oss 100 kroner!
BlackRock og andre vil ha 500 millioner dollar i renter hvert år, så nå kan de også få en del av den norske bistanden.
Wall Street Journal skriver at Ukrainas kreditorer med gigantfondet BlackRock i spissen har opprettet ei gruppe som samlet har stilt krav til regjeringa i Kiev om at Ukraina må begynne å betale renter på lånene landet har tatt opp.
Ukrainas kreditorer sa etter den russiske invasjonen i 2022 at Kiev kunne vente med å betale dem tilbake. Nå begynner tålmodigheten deres å ta slutt.
Ei gruppe utenlandske obligasjonseiere inkludert BlackRock og Pimco planlegger å presse Ukraina til å begynne å betale renter på gjelden sin igjen så snart som neste år, ifølge folk som er kjent med saka.
Gruppa, som har rundt en femtedel av Ukrainas 20 milliarder dollar i utestående euroobligasjoner, har nylig dannet en komité og hyret inn advokater hos Weil Gotshal & Manges og bankfolk fra PJT Partners til å forhandle på deres vegne.
Gruppa ønsker at Kiev, som nylig er lovet om lag 60 milliarder dollar i amerikansk bistand, inngår en avtale der de vil gjenoppta betalingene i bytte mot ettergivelse av en stor del av landets utestående gjeld. Noen obligasjonseiere i gruppen har diskutert planene med ledende tjenestemenn i Kiev.
Reuters, som siterer fire personer, har tidligere rapportert at et toårs moratorium på betalinger avtalt mellom innehavere av 20 milliarder dollar i utestående obligasjoner vil utløpe i august.
Arbeidet med å konsolidere kreditorer beveger seg på flere fronter, sa kildene. De la til at Finansdepartementet har henvendt seg til noen investorer for å opprette ei gruppe kreditorer. Denne gruppa kan omfatte fra åtte til tolv hovedkapitalforvaltere.
De minner om at Ukraina signerte endringer i Memorandum of Understanding om suspensjon av betalinger på offisiell gjeld med G7-landene og Paris-klubben. Dette framgår av meldingen fra finansdepartementet i Kiev.
«Dette vil strekke seg til slutten av mars 2027, som tilsvarer slutten av det nåværende IMF EFF-programmet, Memorandum of Understanding om betalingsstans på offentlig og offentlig garantert gjeld med en gruppe offisielle kreditorer Ukraina fra G7-landene og Paris-klubben, signert 14. september 2022, sier finansdepartementet.
Tidligere støttet Det internasjonale pengefondet moratoriet for betaling av Ukrainas utenlandsgjeld, som vil være gyldig til 2027.
Vil få vidtrekkende følger
Det at den mektigste gruppa av kreditorer krever renter på lånene til Ukraina vil få vidtrekkende følger. Det betyr naturligvis at også andre långivere vil komme på banen og melde om sine krav. Ingen ønsker å komme sist i den køen.
Når BlackRock & co antyder en vilje til gjeldsreduksjon, bør man ikke tro at det kommer gratis. Det vanlige er at slike gribber tar seg betalt i naturalier, slik som jordbruksland, fabrikker og mineralressurser.
Det at kreditorene nå vil ha sitt «pound of flesh» betyr at en del av den utenlandske bistanden, slik som milliardflommen fra Norge vil gå direkte til BlackRock & co. Det er jo fint å vite for den «anti-imperialistiske» krigsfronten i Norge.
Gribbene samler seg over Ukraina
Thomas Fazi skrev i juli 2023 artikkelen Kapitalistene sirkler over Ukraina. Der skriver han:
I fjor outsourcet den ukrainske regjeringen i hovedsak hele «gjenoppbyggingsprosessen» etter krigen til BlackRock, verdens største kapitalforvaltningsfirma. De signerte en avtale om å «gi rådgivende støtte for utforming av et investeringsrammeverk, med et mål om å skape muligheter for både offentlige og private investorer til å delta i den framtidige gjenoppbyggingen og utviklingen av den ukrainske økonomien». I februar ble også JP Morgan hentet om bord.
De to bankene vil drive Ukraine Development Fund, som har som mål å øke private investeringer i prosjekter som potensielt er verdt hundrevis av milliarder dollar på tvers av sektorer inkludert teknologi, naturressurser, landbruk og helse. BlackRock og JP Morgan donerer sine tjenester, men, som Financial Times bemerket, «arbeidet vil gi dem et tidlig innsyn i mulige investeringer i landet». Mulighetene er betydelige, spesielt i landbrukssektoren: Ukraina er hjemsted for en fjerdedel av verdens chernozem («svart jord»), en usedvanlig fruktbar jord, og før krigen var det verdens fremste produsent av solsikkemel, olje og frø, og en av de største eksportørene av mais og hvete.
Fra visse perspektiver er krigen helt klart bra for næringslivet: faktisk, jo større ødeleggelse, jo større er mulighetene for gjenoppbygging. På Davos i år sa Larry Fink, administrerende direktør i BlackRock, at han håpet initiativet ville gjøre landet til et «fyrtårn for kapitalisme». David Solomon, administrerende direktør i Goldman Sachs, snakket også muntert om Ukrainas fremtid etter krigen. «Det er ingen tvil», sa han, «at når dere bygger opp igjen, vil det være gode økonomiske insentiver for reell avkastning og reelle investeringer».
Etter å ha sett muligheter midt i tragedien, har 500 globale virksomheter fra 42 land allerede signert Ukraine Business Compact «for å hjelpe til med å realisere dets enorme potensiale» – eller sikre sin del av den ukrainske kaka. «De fleste står på sidelinjen i øyeblikket, gitt sikkerhetstrusselen», rapporterte FT . «Men det er allerede selskaper som er på nippet til å rykke inn – spesielt i de industriene de regner som lavthengende frukt innen konstruksjon og materialer, landbruksforedling og logistikk».
Kravet fra kreditorene nå viser at festen er over for Zelensky & co i Kiev. Nå er det payback-time og finanskapitalen vil forsyne seg av byttet mens det fortsatt er noe å ta.
