Hjem medier

Truer norsk presse demokratiet? 

0
Mediene – mangfold eller enfold?

«Er frykten for at demokratiet trues overdrevet? spør en bekymret Knut Olav Åmås i Aftenposten 23.12.2023. Han svarer med å vise til at ytringsfriheten, demokratiets nødvendige forutsetning, hadde forverret seg i 35 land og konkluderer slik: «En dyp og dramatisk demontering av demokratier er i ferd med å utspille seg… Institusjoner rakner eller vakler selv i demokratier, selv midt i Europa». 

Av Jan-E. Askerøi, forfatter av boken “Russland, Ukraina og Vesten. En historisk, geopolitisk og kulturell tilnærming”

Denne situasjonen har neppe forbedret seg i året som gikk. 

Det forunderlige er at Åmås unnlater å omtale norske forhold. Kanskje mener han at alt står bra til i gamlelandet. I så fall kunne han ha vist til ‘World Press Freedom Index’ for 2023 hvor Norge rangeres høyest på pressefrihet i verden. Denne posisjonen har Norge beholdt også i år.

Men er det nå så sikkert at ytringsfriheten virkelig har gode kår i Norge?  Er Norge uberørt av den internasjonale trenden mot den dramatisk demontering av demokratiet som Åmås snakker om?

La meg minne om pressens Vær Varsom-plakat og holde dens målsettinger opp mot norske mediers dekning av krigen i Ukraina.

Vær Varsom-plakaten begynner med å erklære at pressen må være ‘sannhetssøkende’ og forsikrer at ‘debatt og samfunnskritikk’ hører til pressens viktige oppgaver. Videre står det: «Pressen har også et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk”. Endelig fastslår plakaten at pressen har «plikt til å sette kritisk søkelys» på seg selv, jfr 1.1, 1.2 og 1.4. 

Dette er prisverdige mål. 

Ved to anledninger har jeg sendt dette avsnittet til Aftenposten og spurt redaksjonen hvordan den i lys av plakaten vurderer sin egen dekning av krigen i Ukraina. Siste gang svarte debattredaksjonen at innlegget mitt var blitt oversendt utenriksavdelingen for besvarelse. Siden da har jeg naturligvis ikke hørt noe. Heller ikke Klassekampen har funnet det relevant å besvare en tilsvarende henvendelse.

Hvordan står det til med ytringsfriheten i Norge? Jo, det er nok riktig at ingen journalist i dette landet er blitt drept eller fengslet. Så langt.

Men eksisterer det derfor ytringsfrihet? Forsøk å innta et kritisk standpunkt til Vestens og Norges Ukraina-politikk. Da nekter mediene deg spalteplass. Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland skriver i en nylig utkommet bok at «Ukraina-krigen burde vært stoppet før den kom i gang» og legger skylden for krigen på amerikanerne. I en tale til Fellesforbundets landsmøte 12.6.24 sa han at «norske medier er de mest ensrettede i Europa, hvis vi ser bort fra Russland og Ukraina«. Kanskje var det som takk for sist at hans bok i oktober ble forbigått i taushet av Dagsrevyen.

Eksisterer det ytringsfrihet i Norge? I hvert fall ikke hvis du er uenig i norsk utenrikspolitikk. Hva står på spill når sensuren tar over? Da truer mediene demokratiets grunnmur. Da hjelper det ikke å ha Vær Varsom-plakaten innrammet på veggen. Sannhetens og frihetens verste fiende er den kompakte majoritet, sa Ibsen. Det er en profetisk uttalelse.

Forrige artikkel2024 – noen tilbakeblikk og noen lærdommer
Neste artikkelSyriske kristne marsjerte i Damaskus for å protestere mot HTS-militantes brenning av juletre
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.