oss 100 kroner!
Man kan nesten gå ut ifra at internasjonale politikere som får god omtale i norske medier er ‘råtne egg’. Og god omtale fikk Mikheil Saakasjvili, i alle fall de første åra.
Under den såkalte Roserevolusjonen i november 2003 var USA/NATO/EU/Norge støttespillere for en prosess i Georgia som førte til nyvalg 4. januar 2004, da Saakasjvili vant og ble president. Han er nok et typisk eksempel på hva slags politikere USA/NATO/EU med Norge fremmer i andre land, og kanskje særlig i Øst-Europa, der første prioritet for å få støtte fra Vesten synes å være at politikerne må være antirussiske og ønsker NATO-medlemskap.
«Georgia truet av borgerkrig», meldte Dagsrevyen 14. nov 2003.
«Demonstranter stormet parlamentet. Presidenten innførte unntakstilstand» (Dagsrevyen 22. november).
«President Eduard Sjevardnadse trekker seg» (og Dagsrevyen gleder seg over det, 23. november).
«USA har gitt sin støtte til revolusjonen (…) Putin er skeptisk» (Dagsrevyen 24. nov 2003).
Mikheil Saakasjvili ble gjenvalgt i januar 2008, fulgt av protester om valgjuks.
Georgias utenriksminister: Granting Norwegian democracy award to Saakashvili “insulting” given past violations
Hvorfor var det så viktig for USA/NATO/EU/Norge at Saakasjvili skulle bli president? Kan det ha vært fordi han ønsket å ta Georgia inn i NATO og EU? I alle fall fikk han i 2008 et løfte om at Georgia kunne bli med i NATO, på sikt. Og det kan ha vært det løftet som førte til at han angrep Sør-Ossetia seinere samme år, i håp om å gjenforene området med Georgia (bildet der Saakasjvili ‘spiser’ slipset sitt sies å vise et nervøst anfall han fikk etter at han skjønte hva han forårsaket med angrepet på Sør-Ossetia).
Var Saakasjvili/Georgias angrep avtalt spill med USA? Det vet ikke jeg. Men i så fall må både USA og Saakasjvili ha blitt skuffet. USA fordi Russland reagerte så resolutt, ved å invadere Georgia og ‘gjenopprette ro og orden’, og Saakasjvili fordi han ikke fikk hjelp av USA/NATO, som det sies at han hadde regnet med. I alle fall visste både Georgia og USA/NATO at Russland hadde sagt strengt nei til at Georgia (og Ukraina) skulle bli med i NATO. Så de kunne ikke se bort fra at Russland ville reagere, men gikk kanskje ut fra at Russland ikke ville reagere så sterkt.
Ca tre måneder etter denne mislykkede krigen ble Saakasjvili mottatt på rød løper av statsminister Jens Stoltenberg, som jeg viser her:
Sør-Ossetia er en utbryterrepublikk fra Georgia som har vært sjølstyrt etter krig tidlig på 1990-tallet. Russland hadde soldater der som del av en flernasjonal fredsbevarende styrke og ti russiske soldater skal ha blitt drept under Saakasjvili/Georgias angrep, noe som fikk Russland til å invadere Georgia og seinere anerkjenne Sør-Ossetia som egen stat. Da lærte dessuten USA/NATO noe om hvordan Russland kunne komme til å reagere overfor Ukraina. Men de tok ikke konsekvensen av det.
Mikheil Saakasjvili ble en omstridt mann også på hjemmebane. Wikipedia:
«Senere i 2007 nådde Georgia sin verste krise siden roserevolusjonen. En serie med demonstrasjoner mot regjeringen i oktober, med anklager om mord, korrupsjon. Irakli Okruasjvili var den fremste talsmannen for anklagene. Protestene fikk sitt klimaks tidlig i november 2007, og involverte flere opposisjonsgrupper og media-mogulen Badri Patarkatsisjvili. Selv om demonstrasjonene døde ut raskt, bestemte regjeringen seg for å bruke politi mot de gjenværende demonstrantene. Dette resulterte i gateslag i Tbilisi 7. november. Presidenten innførte unntakstilstand i perioden 7. til 16. november og restriksjonene pålagt noe media, førte til hard kritikk av Saakasjvili-regjeringen fra både inn- og utland». https://no.wikipedia.org/wiki/Mikheil_Saakasjvili
Etter grunnloven i Georgia kunne ikke Saakasjvili være kandidat ved neste presidentvalg, i 2013. Da vant Giorgi Margvelashvili mens Saakasjvili forlot landet kort tid etterpå. Følte han at det brant under føttene? I alle fall tok påtalemyndigheten i Georgia ut tiltale mot ham snart etterpå.
Så fulgte en periode da Saakasjvili ble guvernør av Odessa i Ukraina. Men han måtte først få ukrainsk statsborgerskap. Ukrainas korrupte president Petro Porosjenko, allerede da i krig mot Russland, ifølge egne ord, fant altså ikke en ukrainer til å ta jobben som guvernør i Odesa, Ukraina. Så var utnevnelsen mer enn kameraderi?
Wikipedia:
«Saakashvili støttet Ukrainas Euromaidan-bevegelse og ‘Revolution of Dignity’. Den 30. mai 2015 utnevnte Ukrainas president Petro Porosjenko Saakashvili til guvernør i Odesa Oblast. Han ble også gitt ukrainsk statsborgerskap, og på grunn av begrensninger på dobbelt statsborgerskap under georgisk lov, ble han fratatt sitt georgiske statsborgerskap.
Den 7. november 2016 trakk Saakashvili seg som guvernør mens han beskyldte president Porosjenko personlig for å ha muliggjort korrupsjon i Odesa og i Ukraina generelt. Fire dager senere kunngjorde han målet sitt om å opprette et nytt politisk parti kalt Movement of New Forces.
26. juli 2017 ble Saakashvili (da oppholdt han seg i USA) fratatt sitt ukrainske statsborgerskap av Petro Poroshenko, og ble en statsløs person. Han kom inn i Ukraina igjen med en gruppe støttespillere gjennom Polen, men ble arrestert i februar 2018 og deportert. Saakashvili flyttet til Nederland, hvor han fikk permanent opphold. 29. mai 2019 vendte han tilbake til Ukraina etter at den nyvalgte presidenten Volodymyr Zelenskyy gjenopprettet statsborgerskapet hans.
1. oktober 2021, like før lokalvalget, kunngjorde Saakashvili via Facebook at han returnerte til Georgia etter åtte års fravær. Informasjonen ble opprinnelig ikke bekreftet av MIA; Men senere samme dag holdt statsminister i Georgia Irakli Garibashvili en pressebriefing, hvor han kunngjorde at Saakashvili ble arrestert i Tbilisi. Ifølge etterforskningen kom Saakashvili inn i landet i hemmelighet, og gjemte seg i en semitrailer lastet med melkeprodukter. Han krysset ulovlig delstatsgrensen til Georgia, utenom tollkontrollen. Han ble plassert i fengselsanstalt nr. 12 i Rustavi. President i Georgia Salome Zourabichvili uttalte at hun ‘aldri’ ville benåde Saakashvili, som senere kunngjorde en sultestreik»
Historien om Saakashvili er altså litt av en såpeopera.
Det har vært urolig i Georgia i år også. Ting tyder på at USA prøvde å få til en ny ‘revolusjon’ til støtte for dagens pro-vestlige georgiske president Salome Zourabichvili, som har en mer Russland-vennlig opposisjon. Nylig klarte opposisjonen å få gjeninnført flyreiser mellom Georgia og Russland, til protester fra presidenten og fra Vesten.
«Georgia, som tiltrekker seg mange russiske turister og driver mye med handel med naboen, har så langt nektet å slutte seg til vestlige sanksjoner som ble innført mot Moskva midt i konflikten i Ukraina. Flytrafikken mellom de to landene ble gjenopptatt i mai i henhold til et dekret signert av president Putin» (RT 17. juni). Men når det gjelder Saakashvili er presidenten i Georgia på linje med opposisjonen. I RT-artikkelen kommer det fram at hun ikke vil gi etter for krav fra Ukraina om å slippe Saakashvili løs fra fengsel.
«I et intervju med avisen Ukrainskaya Pravda torsdag ble Zourabichvili spurt om hvorfor hun hadde avslått forespørsler fra Kiev om å løslate Saakashvili for behandling i Ukraina. Den tidligere georgiske presidenten har et ukrainsk pass, som han fikk i 2015 før han ble utnevnt til guvernør i Odessa-regionen. Imidlertid ble han i jobben i bare ett år og trakk seg midt i en skandale, og anklaget Ukrainas ledelse for å være korrupt.
Fredag (16. juni) svarte Saakashvili på Zourabichvilis intervju og skrev et notat på russisk. Han hevdet at han var ‘et offer for [den russiske presidenten Vladimir] Putin’ på grunn av hans støtte til Ukraina og at anklagene mot ham ble overdrevet.
Saakasjvili stemplet Zourabichvili som en ‘hykler’ for å ha fordømt Moskvas militære operasjon mot Kiev, samtidig som hun nektet å hjelpe ham».
Litt av en såpeopera, som sagt.
