oss 150 kroner!
Kunder etterspør, bønder vil produsere, men hvor blir det av varene? Markedet bestemmer, skrytes det av, men det er bare en illusjon. Politikken som har blitt ført over lang tid har satt en brems på økologiske meierivarer, og min påstand er at Tine SA ikke gjør jobben sin.
Grunnen til at kundene opplever tomme hyller og ikke får kjøpt økologiske meierivarer, er et akutt underskudd på økologisk melkeråvare i Norge kombinert med en kraftig økning i etterspørselen.
Rørosmeieriet har vært nødt til å si nei til nye kunder og klarer i perioder bare å levere 60–70 prosent av behovet til dagligvarekjeder som Coop.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDet er flere årsaker til økt etterspørsel.
En av dem er Bovaer-debatten og Tines opptreden og løgner i denne forbindelse. Dette har fått mange forbrukere til å kun ville kjøpe økologisk melk og varer produsert av økologisk melk. Salget av økologiske meieriprodukter har skutt i været (for eksempel med nærmere 35 prosent hos Rørosmeieriet). Flere mindre gårdmeierier har også kommet inn på markedet.
Jeg har skrevet om Tines rolle her:
Norsk Melkeråvare (en markedsregulator eid av Tine) valgte også for noen år siden å si opp kontraktene og stanse hentingen av økologisk melk i flere regioner – spesielt i Nord-Norge – fordi etterspørselen nasjonalt da var for lav, transportavstandene var for lange.
I dag produseres det ca. 900.000 liter økologisk melk i Nordland og Troms og all denne melka blandes altså nå med den konvensjonelle melka, til tross for at den er økologisk.
https://www.nordnorskdebatt.no/bruk-den-okologiske-melka-som-okologisk/o/5-124-437519 https://www.nordnorskdebatt.no/bruk-den-okologiske-melka-som-okologisk/o/5-124-437519
Melkebønder må ta tak i Tine og Norsk Melkeråvare, slik kan vi ikke ha det.
Produksjon av økologisk melk koster mer, og bønder som produserer denne melka må få betalt og levert denne melka. Da Tine I 2022 besluttet bestemte seg for å slutte å ta imot økologisk melk bla i Harstad, og Forsvaret i nord endret sine innkjøpsavtaler valgte de å si opp øko-avtalene med bøndene i regionen med virkning fra 2023. Denne melka blir nå blanda sammen med annen melk og bøndene i disse områdene får ikke det ekstra økologiske pristillegget for melka.
Denne praksisen ble møtt med kritikk fra organisasjoner som Nordland Bonde- og Småbrukarlag som mener at det er helt absurd at butikkhyllene er tomme for økologisk melk, samtidig som det produseres ren økologisk melk i Nord-Norge som Tine bare blander bort.
Organisasjonene krever at Tine og myndighetene finner løsninger for å utnytte den øko-melken som faktisk finnes i distriktene.
https://www.smabrukarlaget.no/nordland/aktuelt/bruk-den-oekologiske-melka-som-oekologisk
Norsk Melkeråvare har også bestemt at merpristillegget til økomelkleverandører sør for Bergen skal falle bort.
Denne endringen vil ramme 11 økologiske leverandører som til sammen produserer rundt én million liter melk. Tine har definert at disse melkebrukene ligger utafor deres satsingsområder.
Nå i oktober gikk Tine ut og varslet at det kan bli mangel på økologisk kumelk.
Nettavisen skriver dette:
I selskapets ferske tertialrapport skriver meierikjempen at økt etterspørsel har ført til «en viss knapphet» på tilgjengelig økologisk melkeråvare.
Problemet kan bli langvarig. Tine varsler at de har begynt å inngå nye avtaler med bønder om økologiske leveranser, men produksjonen kan ikke skrus opp over natten.
Ifølge selskapet tar det normalt rundt to år å legge om melkeproduksjonen til økologisk drift. Tine forventer derfor at knappheten vil vare gjennom store deler av 2026 og inn i starten av 2027.
En kan jo spørre seg om Tine SA er den rette til å være markedsregulator for melk i landet vårt,
Det finnes nå i underkant av 30 registrerte økologiske gårdsmeierier og ysterier i Norge, Ren Mat opererer med en guide over 29 godkjente øko-ysterier).
https://www.renmat.no/artikler/2022/miniguide-til-norske-okoysterier
Disse gårdene har valgt å ta foredlingen i egne hender i stedet for å levere alt til samvirker Tine. De aller fleste av disse produserer i hovedsak ost, da ost har lengre holdbarhet og gir høyere verdiskapning per liter melk enn flytende drikkemelk.
Eksempler på noen kjente økologiske gårdsmeierier er Grøndalen Gårdsmeieri (kjent for ferskosten Nýr), Eggen Gardsysteri, og Rygge Meieri.
Men det er også noen som delger økologisk drikkemelk direkte fra gården, men det er ikke så mange.
Antallet bønder som pakker og selger ren, flytende økomelk direkte til forbruker, er foreløpig ganske lavt. Det er strenge krav til pasteurisering.
Men det finnes eksempler på pionerer her også og det blir sikkert flere.
Blant de få som har investert i dette, finner man Biri Gårdsmeieri, som leverer lavpasteurisert økomelk på glassflasker via selvbetjent gårdsutslag, og Delås Gård i Skjeberg som selger økologisk melk fra Jersey-kyr direkte fra egen gårdsbutikk.
Du kan finne en oversikt her: https://www.meieriguiden.no/lokale-meierier
