Hjem Internasjonalt

Misnøye med regimet til Merz – AfD er nå største parti i hele Tyskland

0
Partileder Alice Weidel kan feire at hennes parti AfD nå er Tysklands største parti mens forbundskansler Merz er verdens minst populære leder.

Friedrich Merz har vært forbundskansler siden mai 2025 etter forbundsdagsvalget i februar 2025. På kort tid har han rukket å bli verdens minst populære politiker. Bare 18–21% av tyskerne er fornøyde med Merz’ arbeid som kansler, mens 76–80% er misfornøyde (Forsa/RTL april 2026 og Morning Consult). Regjeringas samlede jobb får bare 15% godkjent – det laveste siden de tiltrådte. 84% er misfornøyde (ARD-DeutschlandTrend april 2026).

Sjøl blant egne velgere i Unionen er det nå flertall som er misfornøyd med Merz.

AfD er nå største parti i hele Tyskland

AfD har lenge vært det største partiet i hele det gamle Øst-Tyskland, med unntak av Berlin. Nå er det størst i hele forbundsrepublikken. Ifølge dawum.de sin siste Wahltrend (basert på 8 målinger fra 1.–18. april 2026 med over 11.000 respondenter) ligger AfD på 25,9% (+0,4), foran CDU/CSU på 24,5% (−0,8).

For AfD ser tallene slik ut fordelt på de ulike delstatene:

Misnøye med Merz på alle punkter

Det er helheten i politikken til CDU og Merz velgerne er misfornøyde med. 66% av tyskerne føler seg for sterkt belastet av skatter og sosiale avgifter (særlig blant yngre og AfD-velgere). Svært lav tillit til at regjeringen klarer å gjennomføre reformer: Bare 20 %tror de sikrer velferdssystemet, og 26% tror på økonomisk fremgang. tagesschau.de

Velgerne er mest frustrerte over løftebrudd, manglende handling og svak ledelse – ikke primært over én enkelt sak, men over at «ingenting skjer» til tross for store ord. Økonomi, skatter og manglende reformer forsterker bildet.

Neste ordinære Bundestagsvalg er trolig først i 2029 så mye kan skje innen da. Men koalisjonen kan også sprekke. SPD ligger så dårlig an at de godt kan komme til å trekke seg ut av den svart-røde koalisjonen. SPD ligger på historisk lave 12–14% i april 2026-målingene.

Det har vært flere kriser i koalisjonen de siste ukene/månedene. Heftige konflikter om energipriser, avgifter (f.eks. midlertidig senking av energiskatt på bensin/diesel) og reformer (helse, skatt, sosial). Rapporter om at det på et koalisjonsmøte nylig (april 2026) var snakk om avbrudd eller utsettelse av forhandlinger fordi uenighetene var så dype.

Mot valgskred for AfD i Sachsen-Anhalt

Valget i Sachsen-Anhalt holdes 6. september 2026. Det er fortsatt omtrent 4,5 måneder igjen, så mye kan endre seg, men AfD er klar favoritt og ligger stabilt som største parti i alle nyere målinger.

AfD blir nesten garantert største parti og kan få den første AfD-ministerpresidenten i et tysk delstat hvis de klarer å danne regjering. Absolutt flertall mulig? Ja, i teorien. Hvis flere småpartier (SPD, Grüne, FDP, BSW) faller under 5%-sperren, kan AfD få flertall av mandatene med bare 38–42% av stemmene.

Tyskland – en tidligere kjempe som ligger på sotteseng

Tyskland var EUs lokomotiv og verdens største handels- og industrimakt. En sjølpålagt tvangstrøye kalt die Energiewende pluss EUs «grønne skifte» har rasert industrien og bedre ble det ikke da sanksjonene mot Russland og sabotasjen mot NordStream har fratatt industrien og forbrukerne billig russisk gass.

Forrige artikkelEr det egentlig lov å stille spørsmål ved vaksiner? – del 5
Neste artikkelNår varsling blir straff – og systemet skylder borgerne svar
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).