Det er ikke journalistikk å si at palestinerne sulter uten å si at Israel har skylden

0
Fasaden til "The Gray Lady"
Av Caitlin Johnstone.

Massemediene trykker noen utrolig fordervede overskrifter fra en ny FN-støttet rapport om sult i Gaza fra The Integrated Food Security Phase Classification*, som sier at halvparten av Gaza-stripens befolkning nå er på det høyest mulige trusselnivået for sult.

The New York Times har en artikkel med tittelen «Hungersnød er forventet for Nord-Gaza, sier eksperter», med undertittelen «En global autoritet for matsikkerhet sa at i løpet av de kommende månedene vil så mange som 1,1 millioner mennesker i Gaza kunne oppleve de alvorligste nivåene av sult».

En uvitende leser kan få inntrykket av de første avsnittene i artikkelen, at folk på et sted som heter Gaza lider av en slags hungersnød forårsaket av naturlige hendelser, som tørke eller noe. Ikke før avsnitt fire vil de lese ordet «israelsk», og ikke før avsnitt fem vil de lese «Israels bombardement og en nesten total blokade».

I en tid hvor bare 20 prosent av nyhetslesere noen gang leser mer enn bare overskriftene, er dette en ekstremt propagandistisk journalistisk fordreining og vinkling. Redaktørene av The New York Times vet nøyaktig hva de gjør, og pakker inn historien om Israels bevisste utsulting av palestinske sivile, som om det er en urovekkende spådom om været.

Sammenlign New York Times’ overskrift med Al Jazeeras rapport om den samme historien: «Gaza går mot hungersnød mens israel blokkerer hjelpesendingene av mat». Dette er den riktige måten å presentere en historie om en bevisst påført hungersnød på en utsatt befolkning. Hvis en befolkning bevisst ble utsultet av en beleiringskrig fra en nasjon som Russland, Kina eller Iran, kan vi være helt sikre på at navnet på nasjonen ville stå i overskriften.

Men fordi de vestlige mediene eksisterer for å produsere propaganda, og ikke for å rapportere nyhetene, får vi overskrifter fra BBC som «Gaza står overfor hungersnød under Ramadan, den hellige fastemåneden», og «Hungersnød i Nord-Gaza er nært forestående ettersom mer enn 1 million folk står overfor «katastrofale» nivåer av sult, advarer ny rapport» fra CNN, og «Fare for sult overhengende i Nord-Gaza, sier FN-støttet rapport» fra Reuters, og «’Katastrofale nivåer av sult’ i Gaza betyr at hungersnød er overhengende, sier bistandsorganisasjoner» fra The Guardian.

Vi så dette med Saudi-Arabias USA-støttede utsulting av Jemen også. Når massemediene i det hele tatt snakket om Jemen (vanligvis ignorerte de det), tilslørte redaktører konsekvent det faktum at dette var en befolkning som bevisst ble utsultet av en grusom blokade, og bevisst gjorde matforsyningen til militære mål. Det faktum at det ble muliggjort av USA ble nesten aldri nevnt.

Dette er forresten et veldig godt eksempel på hvordan vestlig propaganda fungerer. Den vestlige pressen finner vanligvis ikke opp løgner, selv om de ukritisk vil trykke påstander fra vestlige myndigheter; det de gjør er å stole på halvsannheter, forvrengninger og løgner ved utelatelse for å gi publikum et vilt vinklet bilde av hva som skjer i verden. De er raske til å fortelle deg at en fiende av det USA-sentraliserte imperiet begår en grusomhet hvis det ser ut som det kan være tilfelle, og mens de er ulne og uklare om forbrytelsene USA og dets allierte gjør, gir de leserne en feil forståelse av hvem som begår og ikke begår den virkelige ondskapen i vår verden.

Dette skjer vanligvis ikke som et resultat av noen storslått monolittisk konspirasjon; det er stort sett bare den naturlige konsekvensen av at hovedstrømpressen og media er kontrollert av superrike og mektige mennesker, som har en egeninteresse i å produsere aksept blant folk for fortellingene som deres rikdom og makt er basert på. Oligarkene eier mediene, og de ansetter lederne som styrer mediene, og lederne ansetter redaktørene som skriver overskriftene, som instruerer reporterne til å rapportere på en bestemt måte, og dette gir opphav til et system der alle som arbeider for avisen eller nyhetskanalen, skriver på en måte som behager de mektige menneskene på toppen.

Så før du vet ordet av det, har du redaktører på The New York Times  – en avis som har vært utgitt av den samme familien i over et århundre  – som omskriver en historie om sult forårsaket av en israelsk beleiring, så det ser ut som om det er en historie om avlinger som har slått feil. Det er ingen som behøver å be dem om å gjøre det; de har nettopp lært seg i årenes løp, at det er slik du stiger til toppen i en avis som The New York Times.


*Integrated Food Security Phase Classification, også kjent som IPC-skalaen, er et verktøy for å forbedre matsikkerhetsanalyse og beslutningstaking. Wikipedia.


Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Caitlin Johnstone:

It’s Journalistic Malpractice To Say Gazans Are Starving Without Saying Israel Is Starving Them

Oversatt for Derimot.no av Northern Light.

Forrige artikkelOm kansellering, norsk offentlighet og akademia
Neste artikkelHar de unge skjønt det, eller står det så dårlig til med helsa til de unge?
Caitlin Johnstone
Caitlin Johnstone er en australsk journalist og blogger. Hun skriver på sine nettsider at artikelene hun signerer stort sett er blitt til i dialog og samarbeid med ektemannen Tom Foley. "Det virker ganske åpenbart for meg at arten vår er på vei mot katastrofe hvis vår oppførsel i stor skala forblir diktert av systemer der mennesker og nasjoner konkurrerer med hverandre om makt og profitt i stedet for å samarbeide med hverandre til beste for alle. Jakten på profitt for sin egen skyld dreper biosfæren vår og agendaen for unipolar dominans driver oss stadig nærmere atomkrig, så jeg finner det ingen overdrivelse å si at selve vår overlevelse avhenger av å forlate kapitalismen og imperialismen til fordel for samarbeidsbaserte samfunnsmodeller."