Hjem Energi

– Vil tvinge konkursbo til å drive fjernvarmeanlegg videre

0
Bergen vurderer å importere søppel fra Italia til sitt fjernvarmeanlegg. KI

Et konkursrammet fjernvarmeselskap kan ikke tvinges til å holde varmen i gang. Nå vil regjeringen gi Energidepartementet adgang til å pålegge konkursboet å fortsette driften i opptil tolv uker. Dette skriver EnergiWatch.

Sløseriombudsmannen skriver i en kommentar: «Dette er en fascinerende tanke. Her slipper staten å ta ansvaret for dårligere rammevilkår – hvis konkursbo bare tvinges til å fortsette arbeidet, trenger man ikke være så bekymret for konkurser».

Siri Hermo.

Både EnergiWatch og Sløseriombudsmannen diskuterer saken som om det dreier seg om særnorsk politikk og dårlige, lokale rammevilkår, mens de fullstendig overser den overnasjonale juss-tvangen som ligger bak.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Regjeringens paniske forslag om å endre energiloven for å kunne tvinge et konkursbo til å drive et fjernvarmeanlegg videre i 12 uker, er i realiteten et desperat forsøk på å unngå at det norske klimaregnskapet kolliderer med EUs Energieffektiviseringsdirektiv og Bygningsenergidirektivet (Energipakke 4).

Her er den rå og tause jussen som styrer dette forslaget, og som verken EnergiWatch eller Sløseriombudsmannen har fått med seg:

– Tvungen tilkoblingsplikt: (Plan- og bygningsloven § 27-5).

For å oppfylle kravene til fornybar varme i bygg, har norske kommuner i årevis brukt plan- og bygningsloven til å pålegge utbyggere av nye boligblokker og næringsbygg en statlig og kommunal tilkoblingsplikt til fjernvarme.

Konsekvensen?

Tusenvis av norske hjem og næringsbygg har i dag ingen andre oppvarmingskilder.

De har ikke store nok strømkabler inn i bygget til å installere vanlige elektriske kjeler over natten.

Hvis et fjernvarmeselskap går konkurs og skrur av kranene, blir tusenvis av mennesker sittende i iskalde leiligheter uten mulighet til å varme dem opp.

Staten må ha 12 uker på seg til å tvinge boet til å drive videre, for alternativet er en akutt humanitær og infrastrukturell krise i norske byer.

– Fornybardirektivet og «Effektiv fjernvarme». (Energipakke 4):

Gjennom innlemmelsen av deler av Energipakke 4 i juni 2025, har Norge forpliktet seg juridisk til EUs definisjon av «effektiv fjernvarme og kjøling».

Hvis de eksisterende fjernvarmeanleggene stenger ned på grunn av konkurs, må byggene over på strømnettet eller midlertidige mobile oljekjeler. Dette vil sprenge det norske strømnettet og føre til et massivt minus i det nasjonale ikke-kvotepliktige klimaregnskapet under Protokoll 31.

Staten har rett og slett ikke råd til at disse anleggene stopper, fordi det utløser umiddelbare sanksjoner og måloppnåelseskriser overfor EU.

– Særnorsk avgift er et EU-krav (ETS og CBAM):

Sløseriombudsmannen raser mot den «særnorske avgiften på søppelforbrenning» som gjør at norsk avfall kjøres til Sverige. Men han overser jussen:

Norge tyvstartet med en nasjonal CO₂-avgift på forbrenning for å forberede næringen på EU-kravene.

Når Sløseriombudsmannen og EnergiWatch klager over at norsk avfall kjøres i lastebiler til Sverige for å brennes der, diskuterer de symptomene. De overser at selve årsaken ble sementert da Norge frivillig koblet seg på EUs ikke-kvotepliktige klimasystem i oktober 2019.

Grunnen til at søpla kjøres til Sverige, er at Sverige har hatt andre overgangsordninger i sitt nasjonale kvoteregnskap. Men i takt med EUs totale harmonisering fram mot 2030, tettes disse smutthullene.

Når Bergen vurderer å importere søppel fra Italia, er det ikke et lokalt påfunn, men en direkte konsekvens av EUs avfallsforordninger og transportkorridorer for avfall i det indre markedet.

Staten endrer ikke energiloven fordi de vil «slippe å ta ansvar for dårlige rammevilkår» slik Sløseriombudsmannen tror.

De gjør det i panikk fordi EØS-avtalen har låst oss til en infrastruktur basert på EUs svingende klima- og energirettsakter.

Staten Norge har malt seg inn i et juridisk energi- og klima-hjørne.

De har brukt plan- og bygningsloven til å tvinge innbyggerne over på en infrastruktur styrt av EUs rettsakter.

Når markedsmekanismene etterpå gjør at selskapene går konkurs, er staten så livredd for det overnasjonale klima- og energiregnskapet at de må ty til planøkonomisk tvang overfor et konkursbo for å hindre at hele oppvarmingssystemet i byene kollapser fysisk og klimatisk.

Siri Hermo

Forrige artikkelIsraels nye – og skremmende – sikkerhetsdoktrine