oss 150 kroner!
Forskjellen på en krise og en mulighet, er hvor fort vi ser og forstår den. Den gamle verdensorden er i oppløsning, og en ny strever med å bli født. Nylig var det 100 år siden dikteren Erik Bye ble født. Vi minnes en viktig stemme for et uavhengig Norge. Han beskrev Norge som et «påbegynt dikt» og at «vi må be om kursen mot Landet som Skal Bli».)
Men hvilken kurs?
Og mot hva?
Da må vi se litt tilbake. Norges frigjøring fra å være en koloni har historisk vært knyttet til nasjonal kontroll på våre store naturressurser, visjonære industrikapitalister og en sterk arbeiderbevegelse. Da statsminister Gunnar Knudsen og datidens ledere sikret kontroll over vannkrafta gjennom hjemfallsretten, la det grunnlag for en industri basert på denne enorme ressursen. Hydro her i Telemark ble ett av resultatene. Senere kom en ny historisk prosess knyttet til rettigheten til havressursene. Jens Evensen ledet sokkelutvalget (1963–1965) som utarbeida det juridiske grunnlaget for drift på norsk sokkel. Han var sentral i å utforme Kongelig resolusjon av 9. april 1965, som slår fast at ressursene tilhører Norge. Uten dette ville det som ble Det norske oljeeventyret bare vært – et eventyr.
Rester av en urgammel vulkan har lagret ressurser under jordskorpen på Fensfeltet i Nome. Thorium har enorme mengder energi. Smeltet salt thorium-reaktorer, ofte kalt Liquid Fluoride Thorium Reactor – LFTR, som er reaktorer med minimale utslipp. Disse moduleres slik at de kan knyttes til industriklynger, på skip som kan gå i årevis uten å fylle drivstoff og til all sivil infrastruktur. Energien på Fensfeltet tilsvarer mange ganger Petroleumsressursene i Nordsjøen. Thorium er også grunnressurs for revolusjonerende kreft behandling. Fensfeltet har sjeldne jordarter (REE) til utvikling av moderne teknologi, roboter, fly, droner, AI. Uten disse ressursene vil et virkelig grønt skifte være umulig. Nå står vi derfor overfor et nytt eventyr som kanskje overgår både temming av fossekrafta og oljeeventyret. Igjen med Telemark i sentrum.
Problemet i dag er at vi ikke har ledere av Gunnar Knudsen eller Jens Evensens format. Globalistene i det vi nå presist kan kalle Davos-eliten (ja, de har vært der alle sammen mange ganger). Denne eliten har bidratt til at vår verdifulle, miljøvennlige og ekstremt billige fossekraft er underlagt EUs kraftbørssystem. En virkning av dette fikk vi tall på fra et par uker siden: Mens kraftmeglere i London tok ut 40 millioner i utbytte bl.a. på strøm fra Norge, betalte sørlendingene (NO2) i slutten av februar for den dyreste strømmen i hele Europa. Strøm levert fra et strømsystem de selv og deres forfedre har bygget og for lengst betalt! Det er nesten helt uvirkelig. At sørlendingene ikke har samlet sammen høygaflene og marsjert mot Oslo, skyldes at de er et stillferdig og tålmodig folkeferd.
Nylig kom en ny juridisk avklaring. Et vedtak i EFTA domstolen (sak E-6/25) slår fast at ressursene i Nordsjøen er underlagt EØS-avtalen. Det betyr at det fra nå, er EØS-regler som skal gjelde på norsk sokkel. For energi, klima/miljø, markedsadgang, statlig regulering. Flere jurister peker på at dette kan få svært vidtrekkende konsekvenser.
Da er vi der:
- El-Krafta styres fra Europa.
- Og nå skal EU-reglene automatisk gjelde norsk sokkel.
Det er grunn til å tro at Knudsen og Evensen roterer i sine graver!
Davos-eliten, (den oppvakte leser vet hvem jeg tenker på) har som strategisk kurs å legge våre ressurser inn som del av EU prosjektet og «beskyttet» av «vår nærmeste allierte» USA. Det er Davos eliten som er de toneangivende i NHO, og «trygg styringspartiene» Ap og Høyre. Den kursen de har satt vil sikre utenlandsk kontroll også i det nye mineraleventyret vi står foran. Med Davos-eliten sentralt plassert ved roret har vi et stabilt system for å legge om den kursen Knudsen og Evensen stod for.
Det er bare en brei allianse av fagbevegelsen, miljøbevegelsen og de mange fornuftige medlemmene på grunnplanet i Ap og Høyre som kan endre kursen tilbake slik den en gang sikret norsk kontroll på krafta og på petroleumsressursene.
Vi skal naturligvis samarbeide med mange om utvikling av Fensfeltet. Med Europa, Kina (som leder reaktorforskningen) og USA, men styringa skal ligge her.
