oss 150 kroner!
Det var en stor demonstrasjon i Ålborg mandag 13. januar. Her møtte bønder opp og demonstrerte mot de nye kravene om bruk av fôrtilsetningsstoffet Bovaer.
https://www.facebook.com/100009837454503/videos/g.291684023699040/1363804891660147
Kravet om tilsetting av metanhemmere i fôret er en del av den avtalen som dansk landbruk har inngått med staten og ulike miljøaktører for å redusere jordbrukets klimagassutslipp.
Dette kravet kommer på toppen av mange krav bøndene har fått for å redusere klimautslippene og som i Norge strever danske bønder med en krevende økonomi.
https://landbrugsavisen.dk/maelkeproducent-korer-til-demonstration-i-tre-traktorer-jeg-har-faet-nok
Vi skreiv om denne avtalen her på steigan.no 3. juli i år:
Danmark har som første land i verden, innført en CO2-avgift på landbruk. Avtalen er inngått mellom regjeringa, landbruket, øvrig industri og miljøbevegelsen.
Denne avgiften vil koste bøndene 120 danske kroner per tonn CO2, den økes ytterligere til 300 kroner per tonn CO2 fra 2035.
Bønder må betale ei avgift per melkeku på 1 140 danske kroner i 2030, og i 2035 øker avgiften til 2 850 danske kroner.
For storfe, ventes CO2-avgiften å ligge på 775 danske kroner per ku i 2030, og 1 940 danske kroner i 2035.
https://www.weforum.org/videos/denmark-proposes-corporate-carbon-tax
Bønder i Danmark lurer sjølsagt på hvordan denne avgiften vil sirkulere tilbake til bøndene for å endre produksjonen i grønnere retning. For det er sjølsagt argumentet for innføringa, pengene skal tilbakeføres til næringa for å bidra til den grønne omstillingen på ulike måter.
Bøndene kan også gå inn på avtaler for å få redusert avgiften, En slik avtale kan være å gi kyra det metanhemmende fortilskuddet Bovaer, som kan redusere utslippene med cirka 30 prosent.
Det har vært store protester og demonstrasjoner rundt i europeiske land mot nye krav og regler retta mot bøndene de seinere åra, vi vil nok se flere. Det stilles krav til Bondeorganisasjonene om å tilslutte seg ulike klimaavtaler uten at det i etterkant gis kompensasjon for merkostnadene. Dette vil sjølsagt gå utover bøndenes allerede stramme økonomi og bety flere nedleggelser – en kan jo spørre seg om dette er det våre politikere egentlig vil. I flere land uttrykker man, også myndigheter en bekymring for den lave sjølforsyningen, med det må tydeligvis bare være tomme ord.
Her i landet gikk regjeringa så freidig ut med en strategi om hvordan Norge kan øke sjølforsyninga av jordbruksprodukter til 50% og trappe opp inntektsmulighetene i jordbruket. Stortingsmelding nr 11, her var tida satt til 2027 – nå sier de 2030. Har vi noen grunn til å tro på dem?
Jeg vil gå nærmere inn på hva den nye Stortingsmelding nr 9, om totalberedskap skriver om Landbruk og matproduskjon om noen dager, når jeg får lest den skikkelig.
Vi har skrevet mange artikler her på steigan.no om fôrtilskuddet Bovaer som nå tvinges på bønder i mange land, Det er fortsatt mulig å kjøpe melk som ikke kommer fra kyr som får denne tilsettinga, men Tine skiller ikke melk med eller uten dette, noe som gjør at det nå foregår en boikott av Tines produkter.
Arla Foods, det dansk-svenske selskapet som eier Storbritannias største melkekooperativ, har slått seg sammen med store britiske forhandlere for å prøve ut et nytt fôrtilsetningsstoff som kan redusere metanutslippene fra melkekyr betydelig, skreiv vi her:
Vi ser også at i Storbritannia er det boikott på gang mot Arlas produkter:
Det foregår diskusjoner om dette tilsettingsstoffet daglig og en av «forskerne» som tilhengerne henviser til: Harald Volden, som er professor og har sitt hovedvirke hos TINE, men han har ikke bare faglige interesser i fôrtilsetningen Bovaer. Han er styreleder i selskapet Norwegian Agri Carbon AS og eier 25 prosent av aksjene. Bovaer inngår i selskapets virksomhet, og fortjenesten er potensielt enorm i bransjen. Vi skriver om det her:
Vi ser dessverre en økende tendens til at forskere, som ikke støtter opp om målene eller tiltakene satt av EU /WEF og WHO eller er noe som helst kritiske, ikke slipper til i det offentlige ordskiftet.
Bortsett fra at dette sjølsagt ikke er bra for demokratiet og svekker ytringsfriheten, kan det vise seg at direkte skadelige midler blir promotert, brukt og sogar påtvunget, noe som – er vi heldige – også kommer fram i offentligheten mye seinere. Jeg regner med at mange her kjenner til mange slike eksempler både fra legemiddelindustrien og ellers.
