Dette er 129. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022.
12. august
Det at Regjeringen (Norge) bruker krigshisserne i Rand, av alle, til å lage rapporter for seg sier mye om hvor korrumperte norske politikere er. Det viser at de ønsker å bli lurt.
Seinere samme dag.
«Aldri sett noe lignende i amerikansk politikk, sier USA-ekspert», om det at Kamala Harris «stormer frem på meningsmålingene i de viktige vippestatene» (NRK).
Og nettopp derfor bør man være åpen for at i alle fall noen av målingene har blitt manipulert. Problemet er dog at i Norge er det OK å hevde at det jukses med valg og målinger i andre land – som Russland, Hviterussland og Venezuela – mens man absolutt ikke skal si det om USA, landet der det faktisk har blitt jukset flere ganger. Som da John Kennedy ble valgt i 1960 og da George Bush ble valgt i 2000.
13. august
Kina innrømmer å ha skadet rørledning i Østersjøen. Så hvorfor kan ikke USA innrømme at de ødela Nord Stream? Fordi USA gjorde det med vilje.
Og hvorfor tør ingen norske journalister og redaktører å si at USA gjorde det? For da får de sparken, slik Petter Nome fikk etter at han kritiserte USAs krig mot Irak. Politikerne tør heller ikke, av lignende grunner.
Men Viktor Orban, som er statsminister i NATO og EU-landet Ungarn, tør. Han sa ganske nylig helt uten forbehold at det var USA som gjorde det og lever derfor farlig.
14. august
Seinere samme dag.
Regjeringen og Stortinget lar de aller verste få bestemme Norges forsvars- og utenrikspolitikk. Hvordan kan det gå galt?
https://steigan.no/2024/08/rand-corporation-foreslo-i-2020-a-styrke-avskrekkingen-i-norge/?
Seinere samme dag.
«Var Saakasjvili/Georgias angrep avtalt spill med USA», spurte jeg i en artikkel av 19. juni i fjor, om en annen krig det er populært å gi Russland og kun Russland skylda for. https://steigan.no/2023/06/mikheil-saakasjvili/
Georgias regjering har nå sagt at krigen i 2008 skyldtes en konspirasjon mellom den daværende presidenten i Georgia, Mikheil Saakasjvili, og ikke-navngitte fremmede makter, ifølge RT i dag.
«Det politiske rådet til det regjerende Georgian Dream-partiet sa i en uttalelse tirsdag at en offentlig rettslig prosess var nødvendig for å fastslå ‘hvem som begikk en forrædersk forbrytelse mot vårt land og vårt folk [i 2008]’. Dette var påkrevd av hensyn til langsiktig fred og stabilitet, uttalte partiet.
‘Majoriteten av det georgiske samfunnet tviler med rette på Saakashvilis tilstrekkelighet. Faktum er imidlertid at Saakashvilis hensynsløse handlinger i august 2008 ikke var et resultat av hans mentale ustabilitet, men et resultat av instruksjonene utenfra og et godt planlagt svik’, heter det i uttalelsen».
15. august
«Norsk ekspert: – Eg held framleis ope for at også Russland kan stå bak».
NATO-kringkasteren NRK vil fortsatt at vi skal tro at Russland sprengte Nord Stream. De tør ikke å si det om det landet som på forhånd sa at de skulle stanse Nord Stream, nemlig USA.
Det er ikke mulig å ta på alvor noen som ser helt bort fra det landet som må være hovedmistenkt. «Eksperten» NRK brukte denne gangen var Tom Røseth. For NATO-kringkasteren får ikke lov til å spørre eksperter som snakker sant om dette. Og siden Røseth sier det som høyst sannsynlig er usant belønner NRK ham med å påstå at han er «ein av våre fremste ekspertar på etterretning».
Jeg minnes derfor igjen Jens Bjørneboes dikt: "Hør hvor det lyves Hør hvor det lyves i bøker og blader, hør hvor det knitrer av løgn i papir! Løgnen skal såes i spalter og rader, det er et jordbruk som lønner og gir! Løgnen skal vokse sig fruktbar og frodig over en verden som skjelver av skrekk. Herre, min gud, hvor papir er tålmodig under sin skjendsel av sverte og blekk!"
Seinere samme dag:
Hvis det er sant at Kiev fortsetter å rykke fram i Russland må det være mange NATO-soldater blant dem som konsekvent kalles ‘ukrainere’ i norske medier.
Like åpenbart er det at denne krigslykken, sett fra NATOs side, samt krigspropagandaen, gjør noe med NATO-soldaters vilje til å verve seg, i den grad det fortsatt er frivillig.
Det er naturligvis fortsatt frivillig. Men hvor frivillig er det? Og hvor lenge vil det bli frivillig å krige mot Russland med denne utviklingen? Det vil ta slutt i det NATO erklærer krig mot Russland i stedet for bare å føre krig mot Russland.
Sannsynligvis har norske og andre NATO-soldater lenge blitt lokket og lurt med i krigen på forskjellige måter, med metoder som i Russland. Dvs med penger og løfter om heder og ære i framtiden. Jfr det at mange norske soldater, inkludert forsvarssjefen, har fått medaljer for å krige i Afghanistan, samt at de fikk godt betalt for å krige der.
Ellers er det også kinesiske soldater med i krigen nå, på Russlands side, offisielt bare frivillig. Det er også en utvikling som lenge har blitt varslet, blant annet av meg i boka Krig, som bestilt?. Denne utviklingen må beslutningstagerne i NATO også ha vært klar over. Men hvem er beslutningstagerne, når alt kommer til alt?
I alle fall ikke norske ledere og heller ikke Jens Stoltenberg. De befinner seg trygt i USA og de har lenge ønsket denne krigen, i visshet om at USA nok en gang kan krige ustraffet på andres territorier og med andre lands unge kvinner og menn som kanonføde.
Nå hyller mediene Kamala Harris, hun som vil fortsette den politikken som har bragt verden på randen av atomkrig både i Europa og i Midtøsten. Donald Trump, som i det minste har sagt at han vil få slutt på krigen i Europa, blir vi fortsatt indoktrinert til å hate i såkalt demokratiske, fredelige og siviliserte Norge. Slik skapes størst mulig sikkerhet for at krigen skal fortsette.
17. august
“You can fool some of the people all of the time, and all of the people some of the time, but you can not fool all of the people all of the time” – Abraham Lincoln.
Aftenposten prøver å lure oss til å tro at USA prøvde å stanse sprengningen av Nord Stream. Og hvor har Aftenposten dette fra om ikke USAs ‘dypstat’ ved Wall Street Journal, som viser til hva fire ANONYME ukrainere har sagt. Et annet poeng er at USA beskyldte Russland for sprengningen sjøl om USA altså skal ha advart ukrainere mot å gjøre det. https://www.aftenposten.no/verden/i/pP14RG/nord-stream-sabotasjen-det-hele-startet-med-en-natt-med-tung-drikking
Til å begynne med slo mediene fast at statlig aktør av en eller flere slag MÅTTE ha vært involvert i sprengningen. Nå blir det ‘slått fast’ at det var unødvendig.
Tyskland har etterlyst en ukrainsk dykker fordi det er «høy sannsynlighet for at han var med», skriver Aftenposten. Men Ukrainas tidligere forsvarssjef Valerij Zaluzjnyj, som godkjente aksjonen, blir IKKE etterlyst. Han søkte og fikk forøvrig statsborgerskap i USA tidligere i år. Så høyt elsker han Ukraina.
Det at Aftenposten publiserer dette uten så mye som å ta det minste forbehold betyr at journalist Per Anders Johansen og redaktør Trine Eilertsen har kastet alle journalistiske prinsipper på havet og at de derfor bør kastes inn i skammekroken sammen med en laaaaaaang rekke andre journalister og redaktører av samme type.
Hvordan har øvrige norske medier dekket dette? Det har jeg ikke studert i detalj. Men kjenner jeg dem rett er de ikke bedre enn Aftenposten, bortsett fra steigan.no, da, som praktisk talt er det eneste opposisjonsmediet i et medie-Norge som ellers er 99 % ensrettet. Ikke en gang Klassekampen tør å klandre USA, det landet som sa at de skulle sprenge Nord Stream, som etterpå gledet seg over mulighetene sprengningen ga og som i år har sagt at de også vil stanse lignende prosjekter i framtida.
«USAs utenriksminister Antony Blinken fortalte 30. september (2022) at sabotasjen av den russiske gassrørledningen Nord Stream i Washington ble sett på som en ‘enorm mulighet’ til å redusere europeisk energiimport fra Russland». https://militarywatchmagazine.com/article/blinken-nord-stream-attack–opportunity
Norske ‘journalister’ og redaktører kjenner nok til Abraham Lincolns ord, som jeg siterte øverst. Men de vet også at det er nok å lure majoriteten. Eller rettere sagt majoriteten blant de som tar beslutningene i Norge, som imidlertid ‘fjernstyres’ fra USA. Så lenge de føler seg trygge på at de beholder sine privilegier er de villige til å tro, og gjøre, hva som helst.
Hvem som lurer hvem er ellers ikke lett å si. Men det viktigste er som sagt å beholde privilegiene, både for politikere, journalister, redaktører og andre, med få hederlige unntak.
Tidligere kunne medier/myndigheter lettere lure folk. For da fantes ikke sosiale medier, der ‘folk flest’ slipper til orde. Så nå vet vi hvorfor «de redaktørstyrte mediene» advarer oss mot å bruke sosiale medier.