oss 150 kroner!
Det er noe aldeles merkelig med hvordan vi diskuterer ting. «Jeg liker ikke det, eller det». Eller «dette er slik jeg ønsker det». Akkurat som om virkeligheten rundt oss er et koldtbord der vi kan velge hva vi liker eller ikke.
Kunnskap er å prøve å vite ting, ikke om hva vi liker eller ikke liker! Jo mer kunnskap vi har, jo mer kan vi gjøre riktige valg og færre feil. For eksempel gjøre flere ting vi liker. I forrige artikkel siterte jeg Albert Einstein som skrev «Vitenskap er ikke annet en raffinering av hverdagstenkning» og sosialpsykologen Kurt Lewin som skrev at «Ingenting er så praktisk som en god teori». I dette ligger to viktige erkjennelser. Den ene er at det er ingenting mystisk ved vitenskapen, bare at det handler om utvikling av kunnskap om hvordan systemer i og rundt oss fungerer. Og til slutt, at en god teori representerer kunnskap vi kan bruke til å gjøre riktige valg.
I tidligere tidsepoker dominerte religiøs tenkning. Gud vil at vi skal gjøre slik eller slik. Og vi hadde yppersteprester som bestemte hva som var riktig og galt. Så fikk vi en tidsepoke der vitenskap har vært akseptert som grunnlag for beslutninger. Men nå ser det ut til å bli avløst av en ny totalt kunnskapsløs epoke. Et nærliggende eksempel er det norske kraftsystemet som nå blir totalt ødelagt. Fra et stabilt og veldokumentert kraftoverskudd og en fornuftig kraftutveksling, til et børsbasert system der vi må by på vår egen kraft basert på priser i Tyskland og England. Yppersteprester som messer om strømmarkedet «som har tjent oss vel» (Solberg/Støre) Dette er jo rett og slett absurd! Man har etablert et internasjonalt anerkjent energiregnskap (CO2) der skog, myr og naturen er med, men i Norge har de tatt dette ut av regnskapet for å bygge et totalt unødvendig vindkraftsystem.
Man skal ikke produsere strøm av gassturbiner i Nordsjøen. Men eksportere gassen til land som skal produsere strøm der. Dette Molbo-tullet fortsetter og fortsetter.
Forskjellen på en krise og en mulighet er hvor raskt du oppfatter og forstår den. Vestens ledere lever i en fantasiverden der «vi» representerer demokrati og sivilisasjon og der det dominerende Hegemonen kan fortsette å hundse og herje med oss og alle andre over en lav sko. Vestens og Norges NATO eliter oppfører seg som komiske Ali der de duller seg inn i hyklerske fantasier om vestlige «verdier» samtidig som flertallet i verden nå samler seg om alternative samarbeidsstrukturer som Den alliansefrie bevegelsen, BRICS + og SCO Shanghai Cooperation Organization. I St Petersburg Economic Forum i våres var det over 20 000 deltakere fra mer enn 110 land.
Å lese hovedstrøms media er som en skole i ikke å vite ting. Sun Tzu sin berømte tese om å lære fienden og deg selv å kjenne, gjelder åpenbart ikke. Det er om å gjøre ikke å lære noe om russernes grunner til å invadere deler av Ukraina.
Vestens ledere utvikler en sperreild av anti-kunnskap. Til og med naturens innretning om kjønn gjelder ikke lenger. Man kan velge å bytte kjønn basert på følelser!
Vestens ledere representerer en verden i tilbakegang. Det er bare å se på tallene. Russland mer enn dobler sin handel med Kina og Østen. Kina og Østen bygger jernbaner og infrastruktur for en ny og moderne tidsepoke. Og 22.-24 Oktober er det nytt møte i BRICS+ der flertallet bygger en struktur alternativ til den gamle unipolare verden. Dette handler ikke om å like eller ikke like BRICS og det som skjer, men om å forholde seg til realiteter. Det en engelsk geograf kalte det «Columbiske systemet» og 500 års-epoken er snart forbi. Det er dette det handler om. Å tilpasse hodene til virkeligheten.
Det finnes ingen redning for det børsbaserte kraftsystemet. (Bortsett fra investorene som får milliarder av våre skattepenger i subsidier).
Det finnes heller ingen redning for et «vestlig» regime som må myrde tusenvis av barn for å «forsvare seg».
Det finnes ingen redning ved å bruke milliarder på en krig som ødelegger Ukraina og dreper en generasjon unge menn.
Folk kan nå se/lese/høre hykleriet om de «vestlige verdier» i målestokk 1/1. Det finnes ikke noe håp for slike ledere. De det finnes håp for er folk flest.
Når vi lærer oss å akseptere virkeligheten, kan vi starte på en periode der vi bygger kunnskap, denne epoken vil ha menge ulike navn basert på ulike tilnærminger til kunnskap.
Men felles for dem alle er bedre tenkning. Mer om det i neste artikkel.
