avhengige av handel med Russland og kan møte uforholdsmessig store økonomiske kostnader. Disse landene kan slite med å finne alternative markeder eller leverandører, noe som fører til større økonomisk forstyrrelse sammenlignet med større vesteuropeiske økonomier.
Økte energikostnader:
Europa har allerede redusert sin avhengighet av russisk energi, med EU som forbyr import av råolje til sjøs og innfører et pristak på $60 per fat for russisk olje. Sekundærsanksjoner rettet mot land som India, Kina eller Tyrkia for kjøp av russisk olje kan imidlertid stramme til de globale energimarkedene ytterligere. Hvis disse landene reduserer sin russiske oljeimport, kan globale forsyningsbegrensninger drive opp energiprisene, noe som forverrer Europas energikostnader. Østeuropeiske land som Slovakia, Ungarn og Østerrike, som fortsatt er avhengige av russisk gass via rørledninger gjennom Tyrkia, vil være spesielt sårbare.
Skifte til alternative leverandører:
Sekundærsanksjoner kan tvinge Europa til å diversifisere energikilder ytterligere, og øke avhengigheten av amerikansk flytende naturgass (LNG) eller andre leverandører. Selv om amerikanske LNG-eksport til Europa har doblet seg siden 2021, har høye priser belastet europeiske økonomier, med tyske myndigheter som bemerker «astronomiske» kostnader fra ikke-russiske leverandører. Dette kan forsterke økonomiske utfordringer, spesielt for energiintensive industrier.
Økte kostnader fra unndragelse av sanksjoner:
Sekundærsanksjoner tar sikte på å gjøre det dyrere for Russland å omgå primære sanksjoner ved å målrette mellommenn. Dette kan imidlertid øke kostnadene for europeiske eksportører som handler med tredjeland, da de må implementere strengere etterlevelsesprosedyrer eller møte forsinkelser i handelsavtaler. Disse kostnadene kan bidra til inflasjon i Europa og redusere økonomisk effektivitet, spesielt for industrier som er avhengige av komplekse forsyningskjeder.
Landbruks- og produksjonsforstyrrelser:
Østeuropeiske land som Polen, Ungarn og Bulgaria har allerede opplevd landbruksforstyrrelser på grunn av sanksjoner som påvirker korneksport gjennom Svartehavet. Sekundærsanksjoner kan forverre disse problemene ved å begrense handel med tredjeland involvert i russiske forsyningskjeder, noe som ytterligere presser prisene for lokale bønder og produsenter.
Press på EUs enhet:
Sekundærsanksjoner kan forsterke splittelser innad i EU, da land som Kypros, Hellas, Ungarn og Italia historisk sett har vært mindre entusiastiske til sanksjoner mot Russland. Hvis disse landene møter økonomiske straff fra amerikanske sanksjoner, kan det svekke EUs samhold og komplisere kollektiv sanksjonspolitikk.
Hittil har sanksjonene mot Russland kostet Italia 171 milliarder euro, skriver il Giornale. Det har brakt Italia inn i resesjon og bidratt til skyhøye priser.
For Tyskland har sanksjonene hittil vært katastrofale:
De har bidratt til en nedgang i tysk industriproduksjon, spesielt i energiintensive sektorer som kjemikalier, biler og metallurgi. Den tyske kjemiske sektoren opplevde en nedgang på 25% i 2023, etter en nedgang på 8,5% i 2022. I 2022 tapte europeiske selskaper, inkludert de i Tyskland, minst 200 milliarder euro på grunn av redusert fortjeneste i disse sektorene.
Handelsunderskudd: I 2022 registrerte Tyskland et handelsunderskudd med Russland på 20,7 milliarder euro, drevet av høye energipriser til tross for en nedgang på 41,5% i importen fra Russland.
Økonomisk vekst: En rapport fra 2023 fra den tyske Forbundsdagens vitenskapelige kontor anslo at Tysklands økonomi innen 2030 kunne tape mer enn 260 milliarder euro på grunn av sanksjoner og økte energi- og råvarepriser (+80%). Tyskland gikk inn i en resesjon i 2023, delvis tilskrevet dette presset.
Det eneste europeiske landet som isolert sett kan komme til å tjene på sekundære sanksjoner er faktisk Norge. Vår gasseksport vil høyst sannsynlig øke, og det til høyere priser. Men vi vil naturligvis tape på europeisk resesjon fordi den vil skade annen norsk eksport og føre til enda høyere inflasjon.
USA vil nå skade sine partnere enda mer – og hvem vil vinne?
Ganske riktig! USA har mye å tjene på sekundære sanksjoner:
- Økt etterspørsel etter varer fra USA.
- Styrke dollarens hegemoni.
- Øke etterspørselen for USAs militærindustri og teknoindustri.
- Øke markedsandelen for amerikanske firmaer på verdensmarkedet.
- Økt utenlandsk investering i USA.
Kort sagt: USA foreslår for sine europeiske partnere at de skal fortsette å ødelegge sin egen økonomi for angiveling å skade Russland. De som helt opplagt vil tjene på det er USA sjøl.
Og europeiske «ledere» er så underdanige, dumme og udugelige at de kan tenkes å være med på det.
Vil det hindre Russland i å vinne krigen? Neppe! Om noe kan det stimulere Russland til å ville oppnå sine mål raskere.
