oss 150 kroner!
Putin til Zarubin: «Eksotisk og uakseptabelt»
Vladimir Putin ga lørdag 22. august et intervju til sin foretrukne statsjournalist Pavel Zarubin i forbindelse med oppstarten av Det forente Russias valgkampanje foran Statsdumavalget i september. Det ble et intervju som vil bli stående som en av krigens klareste diplomatiske milepæler. Putin bekreftet at Russland mottar fredsforslag fra Kiev – formidlet gjennom mellommenn – og avviste dem i runde ordelag.
«Forslagene som bringes til oss er av og til, jeg vil si, eksotiske og uakseptable», sa Putin til Zarubin. «Vi er alltid klare for dialog om fred, men bare på grunnlag av de realitetene som utspiller seg på bakken». Da Zarubin ba ham utdype hva han mente med «eksotisk», nektet Putin å gå i detaljer. «Jeg vil ikke snakke om dette nå og gå inn i detaljer, fordi dette er en sondering av ulike mulige avtaleområder. De har på en eller annen måte vært tatt opp tidligere, men presenteres nå på en spesiell måte i den nåværende situasjonen», sa han.
Kjent diplomatisk dekoding: forslaget er en variant av en luftvåpenhvile – gjensidig stans i drone- og missilangrep over begge lands territorier. Tyrkia har fremmet et lignende moratoriumforslag. Ukraina har formidlet via en tredjeperson et forslag om gjensidig stans i angrep på sivile mål i Svartehavet. Og Ukraina og USA har ifølge samstemmige rapporter diskutert koordinerte fredsinitiativer.
Zelenskyj bekreftet lørdag fra Kiev at han har tilbudt Russland en korridoravtale for kornfrakt i Svartehavet, men at Russland avviste det fordi det ville innebære at Ukraina stanset sine angrep mot russisk energiinfrastruktur. «Det ser ut som deres posisjon er at de ikke vil angripe vår kornkorridor bare hvis vi slutter å angripe deres energisektor», sa Zelenskyj. Han la til at Kiev er villig til å diskutere en energivåpenhvile «på like vilkår».
Det er en formulering som i sin kjerne bekrefter det Putin sier. Russland angriper ukrainsk energiinfrastruktur langt mer effektivt enn Ukraina angriper russisk. En gjensidig stans ville dermed i praksis favorisere Ukraina. Russland er ikke interessert.
Pandoras eske: En advarsel som ble ignorert
Putin brukte det greske mytologiske bildet med omhu. Pandoras eske – det beholderen gudene fylte med alt det onde menneskeheten har lidd under – ble åpnet av Ukraina, sa han, da landet besluttet å angripe dypt inne i russisk territorium og å angripe russiske kornfartøyer i Asovhavet. Han varslet den gangen at russiske gjengjeldelsesstrike ville bli «størrelsesordener kraftigere». Det er nøyaktig hva som har skjedd. Krementsjouk-raffineriet er ødelagt. ArcelorMittals stålverk er skadet. Kiev bombarderes natt etter natt med ballistiske missiler. Havnene er stengt. Og jernbanen og energisystemet knuses stykke for stykke.
Putin sa det eksplisitt: Ukrainas økonomi var allerede på randen av sammenbrudd da den russiske luftoffensiven begynte. Nå er den i ferd med å ta det siste steget ut fra kanten. Det er ikke en trussel – det er en konstatering.
Mellommennene: Tyrkia, USA og Brasil
Putin nevnte «respekterte mellommenn» og det er ikke vanskelig å identifisere hvem han sikter til. Tyrkia har forsøkt å megle frem en Svartehav-moratorium. USA har gjentatte ganger lagt frem forslag om luftvåpenhvile og andre delvise frysninger. President Lula i Brasil – en BRICS-partner av Putin – hadde i 2025 en telefonsamtale med Putin der Ukraina og internasjonale spørsmål ble diskutert.
Bak fasaden er det imidlertid noe russerne ikke sier offentlig: de er dypt frustrert over Lula. Hans BRICS-presidentskap i 2025 ble ifølge russiske insider-beretninger ansett som en skuffelse – han lot de russisk-initierte betalingsalternativene og det alternative banksystemet visne hen, og han anstrengte seg for å beholde gode relasjoner med Washington. Russland betrakter hans fredsmeglingsinitiativ som forfengelighetspolitikk snarere enn seriøs statsledelse. Han er «respektert» i den forstand at Putin ikke vil fornærme ham offentlig. Han er ikke respektert i den forstand at Kreml lytter til ham.
Ukraina ønsker direkte samtaler – russerne er ikke interessert
Det mest overraskende elementet i helgens beretninger er rapporter om at Ukraina nå forsøker å innlede direkte forhandlinger med Russland – uten europeisk deltakelse, uten amerikanerne i rommet, kun de to partene. Det ville vært utenkelig for ett år siden. Zelenskyj undertegnet i oktober 2022 et dekret som forbyr ham personlig å forhandle med Russland. Og Ukraina har konsekvent avvist direkte kontakt med Moskva.
At de nå angivelig forsøker å åpne den kanalen viser dybden av presset de er under. Men russerne ser gjennom det. De vet at i det øyeblikket direktesamtaler begynner, vil Ukraina arbeide for å trekke inn europeerne – nettopp de europeerne Russland uttrykkelig har erklært at de aldri vil akseptere ved forhandlingsbordet. Det er ikke en diplomatisk inngangsdør som er åpen for Kiev på russiske premisser.
Medvedev: Novorossija er Russland – for alltid
Der Putin snakker rolig og sober, snakker Dmitrij Medvedev med åpen triumfalisme. Han har denne uken gjentatt sine uttalelser om at Russland er i ferd med å frigjøre «historisk russisk territorium» – territorium som en gang falt av det russiske imperiet, og som russisk militær nå bringer tilbake. Han skisserte et rest-Ukraina som gjenværende enhet, styrt under russisk veiledning, som et ledd i det han kaller gjenoppretting av ukrainsk «suverenitetsevne». Det er det diplomatiske ordet for fullstendig politisk underkastelse.
Om dette er Putins eget mål, er mer usikkert. Men at det er Medvedevs ærlige overbevisning om hva krigen bør ende med, er neppe tvilsomt.
Russlands diplomatiske stilling har aldri vært sterkere
Det er i denne sammenhengen Putin sa noe som fortjener direkte gjengivelse: Fra sitt ståsted er Russlands overordnede diplomatiske posisjon per 23. august 2026 den sterkeste den har vært i hele krigens forløp. Svartehavsblokaden er effektiv. Hormuzstredet er stengt. Russland er den eneste store «sving-eksportøren» av olje og hvete. India øker sin import av russisk olje til rekordnivåer etter hvert som Qatar-LNG blir utilgjengelig og USA gir dispensasjoner til Delhi for å kjøpe russisk råolje. Kina kjøper russisk olje i rekordfart. Sanksjonsloven i Senatet er under press. Og landene i det globale sør – særlig de som er mest avhengige av mat og energi – er blitt mer, ikke mindre avhengige av Russland.
Russland trenger ikke forhandle. Det venter på militær avgjørelse – og mener at den er nær.
Macron og koalisjonen av de villige: En forlenget tragedie
Emmanuel Macron – nå den siste gjenværende arkitekten av «koalisjonen av de villige» etter at Starmer har gått av og Burnham ikke er like engasjert – er tilbake med sine grandiose strategier om å levere luftvernmissiler til Ukraina. Det er en grusom løgn, og Macron vet det. Frankrike produserer SAMP/T-luftvernmissiler i svært begrenset antall. Patriot-interceptorene finnes ikke. USA mangler dem. Storbritannia kan ikke avse noe. Spania vil ikke. Hellas kan ikke. Nederland har gitt det det hadde.
En britisk marineøvelse i Arktis ble nylig gjennomført med ett av Storbritannias to hangarskip – Prince of Wales – som kun hadde åtte F-35 om bord, lånt fra USA, og klarte bare å stille med to eskortefartøyer. Det britiske militæret som i offentligheten beskrives som en kapabel makt er i virkeligheten et militær i dyp institusjonell nedbygging. Det kan ikke levere til Ukraina det det ikke har til seg selv.
Det eneste som ville gjøre en reell forskjell er alvorlige forhandlinger med Russland på russiske premisser. Det er det Macron og koalisjonen nekter å gjøre. Og det er dermed ukrainere som fortsetter å falle i skyttergravene utenfor Dobropolje, Nikolajevka og Orekhov, mens de mennene som bestemmer, holder taler og beskriver seg selv som Ukrainas støttespillere.
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
