oss 150 kroner!
NRK fikk søndag kritikk i Subjekt for å bruke industrisponset forskning og intervjuer med legemiddelselskaper og fagpersoner med økonomiske bindinger – uten å gjøre rede for interessekonfliktene.
I NRK-artikkelen framstilles slankemedisin som den foretrukne løsningen på fedme, mens eksperter med tilknytning til industrien understreker at kostholdsendringer ikke nytter om man vil ned i vekt.
Ironisk nok er det ofte de samme ekspertene som i offentligheten avviser kostholdstiltak som nettopp påvirker kroppens sulthormoner (Ghrelin, Neuropeptid Y), metthetshormoner (Leptin) og insulin – hormonet som i høye nivåer hindrer tilgang til kroppens fettreserver (sperrer for vektnedgang).
Nemlig tiltak som lavkarbo, ketogent kosthold eller faste med dokumentert effekt på nettopp disse hormonene, blir dermed marginalisert.
(Ketogen diett er en diett som blant annet blir brukt i behandlingen av pasienter med epilepsi. Behandlingen finnes i flere versjoner, men generelt dreier det seg om diett med mye fett og lite karbohydrater. Wikipedia.)
Det er prisverdig at Subjekt avdekker hvordan NRK holder tilbake vesentlig informasjon og bruker korrumperte eksperter til å fremme villedende helseråd. Men spørsmålet vi nå må stille er:
Hvorfor lyver NRK om folkehelse?
I tiden før 7. juni 2025 gikk journalist Sverre Lilleeng på jobb i NRKs redaksjon – godt klar over at det norske folk betaler over sju milliarder kroner i året for å få redelig og saklig journalistikk.
Han arbeidet med en artikkel om fedme – et tema som berører hele befolkningen og har enorme helsemessige og økonomiske konsekvenser.
Her burde alle steiner snus for å forstå hvorfor vi har blitt tykke, og folkehelsa har kollapset etter at myndighetene på 1980-tallet innførte matpyramiden og anbefalte oss å bytte ut animalsk fett med enten vegatebilske frøoljer/margarin eller enda mer karbohydrater.
Men hva gjør Lilleeng?
Han velger å intervjue «eksperter» som er betalt av industrien som produserer slankemedisin – og som hevder at det ikke nytter å gå ned i vekt ved å endre kostholdet.
Som utdannet journalist vet han naturligvis at industrifinansierte kilder har økonomiske insentiver til å selge sitt produkt.
Likevel:
Han velger ikke å opplyse tydelig om ekspertenes interessekonflikter.
Han velger ikke å spørre hvorfor de utelukkende viser til industrisponset forskning.
Han velger ikke å hente inn uavhengige fagfolk som kunne belyst alvorlige bivirkninger: muskelsvinn, psykiske plager, og kvalifiserte bekymringer for mulig kreftfare.
Hadde han intervjuet en fagperson uten bindinger, ville vedkommende enkelt kunne forklart:
GLP-1-analoger (medisinen det er snakk om) kalles nettopp det fordi de etterligner hormonet GLP-1 – kroppens eget metthetshormon. Dette hormonet kan stimuleres helt naturlig gjennom kosthold: ved å kutte ut sukker, prosessert stivelse og erstatte dem med fett og proteiner. En enkel og trygg metode – men som ikke gir profitt per pasient.
Men istedenfor valgte Sverre Lilleeng å lage reklame – forkledd som folkeopplysning – samtidig som han blir lønnet av folket han lurer trill rundt.
Vi må spørre: Hvorfor skjer dette?
Vi kan ikke løse samfunnsproblemer uten å bore dypt i strukturen som produserer dem.
For dette har skjedd før
Under Franco-regimet i Spania – et klassisk eksempel på korporatisme – fikk legemiddelet thalidomid ligge på markedet et par tiår etter at resten av Europa hadde trukket det fra markedet. Spanske myndigheter forbød det først i 1985, over 20 år etter at man visste at det forårsaket alvorlige fosterskader, misdannelser og død.
Fordi staten og industrien gikk hånd i hånd. Offentlig og privat sektor var vevd sammen i det vi i dag kaller offentlig–privat samarbeid, og det som World Economic Forum forførerisk kaller stakeholderkapitalisme. Den gangen kalte man det for hva det var: fascistisk korporatisme – der stat, kapital og media utgjør én samkjørt maktblokk.
Og midt i dette sto Radio Televisión Española (RTVE) – den spanske statskringkastingen – som i likhet med NRK hadde monopol på tillit og sannhet. RTVE sendte kommersiell reklame for thalidomid, forkledd som helseopplysning. De solgte folkets sykdom tilbake til dem som et produkt – og kalte det nyheter.
I dag gjør NRK det samme.
De forfekter uavhengighet, men lar industrifinansierte eksperter få forklare at du er syk – og at løsningen er å kjøpe nettopp deres medisin. Alt mens ekte løsninger som kosthold, faste og naturlige livsstilsendringer latterliggjøres eller ties ihjel.
Det var ikke vakkert da den spanske statskanalen RTVE – under dekke av folkeopplysning – lurte gravide kvinner til å ta en medisin man visste ga livsvarige misdannelser.
Like lite vakkert er det når NRK-journalist Sverre Lilleeng i 2025 fører det norske folk bak lyset om helse, ernæring og medisiner – og gjør det på fellesskapets regning.
Og nå vet du hvorfor.
I begge tilfeller handler det om det samme: vaskekte fascisme.
Ikke nødvendigvis med støvler og uniformer, men i den moderne drakten: korporatismen, der staten, industrien og mediene smelter sammen og styrer befolkningen med kollektivets informasjon – til beste for systemet, aldri for individet.
Dette er en fascisme i ny drakt – en korporativ fascisme innsatt gjennom sosialistiske idealer. Begge retninger – fascismen og sosialismen – springer ut av det samme grunnprinsippet: kollektivismen, der individets ansvar og dømmekraft oppløses i systemets overordnede «gode».
Og midt i dette står journalisten. Ikke som den fritt tenkende, sannhetssøkende vokteren vi ble lært at pressen skulle være – men som en tannhjulssmører i et maskineri han ikke stiller spørsmål ved.
Sverre Lilleeng kjenner neppe på personlig ansvar for det han gjør. Han er en del av kollektivet. En del av NRK. En del av «ekspertkonsensus». En del av fortellingen. Derfor tenker han kanskje at han ikke lyver – han bare «formidler».
Men det er nettopp slik løgn blir systematisk: når ansvaret pulveriseres, og ingen lenger føler skyld. Da blir skadeverk ikke bare mulig – men moralsk umerkelig.
Og nettopp derfor må han holdes personlig ansvarlig.
Vi må aldri godta at systemer unnskylder handlinger som ville vært forkastelige dersom de ble gjort alene.
Lilleeng valgte hvilke kilder han ville bruke. Han valgte hvilke spørsmål han ikke stilte. Han valgte å dekke til sannheten – og gi farmasøytisk reklame autoritetens stempel.
Han er ansvarlig.
Dette innlegget er gjengitt fra Facebook-sida til Kjetil Tveit.
Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Sverre Lilleeng er kritisert direkte og har dermed full tvilsvarsrett. Vi ønsker et svarinnlegg velkommen.
PS:
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har lagt fram en strategi mot desinformasjon. Det hadde vært interessant å få vite hva hun har tenkt å gjøre med desinformasjon fra NRK.
