oss 150 kroner!
På bakken: bosettinger gjenreises og utvides
Israels folkemordkrigsminister Ysrael Katz har instruert hæren til å utarbeide en plan for å overføre politimyndighet over bosetterne på den okkuperte Vestbredden fra militæret til politiet som er underlagt landets høyreekstremistiske nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir. Det innebærer et politisk skritt for å institusjonalisere en de facto annektering av Vestbredden.
I fjor legaliserte regjeringa at i alt 21 tidligere bosettinger skal gjenopprettes etter 21 år, blant dem Ganim og Kadim øst for Jenin. Den ble gjenåpnet torsdag med Katz og andre ministre, Knesset-medlemmer og bosettingsledere til stede. Det vil raskt kunne føre til nye konfrontasjoner på Vestbredden som allerede er hjemsøkt av bosettervold, i direkte samarbeid med soldater eller uten militær inngripen. Volden er sluppet så fri at den nå fortoner seg som om Israels væpnede styrker (IDF) har mistet delvis kontroll over hendelsene.
Israel gir samtidig flere byggetillatelser til å utvide bosettinger i palestinske nabolag i Øst-Jerusalem for å fragmentere den palestinske befolkninga ytterligere. Utbygginga går hånd i hånd med riving av palestinske hjem og bygninger.
FN-statistikkene taler sitt tydelige språk og tallfester de politiske utsagnene fra statsminister Binyamin Netanyahu og hans regjeringsmedlemmer: Israel tilraner seg suverenitet og militær kontroll over hele Vestbredden; det er ingen plass for en palestinsk stat. Det burde tvinge vestlige regjeringer og politikere som tviholder på “tostatsløsninga” til å innse at den renner ut på tid – og at det derfor kreves håndfaste handlinger for å snu utviklinga. Ellers kan det fyre opp under en voksende mistanke om at det er nettopp det som er tilsiktet …
Gjenreises etter 21 år
Utbygginga av de jødiske koloniene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem går hånd i hånd med den systematiske rivinga av palestinske hjem på Vestbredden og Øst-Jerusalem. De blir gjerne kamuflert som kollektive straffereaksjoner mot familiene til palestinere som yter motstand. Det skjuler imidlertid ikke at rivingene skjer for å rydde tomt til utbygginga av eller opprettelsen av nye bosettinger.
Onsdag satte de israelske okkupasjonsmyndighetene i gang ødeleggelsen av 26 palestinske hjem i nærheten av Jenin helt nord på Vestbredden, kjent som et ledende opprørssenter på linje med Nablus. Dette er i tråd med planene til Israels finansminister Bezalel Smotrich fra det høyreekstreme religiøse sionistpartiet (HaTzionut HaDatit) Nasjonalunionen-Oppvåkning (HaIchud HaLeumi-Tkuma) som kunngjorde starten på rivingsoperasjonen da han la ut bilder av ødeleggelsene av det han omtalte som “ulovlige” bygninger.
Han legger ikke skjul på at det vil rydde vei for ny bosetteraktivitet i området og at dette inngår i planen om å reversere den israelske tilbaketrekkinga nord på Vestbredden. Den skjedde samtidig med evakueringa av 21 bosettinger på Gaza-stripa under statsminister Ariel Sharon i 2005.
De nye rivingstoktene skjer i forlengelsen av den omfattende eskaleringa på brei front på Vestbredden hvor Israels væpnede styrker (IDF) har angrepet flyktningleire og sluppet bosettervolden løs i et omfang som til og med har ført til “sammenstøt” mellom bosettere og soldater under “ordensforstyrrelser”. Det er det som nå fanger mediaoppmerksomhet ved den svært utsatte palestinske landsbyen Qusra, 28 kilometer sørøst for Nablus med rundt 5400 innbyggere.
Bosetninger ved Jenin som ble evakuert i 2005, skal gjenopprettes. Det gjelder Ganim og Kadim. Det ble vedtatt i slutten av fjoråret da Smotrich fikk gjennom flere vedtak som ytterligere koloniserer Vestbredden, inkludert E1-området mellom Øst-Jerusalem og den store kolonien Ma’ale Adumim, kalt “Blekkspruten” fordi den bretter seg utover alle strategiske høydedrag der terrenger stuper ned mot Dødehavet og Jeriko i Jordan-dalen. Ved å bygge ut E1 blir Vestbredden fysisk delt i to ved Jerusalem, mellom Betlehem i sør og Ramallah i nord.
Se bloggen: “Knesset vil ha annektering. Tilbyr “Vestbreddens emirater”, 30. juli 2025
Forsvarsminister Yisrael Katz, kommunikasjonsminister Shlomo Karhi, Knesset-medlemmer og Yossi Dagan, leder av Samaria regionale råd, var alle til stede ved åpninga av gjenreisninga av Ganim.
Tareq Ighbariyeh, ansvarlig for bosettingssaker i Jenin-provinsen, advarte overfor det palestinske nyhetsbyrået Wafa om at tilbakeføringa til Ganim representerte en «farlig utvikling» som vil endre det geopolitiske landskapet rundt Jenin og «fragmentere guvernementet». Området blir omgjort til hva som kan fortone seg som en militærkaserne. Det er duket for økte angrep og konfrontasjonen, mener han.
Ganim og Kadim
Ganim var en israelsk bosetning nord på Vestbredden, like vest for Jenin. Bosetningen ble grunnlagt i 1983 av medlemmer av den revisjonistiske sionistiske ungdomsbevegelsen Betar som ble grunnlagt i Riga i det uavhengige Latvia 1923.
De er ideologisk knyttet til den tidligere fascistlederen Ze’ev Jabotinsky, som Benzion Netanyahu (1910-2012), statsministerens far som ble født i Warszawa, var sekretær for.
Gadim har tatt navn etter det antatte bibelske navnet på nabobyen Jenin, som opprinnelig het Ein Ganim (“Hagekilden”) og tilhørte Issakars stamme i Kanaan, ifølge Josva (kap. 19,21).
Ganim ble demontert av IDF, men 11. desember i fjor godkjente Netanyahus sikkerhetskabinett at Ganim skulle gjenopprettes som del av beslutninga om å etablere nitten nye bosettinger på Vestbredden (nå i alt 22).
Kadim var en israelsk bosetning på en høyde like vest for Jenin. Betar-bevegelsen trakk til seg mange unge sekulære jøder på jakt etter billigere boliger enn det Tel Aviv og andre byer ved kysten hadde å by på. Kadim lå sikkerhetsmessige mer utsatt til enn Gadim. Det førte til en viss fraflytting under den andre intifadaen (28. september 2000 – 8. februar 2005)
Nedleggelsen av Kadim var en del av forhandlingene mellom PLO og Israel fram til 2001. I september 2005 bestemte statsminister Ariel Sharon at bosettingen skulle rives på råd fra den militære ledelsen av okkupasjonsstyrken på Vestbredden ut fra erfaringene fra intifadaen.
I begynnelsen av august i år ble prefabrikkerte hus fraktet til Kadim som «begynnelsen på en stor bosetning», opplyser lederen for Shomron regionale råd, Yossi Dagan, til Times of Israel.
Ganim og Kadim var to av fire bosettinger som ble avviklet nord på Vestbredden i 2005. De andre, Homesh og Sa-Nur, er blant de i alt 22 bosettingene som ble vedtatt opprettet i fjor.
Homesh som også er underlagt Shomron regionale råd, ligger også på Hovedvei 60, like sør for de palestinske byene Silat ad-Dhahr og Fandaqumiya. Rett før årsskiftet hadde rundt tjue familier slått seg ned, ifølge Ynet, nettavisa til landets største hebraiske avisa, Yedioth Ahronot (1. september).
Sa-Nur (“Flammebærer’) ligger like nord for Silat ad-Dhahr og Fandaqumiya. Bosettinga ble etablert av bosetterbevegelsen Gush Emunim (“De troendes blokk”) i 1977.
Gjenopprettelsen av Sa-Nur ble godkjent av sikkerhetskabinettet i mai 2025 samtidig med Homesh. I år kom de første campingvognene og bobilene sammen med en militærbase, ifølge den svært høyreorienterte, kommersielle Channel 14 (26. februar). I juli 2026 tok den nye bosettinga imot den nederlandske høyreekstreme og antimuslimske politikeren Geert Wilders i anledning av at en IDF-soldat ble drept i “Samaria terror shooting”, meldte Jerusalem Post (27. juli).
Den israelske regjeringa har ikke bare vedtatt å gjenreise gamle bosettinger og bygge ut andre. Den har dessuten fjernet en rekke restriksjoner som har vært knyttet til koloniseringa av Vestbredden. I mars 2023 endret Knesset tilbaketrekkingsloven og fjernet forbudene for israelske jøder mot å komme inn i og oppholde seg i områder på den nordlige okkuperte Vestbredden som ble evakuert i 2005. Det er ledd i å fysisk transformere områdene for å legge til rette for å utvide av israelske bosetninger.
Utbygging som valgvåpen
Dette er samkjørt med rivninger og utbygginger andre steder på Vestbredden som alle peker i samme retning: de facto annektering av Vestbredden.
Israelske myndigheter har rett før valget i Israel fremmet tre planer som til sammen sementerer annekteringa av Øst-Jerusalem med mer enn 3400 boligenheter i Umm Tuba, Umm Lison og Gilo. Det er ikke bare et innspill til valget i Israel. Ifølge den israelske aktivistorganisasjonen Ir Amim (Folkenes by/Nasjonenes by) vil utbygginga av bosettingene bidra til ytterligere fragmentering av de palestinske nabolagene.
Ir Amim ble opprettet i 2004 for å fokusere på Palestina-spørsmålet i Jerusalem (al-Quds) ved å forsøke å sikre «verdigheten og velferden til alle innbyggerne, og å beskytte deres hellige steder, så vel som deres historiske og kulturelle arv», som det heter i sjølmeldinga “About Ir Amim” på nettstedet Wayback Machin.
Det peker i én retning: Israel kommer ikke til å tillate at det blir holdt palestinske valg i Øst-Jerusalem. Det var det samme som skjedde da president Mahmoud Abbas fant det opportunt å avlyse valgene på president og til den palestinske lovgivende forsamlinga (PLC) i 2021 som ville ha påført ham og hans fraksjon av et splittet Fatah et stygt nederlag. Det kunne ha kostet den 90-årige Abu Mazen stillinga som leder for den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO siden oktober 2004 og presidentskapet som han har bekledd siden januar 2005.
Abbas brukte som påskudd at Israel nektet å holde valgene i Øst-Jerusalem. Valgkommisjonen holdt i stedet et lokalvalg (11. desember 2021 – 26. mars 2022) som Hamas boikottet og unnlot å holde i Gaza.
Forsterker delinga
Ir Amim peker på at den annonserte utbygginga vil fragmentere de palestinske nabolagene og forsterke Øst-Jerusalems geografiske deling fra den okkuperte Vestbredden.
Nabolaget Umm Tuba i Øst-Jerusalem-bydelen Sur Baher, ligger nordøst for Har Homa og Betlehem og sørøst for kibbutzen Ramat Rachel. Nabolaget har vel fire tusen innbyggere og ble inkorporert i Jerusalems bydistrikt umiddelbart etter Seksdagerskrigen i juni 1967 og dermed annektert.
Umm Lison ligger mellom de palestinske nabolagene Jabal al-Mukabber og Sur Baher og er omringet av 450 bosetterboligenheter. Utbygginga har stått stille de to siste åra på grunn av problemer med infrastrukturen.
Kolonien Gilo ligger strategisk til, sørvest for Jerusalem, og har vel 30.000 innbyggere. Den ligger innen grensene til Jerusalem kommune, men på land som tilhører Vestbredden og som ble annektert etter Seksdagerskrigen i juni 1967 og ble underlagt Jerusalem-loven i 1980. Gilo regnes derfor som bosetting.
At utbyggingsplanene kommer nå, henger sammen med valget og er en del av kappløpet om å knesette irreversible fakta på bakken, mener Ir Amim. Over 3400 boligenheter innebærer en betydelig utvidelse i en allerede tett boligmasse. Utbyggingsplanene fra israelske Jerusalem District Planning and Building Committee (JDPBC) har kommet i seksjoner den siste måneden. Først om lag 650 boligenheter i Umm Tuba, deretter rundt 450 enheter i Umm Lison og så mer enn 2300 ekstra enheter i Gilo, men de må sees i sammenheng fra den israelske regjeringas side, mener Ir Amim.
– Det som skjer er ikke en rekke separate planleggingsvedtak, men snarere en integrert politikk som implementeres på et kalkulert tidspunkt, fastslår Ir Amim-forskeren Aviv Tatarsky.
Utbygginga i Umm Tuba som ble annonsert 7. august, skal rydde tomt for den nye bosettinga Nofei Rachel ved hovedinngangen til det palestinske nabolaget som vil hindre og begrense innbyggernes ferdsel til og fra nabolaget – og lett lar seg sperre av og kontrollere av Israels væpnede styrker (IDF).
Nabolaget kommer bokstavelig talt til å bli overskygget. Mens byggeforskriftene ikke tillater palestinerne å bygge mer enn fire etasjer, skal de nye bosetterblokkene rage fjorten etasjer i været.
Prosjektet blir støttet finansielt av den australske forretningsmannen og bosettingsaktivisten Kevin Bermeister, ifølge Ir Amim. Entreprenøren er født i Sør-Afrika i 1960 og er tett involvert i computer-, multimedia- og internett-industrien.
Utbygginga inne i Umm Lisbon som ble varslet i begynnelsen av juli, støtte umiddelbart på problemer fra entreprenørens side med hensyn til kravene for infrastruktur. Jerusalem kommune og JDPBC trådte umiddelbart inn i prosjektet slik at utbyggingsprosessen kunne fortsette.
Det er første gang dette skjer at kommunen formelt går inn i en plan om å etablere en jødisk koloni inne i et palestinsk nabolag i det okkuperte Øst-Jerusalem, understreker Ir Amim. Det understreker hvor politisk beslutninga er og hvilken omdreining den bevisste etniske renskninga av det annekterte Øst-Jerusalem har tatt.
Langs Hovedvei 60
De mest omfattende utbyggingsplanene gjelder kolonien Gilo med mer enn 2300 enheter. Her er den åpenbare hensikten å forsterke separasjonen mot Hovedvei 60 (hebraisk: Kvish Shishim / arabisk: at-Tariq as-Sarie Sitiin), eller Bibelveien (Bible Road), i det sørlige Jerusalem. Dette er hovedveien gjennom Vestbredden i sør til Israel, mellom Beersheba og Nazareth.
Det skjer ved at utvidelsen av Gilo blir knyttet sammen med den pågående utbygginga av bosettinga Givat HaMatos (“Flyplasshøyden”)
Den blir anlagt på konfiskert land fra det palestinske nabolaget Sharafat, om lag fem kilometer sørvest for Gamlebyen i Jerusalem, og den palestinske byen Beit Sarafa, med vel 5500 innbyggere, på Den grønne linja.
Det blir igjen samkjørt med planene om å utvide kolonien Har Homa (“Murfjellet”, eller Homat Shmuel) som ligger tett på den palestinske byen Beit Sahour eller Jabel Abu Ghneim, det arabiske navnet på høyden. Bosetterbeltet mellom Jerusalem og Betlehem skal hindre verksten av Betlehem.
Dette gjorde Netanyahu ettertrykkelig klart allerede i 2015, for elleve år sia, jfr. Judah Ari Gross: “US officials: Washington could back UN resolution on Palestine” (Times of Israel, 19. mars 2015).
Utvidelsen av Gilo skjer gjennom et annet bevisst trekk ved den snikende etniske renskninga av Øst-Jerusalem og landsbyene rundt. Den skjer på palestinsk land som har blitt konfiskert fordi de palestinske eierne, under israelsk lov, har vært fraværende, som i de fleste tilfeller betyr avskåret fra tilgang til eiendommen over en viss tid, i henhold til Absentees’ Property Law (fra 1950 med tillegg fra 70-tallet).
Aviv Tatarsky mener at prosjektene tar sikte på å «legge nye fakta på bakken som tegner landskapet i byen på nytt, forsterker separasjonen fra Vestbredden og gjør enhver framtidig politisk løsning vanskeligere».
Det kan være at den nåværende israelske regjeringa synger på siste verset eller kommer tilbake i en annen form, men den har gjort vedtak og satt i gang tiltak i et slags kappløp med tida for å sette ned grendesteiner som det vil bli vanskelig å flytte på – og en ny regjering som ikke blir ledet av statsminister Biyamin Netanyahu, i det hele tatt vil gå inn for det. Det er det lite som tyder på, enten den nye regjeringssjefen heter bosetterpolitikeren Naftali Bennett eller Yair Latid som tidligere har delt statsministerposten, eller de tidligere forsvarssjefene Gadi Eisenkot og Binyamin Gantz.
River i C-områdene
IDF har trappet opp rivinga av palestinske hjem rundt om på Vestbredden, særlig i C-områdene som nå utgjør mer enn 60 prosent av den okkuperte Vestbredden. I landsbyen Al-Masara (“Olivenpressa”), vel seks kilometer sørvest for Betlehem, ble en treetasjes revet og tre familier fordrevet fordi de angivelig manglet byggetillatelse, ifølge okkupasjonsmyndighetene. Det moderne Al-Masara ble etablert i 1930 av stammene Zawahra og At-Tamirah.
C-områdene er under full administrativ og militær kontroll, og det er nær umulig for palestinere å få byggetillatelser selv for å utvide hjem på grunn av familieforøkning. Bare i løpet av første halvår i år, ble 740 bygninger revet eller ødelagt i 341 operasjoner, ifølge palestinske kilder. I alt 923 palestinere ble berørt. Samtidig har det kommet ytterligere varsler om 254 rivinger.
Onsdag ble flyktningleiren Balata, øst for Nablus, stormet av IDF. Smugene mellom husene er så trange at likister og møbler nå fraktes over takene. Militærpatruljer gikk inn i leiren som var arnested for palestinske motstand under begge intifadaene, og omkringliggende nabolag, mens infanterienheter ble utplassert langs Al-Madaris-gata, opplyser Quds News Network (QNN). Balata har anslagsvis 15.000 innbyggere.
Raidet kommer midt i intensiverte israelske militæroperasjoner rettet mot palestinske flyktningleirer over hele den okkuperte Vestbredden, melder Palestine Chronicle. De har kommet slag i slag mot flyktningleirene i Jenin og Tulkarem og Nur Shams ved Den grønne linja som har tjent som uoffisiell grense siden våpenhvilen i 1949 etter som Israel ikke har offisielle fastlagte grenser, og fordi den var ment som en demarkasjonslinje snarere enn en permanent grense.
Titusener av palestinere er drevet fra sine hjem på Vestbredden under den militære opptrappinga som fant sted vel halvannet år før Hamas-angrepet på Gaza-divisjonen i Israels sørkommando under “Operasjon al-Aqsa flommen” 7. oktober for snart tre år sia.
Militæroperasjonene har skjedd på direkte ordre fra folkemordsminister Katz fra Likud, Netanyahus regjeringsparti. Katz har bedt IDF om å implementere den “vellykkede modellen” fra Jenin, Tulkarem og Nun Shams på andre leire over hele Vestbredden.
Ordre om fordrivelse
Det betyr høyt og tydelig: “Fordriv palestinerne og beslaglegg mer land!” Det er den ordren som de voldelige bosetterne følger opp under dekke av og ofte i ledtog med IDF-soldater, slik det nå utspiller seg i Qusra på de fruktbare høydene sørøst for Nablus.
Det hele startet med at bosettere satte fyr på den nye ar-Rahma-moskeen i landsbyen og sprayet ned bygningen med hebraisk graffiti. Et av slagordene var “Hevn Benayahu” som refererte til en israelsk reservesoldat som ble drept under sammenstøt nær landsbyen Tell, fem kilometer sørvest for Nablus, to dager tidligere.
Sammenstøtet i Tell kom som følge av en rekke bosetterangrep på palestinske landsbyer, med målrettede raid mot helligdommer som moskeen i den nærliggende landsbyen Kafr ad-Dik, vel ni kilometer vest for byen Salfit omtrent i midten av den nordlige delen av Vestbredden.
Det er nettopp bosetternes angrep og ødeleggelser av helligdommer som gjør at israelske myndigheter og IDF ser seg nødt til å reagere, på samme måte som på liknende tilfeller med skjendig av kristne og muslimske religiøse symboler under okkupasjonen i Sør-Libanon.
CNN hadde nylig en avslørende reportasje fra Qusra hvor teamet ble stanset av israelske soldater. De kunne likevel observere hvordan soldatene fraterniserte med bosettere som hadde okkupert bygninger og heist bosetterflagget.
Andre steder bistår IDF-soldater med å etablere utposter som er illegale selv etter den vanlige standard som de militære okkupasjonsmyndighetene har brukt tidligere. Det avslører hvilken dreining den offisielle politikken på Vestbredden har tatt, med finansminister Smotrich og nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir fra det høyreekstreme Otzma Yehudit (Jødisk kraft/styrke) i front og med Katz i ryggen.
Religiøs militant sionisme
Den erfarne militæranalytikeren Amos Harel i den israelske avisen Haaretz mener at IDF og politi «har mistet kontrollen over Vestbredden fullstendig de siste månedene» fordi bosettere har etablert titalls utposter og tvinger palestinere fra åkrene og oliven- og sitrustfruktlundene sine. Det skjer i samarbeid med sikkerhetsstyrkene eller ved at soldatene snur ryggen til inntil bosetterne har bitt seg fast, påpeker han.
Dette er et koordinert system som involverer den politiske ledelsen og den sivile og militære okkupasjonsadministrasjonen som de høyreekstreme og religiøse sionistene har fått stadig sterkere grep om etter hvert som de tidligere yeshiva-studentene har inntatt flere kommandoposter i IDF og politiapparatet gjennom sine målrettede politiske kampanjer.
Det har dermed oppstått tette bånd mellom ministrer og Knesset-medlemmer i opposisjonen og ledere av bosetterrådene med en militant fløy som flytter “grensesteiner” på bakken.
«Det endelige målet er å utvise palestinere og erobre mer land», skriver Harel, helt i tråd med hva Netanyahu og andre medlemmer av regjeringa og sikkerhetskabinettet åpent taler for med hensyn til å utvide israelsk suverenitet over hele den okkuperte Vestbredden.
I følgr den siste rapporten fra FNs generalsekretær António Guterres la israelske myndigheter fram og godkjente planer for 4750 bosettingsenheter mellom 14. mars og 12. juni på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Den 25. mars vedtok regjeringa å legalisere etableringa av 34 bosettinger i C-områdene, det største antallet i en enkelt regjeringsbeslutning, fastslår FN-rapporten som viser til FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334 av 23. desember 2016. Den slår fast at israelske bosettinger etablert på palestinsk territorium okkupert siden 1967, inkludert Øst-Jerusalem, ikke har «juridisk gyldighet» og utgjør et åpenbart brudd på folkeretten.
Resolusjonen ble vedtatt med 14 mot 0 stemmer fordi USA, under president Obama, for en gangs skyld ikke la ned veto, men avholdt seg fra å stemme.
En viktig komponent i den systematiske fordrivelsen er å gå løs på palestinernes infrastruktur for vann.
Den palestinske menneskerettighetsaktivisten Aref Daraghmeh i den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem (“I Guds bilde”) opplyste mandag at IDF ødela vannrørledningene til Atouf og Ras al-Ahmar i Tubas (med rundt 30.000 innbyggere), nordøst på Vestbredden og vest for Jordandalen.
Her har operasjonene pågått i flere måneder hvor bosetterne har harvet opp dyrket mark, fylt brønner og revet opp nettverket for vannforsyninga. Det har påført bøndene store tap. Hensikten er å tømme den nordlige inngangen til Jordandalen for palestinere.
De facto annektering
Annekteringa blir ikke bare realisert på bakken; den blir institusjonalisert.
Israel forbereder seg på å overføre utøvende makt i bosettingene fra militæret til politiet og dermed underlagt den nasjonale sikkerhetsministeren Ben-Gvir. Ifølge Katz vil ansvaret for rettshåndhevelsen i sivile saker i koloniene blir overført til politiet, mens sikkerhetsansvaret fortsatt vil bli håndtert av IDF.
Det betyr i praksis at israelsk lov blir gjeldende for bosettingene som en del av Israel. Det skal opprettes en egen politistyrke som vil få nødvendig myndighet og budsjett.
Beslutninga blir kritisert av de palestinske fraksjonene. Hamas betegner det som «et farlig skritt mot å innføre de facto annektering». Det er den gjennomgående tonen i de palestinske reaksjonene fordi det vil styrke israelsk kontroll ytterligere ved å utvide okkupasjonens nasjonale juridiske strukturer til okkupert palestinsk territorium.
«Overføring av fullmaktene til politiet under Ben-Gvirs departement kan ikke skilles fra den israelske regjeringas politikk som tar sikte på å styrke bosetningene og legge nye fakta på bakken på Vestbredden», mener Hamas.
Dermed blir Den grønne linja ytterligere radert ut “administrativt og juridisk for bosettere” ved å integrere de folkerettsstridige bosettingene i Israels nasjonale administrative system. Det er langt på vei mot en de facto annektering – og ytterligere eklatante brudd på den fjerde Genèvekonvensjonen og FNs resolusjoner, inkludert Sikkerhetsrådets resolusjon 2334.
Mustafa Barghouti, generalsekretær for Det palestinske nasjonale initiativet (Mubādara al-Waṭaniyya al-Filasṭīniyya, PNI), betegner avgjørelse som den «faktiske starten på annekteringa av den okkuperte Vestbredden».
Den tidligere presidentkandidaten advarer samtidig mot at overføringa av håndhevinga av myndighet, vil redusere militærets autoritet over bosetterne og plassere dem mer direkte under Ben-Gvirs departement. Han er i berettiget tvil om at israelsk politi vil tre inn for å hindre bosetternes angrep mot palestinere, melder QNN.
FN uttalte onsdag at de har dokumentert mer enn 1430 bosetterangrep siden begynnelsen av 2026. De har rammet omtrent 260 palestinske samfunn og om lag 3800 palestinere er blitt fordrevet, hvorav vel halvparten barn, ifølge FN-tallene.
Sia starten av Israels folkemorderiske krig mot Gaza 2023 har angrep fra IDF og bosettere på Vestbredden drept mer enn 1180 palestinere og om lag 13.000 har blitt skadet, ifølge Palestine Chronicle.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
