oss 150 kroner!
Foreløpig ser vi bare toppen av isfjellet.
Historikere vil i framtida, når NATO er oppløst, få en stor oppgave i å finne ut nøyaktig hva NATO gjorde for å lure så mange til 1) å tro at NATO er en forsvarsallianse og 2) hvordan NATO klarte å lure så mange land inn som medlemmer og partnere.
Jeg har skrevet en del om det uten å ha så mange holdepunkter. Men jeg vet i alle fall mer enn nok til å slå fast at det er flere enn EN grunn, frykt for Russland, til at 32 land har blitt med i ’forsvarsalliansen’. Det har i varierende grad blitt brukt propaganda, press, trusler, skremsler, løgner og bestikkelser. Men dette kan først dokumenteres ’på ordentlig’ når hemmelige dokumenter frigis (de som ikke allerede har blitt brent) etter at NATO blir oppløst, noe som kan bli resultatet av krigen mot Russland.
Noe lekker likevel ut. Det har tidligere blitt dokumentert hvordan Pentagon har vært involvert i USAs filmindustri. Journalisten Kit Klarenberg skrev nylig en artikkel om hvordan også NATO har vært involvert i å promotere seg sjøl, primært i Europa, gjennom filmer, TV-serier mm. Jeg hadde tenkt å oversette artikkelen eller i hvert fall deler av den med egne kommentarer. I dag ser jeg at Espen Bentsen Øyulvstad har oversatt den fo steigan.no. Her noen utdrag:
«Samarbeidet mellom NATO og underholdningsindustrien har imidlertid en veletablert historie. I løpet av de siste tiårene har NATO i det skjulte forsøkt å ansette film- og TV-skapere som spesialister på psykologiske operasjoner, samtidig som de har påvirket populærkulturen. En sentral drivkraft bak dette presset har vært Chris Donnelly, en erfaren operatør i det britiske forsvarsdepartementet og militær etterretning, som ledet alliansens ekspansjon til Sentral- og Øst-Europa på 1990-tallet …..
Donnelly utvidet NATO – ofte mot betydelig offentlig motstand (gjentar: ofte mot betydelig offentlig motstand) – i det tidligere Sovjetunionen, Warszawapakten og Jugoslavia – ved å trenge inn i mållandenes regjeringer, militære styrker og til og med religiøse institusjoner. Dette sikret en NATO-vennlig lobby i gatene og gjennom maktens korridorer over hele regionen. Denne erfaringen var grunnleggende for Donnellys etablering av den nå nedlagte ‘veldedigheten’ Institute for Statecraft. Gjennom sitt datterselskap Integrity Initiative, opprettet instituttet hemmelige knutepunkter for journalister, akademikere og militære og etterretningsoperatører over hele den vestlige verden, kjent som ‘klynger’.
Disse nettverkene kunne mobiliseres for spredning av pro-NATO-propaganda, og oppmuntrer til offentlig og statlig fiendeskap mot Russland. Integrity Initiative spilte en ikke ubetydelig rolle i å legge grunnlaget for stedfortrederkrigen i Ukraina. I et essay publisert på instituttets nettside i juli 2014, la MI6-tilknyttede akademiker Victor Madeira åpent frem dette målet og erklærte at ‘økonomisk boikott, brudd på diplomatiske forbindelser’ og ‘propaganda og mot-propaganda’ kunne føre til ‘væpnet konflikt av gammeldags sort’ med Moskva, ‘som Storbritannia og Vesten kunne vinne’ ………
Mange medlemmer av Writer’s Guild of Great Britain, som er
invitert til det kommende toppmøtet i London med NATO-operatører, uttrykte bekymring for militæralliansens frekke innblanding i populærkulturen. En irsk manusforfatter fortalte The Guardian at det ‘skandaløse’ møtet utgjorde at kunsten ble brukt til å fremme krig, samtidig som NATO ble fremstilt ‘i et positivt lys’ i land som ikke er alliansemedlemmer, inkludert de som ‘har lidd under kriger NATO har sluttet seg til og spredt’. Et annet sted bekymret en erfaren manusforfatter seg for at deltakere i film- og TV-bransjen ville bli ‘forført til å tro at de nå har en hemmelig kunnskap’.
Som de lekkede dokumentene som presenteres her viser, er NATOs forsøk på å infiltrere film- og underholdningsindustrien ikke noe nytt. Filmer og TV-serier har vært en alliansedominert slagmark i flere tiår. Stedfortrederkrigen i Ukraina var et direkte resultat av et fullspektret bombardement fra NATO, av vestlige befolkningers oppfatninger, med film og tv som en ideell megafon for anti-russisk misnøye (min uthevelse).
Nå som Europa formelt forbereder sine borgere på en utvidet krig, engasjerer NATO åpent kunsten for å bringe sitt langvarige manus til en apokalyptisk avslutning.»
Her link til den opprinnelige teksten til Kit Klarenberg.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Lars Birkelund.
