oss 150 kroner!
Hvordan vi tolker den virkelige verden avgjør hvor mange riktige eller feil valg vi tar. Den virkelige verden forteller oss det. Den er en tålmodig læremester. Den gir hjernen vår informasjon den kan bruke for å lage mentale modeller som stemmer bedre. I dag kan herskerne ikke lenger bruke de gamle religiøse forestillingene og skremslene for å holde folk i uvitenhet. I stedet brukes en kombinasjon av utdaterte politiske trosretninger og et vanedannende klikkvesen på sosiale medier.
Albert Einstein skrev en gang: «Vitenskap er ikke annet enn raffineringen av hverdagstenkning». Denne setningen gir en dyp innsikt i hva vitenskap er, og hva tenkning innebærer. Indirekte antyder den også at alle mennesker har potensial til å bli mer vitenskapelige i vår tenkning. Fordi det starter med hvordan vi tenker i hverdagen.
Hvordan vi bruker hodet daglig kan avgjøre hvordan vi tenker om mer komplekse sammenhenger. Hvordan verden egentlig fungerer.
Når Einstein brukte begrepet hverdagstenkning, refererte han til hvordan vi daglig tolker verden rundt oss og handler basert på disse tolkningene og mentale modellene. Den virkelige verden i og rundt oss består av systemer. Systemer består av gjensidig avhengige faktorer som sammen skaper en effekt. Denne dynamikken kan vi lett se i vår egen kropp; ingen enkelt organer får oss til å leve, men relasjonene mellom de ulike organene og delsystemene skaper – levende liv. Det samme gjelder for andre deler av naturen, så vel som menneskeskapte samfunnsmessige og politiske systemer.
Sosialpsykologen Kurt Lewin skrev en gang: «Ingenting er så praktisk som en god teori». Handlinger basert på gjennomprøvd kunnskap – gir færre feil enn handlinger basert på utdaterte dogmer. Gjennom hele menneskehetens historie har vi forsøkt å forstå systemene i den virkelige verden for å ta mest mulig riktige valg. Når vi foretar valg som ikke gir ønsket resultat, signaliserer den virkelige verden til vår hjerne at de mentale modellene er feil. Hvis vi for eksempel baker brød med ingredienser og en oppskrift som skal gi luftige og smaksrike brød, men resultatet blir flatt og smakløst, er det den virkelige verden som forteller oss at vår mentale modell må forbedres. Vi er ikke nødvendigvis dårlige bakere, men vi må kanskje forstå mer om gjær og gjæringstemperatur.
Virkeligheten er en tålmodig læremester. Hver gang vi gjør en feil, sender den signaler om at vi må analysere og prøve på nytt. Slik er det i hverdagslivet, og slik er det også med de store komplekse systemene i verden. Hvis vi ikke endrer våre mentale modeller, men fortsetter å gjøre de samme feilene gang på gang, handler vi basert på inngrodde skeivtolkninger, eller det som på engelsk kalles «biaser». Einstein sa også at definisjonen på idioti er å gjenta det samme eksperimentet gang på gang og forvente et nytt og annerledes resultat. Det er dette vi ser tydligere og tydeligere for hver dag. Politikk handler mer og mer om å venne oss til «brannslokking» med stengsler, fengsler, undersøkelseskommisjoner, kontrollsystemer og forsvarssystemer. Et ferskt eksempel fra Norge er strømstøtten. Ap/H eliten har sluppet løs «markedet» på oss, men prøver å dempe virkningen med strømstøtte. Problemet er at et ødelagt velfungerende system skaper mange slike «branner» – vi er bare i begynnelsen.
Det er forunderlig å observere ledende politikere som krever mer av de samme handlingene som åpenbart forsterker problemene. Det blir som å infisere en kropp med mer av virusene som forårsaket sykdommen. «Våpen er veien til fred», høyere gjerder, mer politi, eller mer nytteløs utviklingshjelp. Verdenssituasjonen kan sammenlignes med noen store verdensomfattende «branner» der alt handler om å slokke med ulike virkemidler som enten forsterker brannene, eller politikk som åpenbart ikke virker.
Verdens fire store «branner»
- Ødeleggelse av økomangfoldet og planeten vi lever av. Mens du leser dette, sprenger gravemaskinene seg vei gjennom norsk natur og plasserer ikke resirkulerbare kompositt-turbiner i fjell og li.
- Kriger som dreper og lemlester millioner og som i tillegg er de mest miljøødeleggende aktivitetene som finnes. Mens du leser dette, blir nye tusener av uskyldige barn drept på skoler og i flyktningeleirer. Beskyttet av vår store beskytter – USA.
- Fattigdom og sult på den ene siden og ekstrem opphopning av rikdom hos 1% av befolkningen. Og:
- Mennesker som havner i ensomhet og utenforskap (flere mennesker dør av selvmord enn i alle kriger og katastrofer til sammen).
I stedet for å spørre – hvorfor det brenner, blir vi mer og mer avhengige av å følge «våre» nettsider der vi ofte blir dullet inn i uendeligheter av tull og tøys. Sosiale medier er som et vindu inn til våre egne liv der psykologer, hjerneforskere, medieforskere og en hærskare av smarte folk finner metoder for å gjøre oss avhengige av denne skrållingen, der alle våre klikk lager spor som kunstig intelligens (AI) bruker for å skreddersy reklame for ting vi sjelden trenger.
Jeg bor deler av året i Italia. Her er det samme medievåset som hjemme, men med en forskjell: Nesten ingen tror på det. Folk i Italia vet gjennom lang, lang erfaring at det som presenteres i media stort sett er usant. Når det kommer en nyhet, stiller mange seg spørsmål som: Hva skjuler seg bak? Og – hvorfor kommer dette nå? Dette kalles «dirittismi» etter det italienske begrepet «diritto» – rettighet.
Denne fordummende mediestrømmen gjør at vi aldri kan utvikle bedre tenkning og ekte kunnskap. Samtidig som ulike politiske miljøer forfølger sin «tro» og sine utdaterte skeivtolkninger av virkeligheten. Markedsliberalister tror på markedet og konkurransen, selv om forskning viser at det også kan fungere kontraproduktivt og ødeleggende. Sørlandsbanen er et eksempel på virkningene av et slikt tankegods. Forsinkelsene øker nesten proporsjonalt med antall direktører.
Den såkalte venstresiden er dessverre ikke noe unntak. Det er vanskelig å føre en undersøkende samtale om fred, sosialisme og kapitalisme uten å møte de gamle inngrodde mentale trosmodellene, for ikke å snakke om begrepsapparat (for eksempel høyre/venstresiden) som stammer tilbake fra den franske revolusjonen i 1789.
Forsøk på analyse, fakta og alternativ tenkning skytes ned av de «rettroende». Det er her kampen står. Vi må bygge kunnskap – gode og praktiske teorier – for å ta flere riktige veivalg. Og midt i dette gikk Arbeidernes Opplysningsforbund konkurs!
Mer enn noen gang trenger vi kritisk tenkende ledere og tillitsvalgte.
På tvers av partifarge, kjønn og nasjonalitet. Sitatene fra Albert Einstein og Kurt Lewin gir oss en pekepinn om hva vi må gjøre.
Mer om det i del 2.
