oss 150 kroner!
Council on Foreign Relations (CFR) er tenketankenes tenketank i USA. Den er så mektig at vi har kalt den «overklassens egentlige parti i USA». Nå har de publisert en artikkel av Max Boot, som er en erfaren utenrikspolitisk analytiker, og som konkluderer klart og tydelig: Krigen var ikke verdt den høye prisen som ble betalt, verken i menneskeliv, økonomi eller militær kapasitet.
Formelt står artikkelen bare for forfatterens regning, men det er redaksjonen til CFR som har valgt å gi den en prominent plass.
Vi gjengir hovedpoengene i artikkelen:
Bakgrunn og utfall
Krigen avsluttes med en avtale som gir Iran betydelig sanksjonslettelse, tilgang til frosne midler og et stort gjenoppbyggingsfond på 300 milliarder dollar. I tillegg får Iran mulighet til å kreve «brukeravgifter» (i praksis toll) på skipstrafikk gjennom Hormuzstredet, en av verdens viktigste oljeårer. Selv om Det hvite hus kanskje vil kalle det en seier, viser kostnadene ifølge Boot det motsatte. Det er fortsatt uklart hvor store innrømmelser Iran vil gi på atomprogrammet i påfølgende forhandlinger – den økonomiske gevinsten Iran får på forhånd reduserer insentivet deres til å kompromisse.
Menneskelige kostnader
Den menneskelige prisen er høy. USA mistet 13 soldater. Iran mistet over 3375 mennesker, inkludert 170 som ble drept i et trolig amerikansk Tomahawk-angrep mot en jenteskole. I tillegg kom 26 drepte i Irans rakett- og droneangrep mot Israel, flere titalls i Golf-statene, og minst 2000 drepte i Libanon der Israel satte inn en storoffensiv mot Hizbollah.
Økonomiske kostnader
Moody’s Analytics anslår at krigen så langt har kostet amerikanske forbrukere og skattebetalere rundt 132 milliarder dollar. Størstedelen kom gjennom høyere bensinpriser, som nådde en topp på i gjennomsnitt 4,56 dollar per gallon. Gjødselprisene steg med 47 prosent, noe som bidro til høyere matpriser. Golf-statene og utviklingsland i det globale sør ble rammet enda hardere. Verdensbanken nedjusterte den globale vekstprognosen for året til 2,5 prosent – det laveste siden covid-pandemien.
Militære kostnader
Pentagon ber Kongressen om 80 milliarder dollar i ekstra bevilgninger for å dekke krigskostnader og andre utgifter, men dette er trolig et stort underestimat. Det inkluderer ikke reparasjon av 20 amerikanske baser i regionen som ble skadet av iranske angrep, eller reparasjon/erstatting av 42 tapte eller skadede amerikanske fly (både bemannede og ubemannede).
Videre brukte USA over 1000 Tomahawk-raketter og mer enn 1500 luftvernraketter. Lagre av Patriot-raketter er halvert – raketter som Ukraina desperat trenger mot Russland. Det kan ta opptil seks år å bygge opp igjen lagrene, noe som svekker USAs beredskap mot en eventuell større konflikt med Kina eller Russland.
Skader i regionen og Irans nye våpen
Golf-statene har anslagsvis 58 milliarder dollar i skader. Skadene i Iran er mye større og kan kreve 300 milliarder dollar å gjenoppbygge. Likevel kom Iran ut av konflikten med store deler av drone- og rakettkapasiteten intakt. Atomprogrammet ble satt tilbake av bombing (spesielt i juni 2025), men Iran har fortsatt rundt 11 tonn anriket uran, kunnskapen og kapasiteten til å bygge bomber.
Den største strategiske effekten var at Iran klarte å stenge Hormuzstredet nesten helt ved hjelp av droner, raketter og miner. Siden stredet normalt frakter 20 prosent av verdens olje, utløste det en global energikrise. Dette tvang Trump til å avslutte krigen uten å nå målene om regimeendring, fullstendig ødeleggelse av Irans atom- og rakettprogram eller å stoppe støtten til proxy-grupper som Hizbollah.
Avtalens konsekvenser
Den generøse avtalen ses som prisen for å gjenåpne Hormuzstredet. Iran har kun forpliktet seg til fri ferdsel i 60 dager. Deretter signaliserer de at de, sammen med Oman, vil kreve avgifter. Dette utfordrer prinsippet om fri navigasjon som USA har forsvart siden barbari-krigene på 1800-tallet.
Forfatterens konklusjon
Samlet sett kostet krigen enormt mye i menneskeliv, penger og militær styrke, men ga lite håndgripelig gevinst. Den kan til og med ha styrket og oppmuntret Iran. Teheran kan nå skryte av å ha overlevd et felles amerikansk-israelsk angrep med regimet i behold (selv om noen toppledere ble skiftet ut). Med de nye midlene kan Iran gjenoppbygge både økonomi og militær kapasitet, og øke støtten til grupper som Hizbollah.
Boot avslutter med at Trump er en mester i politisk kommunikasjon, men det vil bli vanskelig å spinne denne konflikten som noe annet enn et alvorlig nederlag.
Artikkelen er en skarp kritikk fra en neokonservativ/establishment-orientert analytiker, og understreker at de strategiske målene ikke ble nådd til tross for de høye kostnadene.
Vår kommentar
De faktiske opplysningene som Boot oppgir bekrefter det vi tidligere har skrevet på steigan.no om USAs tap på krigen mot Iran, og det er ingen annen konklusjon man kan trekke enn at krigen ble et stort nederlag for USA og Israel og en tilsvarende stor seier for Iran.
Dette vil få epokegjørende betydning i hele regionen og den fulle rekkevidden av dette resultatet vil først vise seg i årene som kommer. Antakelig vil det få vidtrekkende global betydning.
