oss 150 kroner!
Rekordhøy nettleie har kostet mer enn strømmen de siste månedene. Men ikke alt går til drift og utbygging, skriver VG.
På grunn av de store investeringene i nettet for å møte «det grønne skiftet», øker selskapenes utbytter. De skal nemlig ha en viss avkastning på pengene de investerer. Denne prosenten fastsettes av myndighetene siden selskapene har monopol på å levere strømmen.
Ferske tall fra SSB viser at nettleien aldri har vært høyere. Noe Europower omtalte forrige uke. I tredje kvartal var gjennomsnittlig nettleie 40,1 øre/kWh. Strømprisen 35,3 øre/kWh.
Men det stopper ikke her. Nettleien vil i snitt øke med i underkant av 25 prosent frem mot 2030. Uten avgifter, mva. og inflasjon.
Samtidig vil avkastningen øke med 4,1 milliarder kroner, ifølge en ny offisiell rapport.
Nettselskapene eies av kommuner og fylkeskommuner, men oppfører seg som om de var private selskaper som har i oppgave å få maksimal profitt.
Elvia, Norges største nettselskap, satte opp prisene med 12–14 prosent fra 1. oktober og varsler at det kan komme enda en økning denne vinteren. Dette skrev VG.
Hvem er Elvia?
Vi sakser fra Wikipedia:
Elvia AS (stiftet 29. oktober 1998 som Hafslund Nett AS) er Norges største nettselskap, og leverer strøm til rundt 2 millioner mennesker i Innlandet, Oslo og Viken. Selskapet ble til 1. januar 2020 etter en sammenslåing av Eidsiva Nett og Hafslund Nett. Selskapet er heleid av Eidsiva Energi.
Eidsiva Energi er en tidligere norsk kraftprodusent og kraftleverandør eid av kommuner i Innlandet samt kommunalt eide holdingselskaper. Selskapet har også et eierskap i Hafslund Eco Vannkraft som i dag drifter kraftverkene.
Konsernet, med datterselskaper, hadde en årlig omsetning på rundt 8,3 milliarder kroner og en aksjeverdi på rundt ni milliarder kroner.
Hafslund Eco er et integrert energi- og infrastrukturkonsern eid 100 prosent av Oslo kommune.
Vi har altså den bisarre situasjonen at det offentlige; staten, fylkeskommuner og kommuner har etablert AS-er som de sjøl eier, men som ikke lenger er under politisk kontroll, men fungerer etter aksjeloven. Disse selskapene profitterer så på det som skulle ha vært et fellesgode og driver prisene til himmels – og forbrukerne til vanvidd.
Politikerne kan toe sine hender og si at de ikke har noe med det å gjøre, mens selskapene kan gi direktørene sine skyhøye millionlønninger som bonus for «gode resultater», les: enda større prisøkning til skade for det store flertallet.
