oss 100 kroner!
Krigen i Gaza fortsetter å rase, rasere og demonterer den regelbaserte, «internasjonale» ordenen, som i praksis formes etter USAs behov og interesser. Ufreden ulmer i Midt-Østen, et område Israel dynker med tennveske godt assistert av USA.
Det å angripe ambassader og diplomater er grove brudd på internasjonal lov. I Desember ble en general fra Irans nasjonalgarde avlivet i utkanten av Syrias hovedstad. I april ble det meldt at nok en høytstående hærmann og flere diplomater ble likvidert i et israelsk luftangrep mot Irans ambassade i Damaskus. Israelere begår i likhet med amerikanere stygge forbrytelser, men unngår sanksjonering og straff. Iran kunne ikke la ambassadedrapet gå upåaktet hen, men varslet om motreaksjonen på forhånd slik at droner på vei til Israel kunne skytes ned. En klok handling som forhindret at krigen eskalerte.
I slutten av juli ble Hamaslederen, som førte fredsforhandlinger på palestinernes vegne, avlivet i Teheran. Israel er mestere i å sabotere og trenere og begikk nok et overtramp av verste sort. Da Iran sa de ville hevne drapet, beordret USAs forsvarsminister Lloyd Austin hangar- og krigsskip til Midtøsten. Der ligger de klare til å forsvare Israel mot gjengjeldelse fra Iran. Med andre ord forsvarer amerikanerne folkemorderne og risikerer storkrig.
Etter en tenkepause stilte Iran et ultimatum: Enten en permanent våpenhvile eller et voldelig gjensvar. En avtale er nøkkelen som kan roe konfliktene i Midt-Østen. Atter et klokt trekk. Så ville Israel forhandle på ny, mens Hamas fraber seg nye runder som haler ut tida og lidelsene. De holder fast ved et forslag utformet av amerikanerne: Krigsstans, tilbaketrekning, tilgang på nødhjelp. Utlevering av israelske gisler som har overlevd mange og hyppige israelske angrep. Permanent våpenhvile, videre forhandlinger og i siste ledd gjenoppbygging. Problemet er at Netanyahu kun vil ha et midlertidig avbrekk for så å fortsette bestialitetene.
Hadde en eneste høyerestående amerikansk person blitt drept av fiendtlige makter på borte- eller hjemmebane, slik Israel har, ville det utløst og rettferdiggjort amerikanske aggresjon. De skyldige skulle selvsagt stilles til rette, straffes eller dø. Men hvis noen krigsforbrytere skjermes mens andre skal tas, mister lovene global relevans.
Er drap av ledere et virksomt middel? På Dagsrevyen sa Yama Wolasmal: «Israel har gjennom mange tiår utført hundrevis av utenomrettslige henrettelser og likvideringer av politiske og militære palestinske ledere.» Som vi vet har det ikke stoppet frihetskampen. For å hevne Hamas må beleiringen av Gaza fortsette til alle innenfor murene er avlivet. Det minner om middelalderske skikker. Da omringet man motstanderens borg og sultet innbyggerne til de overga seg eller døde. Heller ikke torturkamre forble i middelalderen.
FNs høykommissær for menneskerettigheter framla en rapport 31. juni som avdekker tortur av palestinere i israelske fangeleirer. Det dreier seg om seksuell vold, drukningstortur, elektriske støt, bruk av hunder og annen faenskap. Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem fulgte opp 6. august med rapporten «Velkommen til helvete». Begge føyer seg inn i rekken av bevis som avdekker «systematisk og institusjonell politikk for overgrep og tortur av palestinere.» De kjører på med straffbare maktmidler, som ikke løser et eneste problem, ei heller øker deres egen sikkerhet.
«Israel kjemper i sivilisasjonens frontlinje», sa Israels president da han i juli fikk taletid i Kongressen for fjerde gang, bare det var en hedersbevisning. Der benyttet han anledningen til å demonisere «tyrannene i Teheran». Han anklaget den internasjonale straffedomstolen for «antisemittisme» og «blodsæreskrenkelse» og hevdet at Hamas brenner babyer levende. Israel stanser ikke nødhjelp, tvert om. Det er Hamas som stjeler det hele, sa han, og nesten ingen sivile blir drept. Løgnene rant slik de renner av Trump. Selv om Berney Sanders uttalte offentlig at man ikke burde gi krigsforbrytere taletid i Kongressen og enkelte boikottet seansen, var flertallet til stede og applauderte stående ikke mindre enn 58 ganger. Dette er stormakta Norge har valgt som sin nærmeste allierte, mens befolkningen drilles i troa på Vår Store Venns gode vilje. USA leder an i både NATO og den regelbaserte såkalt internasjonale ordenen.
Flere militante grupper i Libanon, Jemen, Irak og Syria reagerer på vegne av palestinerne og den umenneskelige behandlingen de utsettes for. Hizbollah har sverget at de ikke vil diskutere grensesituasjonen mellom Libanon og Israel før krigen mot Gaza stanser. Den israelske etterretnings- og sikkerhetstjenestemann Yuval Malka uttalte følgende til hebraiske medier 25. juli: «I henhold til informasjonen jeg mottok fra delegasjonen og det jeg vet, har Netanyahu fått full ryggdekning fra USA til å føre krig i Libanon», og «IDF bekrefter at styrkene som er trent for bakkemanøveroppdraget i Libanon, inkludert styrker som har fått betydelig erfaring på Gazastripen, hever IDF til et svært høyt kompetansenivå». At Washington gir grønt lys til utvidet krig kan umulig kalles fredskapende.
Ellers ville det hjulpet om amerikanerne etterkom kravet Syria stilte i februar i år: «Oppgi okkupasjonen. Trekk styrkene deres ut av landet vårt. Overgi basene». Det ryktes at USA tvert om er i ferd med å bygge en ny, på okkupert grunn. Den 10. august gjentok Syria kravet om umiddelbar tilbaketrekning fra syrisk territorium og sa: «Slutt å bombe syrere. Hold opp med å støtte kurdiske separatistiske militser». Likeledes har irakiske styringsmakter bedt USA trekke troppene sine ut av deres land både i januar 2020 og i mai 20024. Kravet er ikke etterkommet. CENTCOM, US Central Command, opplyste i juli at de hadde vært involvert i 196 operasjoner i Irak og Syria i første halvdel av 2024. Dette hører vi lite eller ingenting om. I det hele har mange konflikter opphav i såkalt «internasjonal», det vil si vestlig, innblanding i området. Alt i frihetens og folkestyrets navn selvfølgelig.
Edle ord følges opp av usle handlinger. USA fortsetter som før. Nylig ba de Israel om å etterforske vold og overgrep mot palestinere i Israelske i interneringsleirer samtidig som de innvilger ytterligere 3,5 milliarder dollar i krigsstøtte. Dobbeltspillet har pågått både før og under denne brutale, umenneskelige krigen. Sterke anmodninger om å spare sivile liv og slippe inn nødhjelp skjer parallelt med at amerikanerne forsyner terrorstaten med våpen, så de kan fortsette å drepe uskyldige og ødelegge livsbetingelsene deres. Vedvarende støtte betyr i praksis aksept og oppmuntrer til vedvarende krigsforbrytelser. En slik regelstyrt orden bør ingen verne om.
Kari Elisabet Svare
