Russofobien og dens farlige konsekvenser – om Nord Stream og noen nyere hendelser

Russofobi har blitt omtalt som fenomen siden 1836, iflg svensk Wikipedia: «Motsättningarna mellan Ryssland och Sverige har grundlagts i de många krig som utkämpats länderna emellan fram till 1809».

Russofober tror kun Russland har skylda for disse krigene, og alle andre kriger der Russland har vært en av partene, og prøver å få alle andre til å tro det.

Fra Nordisk familjebok, 1916.

“The Genesis Of Russophobia In Great Britain er en bok om opprinnelsen til russofobi i Storbritannia. Forfatteren var fra USA og het John Howes Gleason (1908 – 2001). Han undersøkte perioden 1815–1841, boka ble gitt ut i 1950.

Jeg har ikke lest boka. Men (konspirasjons)teorien om at russofobi er noe Putin (født 1952) fant på, som mange påstår, er naturligvis sprøyt.

Russofobi har konsekvenser, som andre fobier. Og i den grad russofobi er rasisme har det også konsekvenser, som andre ismer: fascisme, nazisme, kommunisme, analfabetisme osv.

Russofobi har mange former. 1) Russland som syndebukk.

Tvil skal komme tiltalte til gode og det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt, heter det i et anerkjent rettsprinsipp. Bør ikke det også gjelde Russland? Eller er det bare Norge og allierte som skal behandles rettferdig?

Russland er lett å ty til som syndebukk i Norge fordi det tjener ‘treenigheten’ USA/NATO/EU og dens tjenere i Norge, som inkluderer norske medier og myndigheter. De er ikke så veldig mange. Men de har makta, ikke minst definisjonsmakta. Og etter at noen av dem har snakket sammen har de evnen til å innprente hva som er riktig og sant, uansett om det er sant eller ei, og hva man absolutt ikke må mene hvis man ønsker å være ‘innafor’.

Nå er USA riktignok ikke lenger så enig med NATO og EU. Men det kan være forbigående.

Nord Stream-sabotasjen 26. september 2022 er det mest opplagte og skremmende tilfellet av hva slags konsekvenser russofobi har hatt etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Uten bevis ble Russland beskyldt også for det, til tross for at USA så og si hadde annonsert sprengningen på forhånd og oppgitt motiver som å erstatte russisk gass til Europa med egen gass. Likevel var det i dagene etter sabotasjen ikke så mye som EN journalist, redaktør eller politiker i Norge som turte å anklage andre enn Russland. Det er et skremmende eksempel på hvordan Norge har blitt som følge av alliansen med USA og den tette tilknytningen til EU i strid med to folkeavstemninger.

Først etter flere måneder, etter at USA og Tysklands etterretning hadde hintet til at ukrainere gjorde det, turte de å utpeke noen andre, dvs Ukraina. Men fortsatt har de ikke turt å peke på USA. Og langt mindre Norge, som har blitt implisert av Seymour Hersh.

Krig er normalen for Russland, hevdet Øystein Limoseth og Ugo Fermariello 24. februar på Dagsnytt 18. Har de tenkt over at Norge har vært i krig/okkupasjoner uten opphold siden 1999? Eller at USA, som fyller 250 år i år, kun har hatt 16 år uten krig siden da og at nesten alle krigene var uprovoserte?

Aage Borchgrevink fra den like russofobe Norwegian Helsinki Committee sa 26. februar i år at det er vanskelig å si hvem som står for tilfeller av “hybridkrig” (alle tenkelige tiltak for å svekke en motstander bortsett fra militære angrep, også kalt omgåelse av krigens regler) i Europa, men er likevel sikker på at det er Russland som gjør det. Dette på NRKs Dagsnytt 18. Venstres Guri Melby var naturligvis enig i denne virkelighetsbeskrivelsen. Det er slike folk og slike ‘eksperter’ NATO-kringkasteren NRK foretrekker.

NRK Dagsrevyen meldte 25. februar at det skal være mye “unormal aktivitet” utenfor den militære flystasjonen på Rygge, som skal bli USA-base. Russisk etterretning kan være “en av flere aktører”, ble det sagt av flere, som Nina Owing og Eirik Veum. Hvorfor navnga de bare Russland?

Eirik Veum gikk forøvrig rett fra NRK til PST. Forbindelsene mellom USA, Norges etterretning og sentrale medier ble for alvor slått fast med boka Skjult dagsorden : mediene og de hemmelige tjenestene (1998) av Bjørn Nilsen og Finn Sjue.

Telenor ved Birgitte Engebretsen sa 9. oktober, også på Dagsnytt 18, at det ikke er noe som tyder på at fremmede makter hadde noe å gjøre med de da aktuelle telefonproblemene. Hva gjorde krigskringkasteren NRK da? Programleder Anne Katrine Førli fant det nødvendig å poengtere at dette bare er en “foreløpig” konklusjon fra Telenor mens Olaf Lysne ble hentet inn for å si det Førli ikke sa.

Som om det kun er Russland som driver med hybridkrig, NRK er faktisk sjøl en del av hybridkrigføringen, mot blant annet Russland. Og det er mange i Norge og allierte land som er interessert i å eskalere krigen ytterligere og som derfor ønsker å skaffe påskudd til det, for eksempel med falsk flagg-operasjoner. Her en BBC-dokumentar om da NATO bedrev terror i Europa som ‘redaktørstyrte’ medier ga kommunister skylda for, for å hindre at folk som ønsker normale forbindelser til Russland får makt.

Mette Frederiksen, Danmarks statsminister, sa 7. oktober at man ikke trenger bevis før man anklager Russland for noe. “Vi kan og skal ikke sitte tilbake og vente på at myndighetene legger fram bevis for de enkelte russiske angrepene”.

Denne regelen har blitt praktisert lenge egentlig, også av Norge og andre allierte. Men Fredriksen sa det rett ut.

Russofobi har mange former. 2) Russland ignoreres.

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet». Elie Wiesel satt i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Buchenwald under andre verdenskrig. Da han sa dette siktet han til at omverdenen, til å begynne med, ikke ville ta rapporter om jødeutryddelser på alvor og at denne likegyldigheten var en del av antisemittismen eller jødehatet.

Hvis likegyldigheten overfor rapporter om jødeutryddelser under andre verdenskrig var tegn på jødehat kan man saktens også si at Vestens likegyldighet overfor Russlands er tegn på russofobi.

Nyttårsaften 2025 ble 27 sivile russere drept og rundt 50 skadet i det som neppe kan kalles annet enn et terrorangrep, men angrepet ble fortiet av vestlige medier. Slikt sårer og provoserer russerne.

Det ukrainske droneangrepet mot en av Putins boliger et par dager tidligere ville man ikke tro på i Norge. Det ble i stedet insinuert av det var en løgn fra Russlands side, evt en falsk flagg-operasjon.

Russofobi har mange former. 3) Påstander om valginnblanding.

“Putin satset høyt og tapte ….. Hun mener Russlands president, Vladimir Putin, har prøvd å påvirke valget uten å lykkes” – Ine Eriksen Søreide (Norges utenriksminister 2017-2021, nå Høyres leder og leder av forsvars og utenrikskomiteen på Stortinget)).

Politikere og andre som ikke vil ha mer enn normale forbindelser til Russland blir omtalt som prorussiske, putinister eller med andre former for mistenkeliggjøring. Når slike politikere vinner et valg blir vi fortalt at det skyldes Russlands innblanding og når de taper et valg er det fordi Russland mislykkes med innblandingen, iflg Ine Eriksen Søreide. Hun er beryktet blant annet for å si at man ikke skal forstå Russland, kun fordømme. Det var i april 2022. Det var kun “Putin” som prøvde å påvirke valget i Ungarn, da Viktor Orban tapte mot Peter Magyar, mente hun 12. april i år.

Det som har vært langt mer synlig for meg er at Orban i en årrekke før valget ble motarbeidet av både EU, USAID, Soros, Helsingforskomiteen, norske ‘redaktørstyrte’ medier med flere. Jeg sier ikke dette fordi jeg syns synd på Orban, men som en saksopplysning. Ellers er det opplagt at USA/NATO/EU har mer innflytelse på Norges valg enn Russland og at Israel er det landet som har mest innflytelse på USAs valg.

Russofobi har mange former. 4) Boikott.

Jeg sier med Asgeir Bjørkedal: “Tenk at det var lettare for Hitler å tolerere svarte og jødar i idretten enn for Aftenposten og redaktør å tolere russarar!” Nå kan jeg legge til at det også gjelder Norges regjering.

“Selvsagt er det vrient for arrangørene i Trondheim og Holmenkollen å motarbeide det som er bestemt av det internasjonale forbundet. Men skilederne får det lettere hvis de kan vise til hva regjeringen har bestemt. Det er fullt mulig for Norge å nekte russerne innreisevisum” – Aftenposten 28. oktober.

Jeg trodde eller håpet i det minste da at regjeringen var i ferd med å ta til vettet. Men de har åpenbart følt seg presset til å gjøre det samme som de andre verstingene blant russofober. Som Aftenposten og Anne Lindboe (Oslos ordfører) i Norge, og som Sverige og Finlands regjeringer som nektet russiske idrettsutøvere adgang til sine land for ca en uke siden, sjøl nå som Det internasjonale skiforbundet har åpnet for at de igjen skal kunne delta!

Russofobe er de fordi de aldri har nektet visum til idrettsutøvere fra de aller verste landene, nemlig USA og Israel. Verst er de fordi det kun gjelder Norge, Sverige og Finland og noen få andre land.

Denne saken er ellers nok en bekreftelse på at også norske idrettsforbund er politisk instrumenter for staten eller rettere sagt for enda høyere makter. For også de ivrer for boikott. Jfr stortingsmelding nr 15 (2008-2009):

“Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner (min kursiv) politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører”.

Russofobi har mange former. 5) Rammer også ikke-russere.

Denne ‘psykdommen’ rammer også nordmenn. Dette fordi nordmenn som tar til orde for normale forbindelser til Russland blir anklaget for å være landsforrædere, utsatt for trusler osv. Det går også utover relasjoner til andre mennesker, i mange tilfeller mennesker man før hadde et godt forhold til, samt karrierer/muligheter i arbeidslivet mm. Det siste gjelder særlig politikere, journalister og redaktører, som er særlig utsatt for krav om å ha bestemte oppfatninger om saker. Men slett ikke bare dem. Det kommer an på hvor russofob arbeidsgiveren er.

En norsk partileder, Marielle Leraand, og veteranen Dan-Viggo Bergtun har blitt oppført på den ukrainske ‘drapslista’ Myrotvorets. Hva gjør myndighetene i det demokratiske Norge med det, de som er så opptatt av at hatkriminalitet må bekjempes? Ingenting, meg bekjent. Men det hadde de gjort hvis lederen for et av stortingspartiene hadde blitt oppført på samme liste.

Dette handler om at folk som vil ha normale forbindelser til Russland er fritt vilt i Norge. Sist, men ikke minst går det utover verdensfreden, i den grad slikt fortsatt finnes. For russofobi er en av årsakene til krigen om Ukraina. Ringvirkningene av krigen ser vi nå i form av protester i flere og flere land i Europa.

Jacob Harris er fritt vilt i Danmark. Han mobbes av danske medier og av kollegene på Folketinget mens dette skrives.

Her er første del i denne serien. Her er andre. Her er tredje. Her er Russofobi, et vestlig fenomen. Den stuereine rasismen? Her er Russofobi / tyskofobi.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Lars Birkelund.