
USAs utenriksminister Marco Rubio sier at USA utestenger tidligere EU-kommissær Thierry Breton og fire andre europeiske statsborgere fra amerikansk jord som en del av ei sanksjonspakke rettet mot det han beskriver som digital sensur.
Dette melder Politico.
Sanksjonene, som ble annonsert tirsdag, tilbakekaller også de amerikanske visumene til de britiske statsborgerne Imran Ahmed og Clare Melford, som henholdsvis leder Centre for Countering Digital Hate og Global Disinformation Index. Ahmed, som for tida bor i Washington, risikerer umiddelbar deportasjon, rapporterte Telegraph .
Tysklands Anna-Lena von Hodenberg og Josephine Ballon, ledere av Hate Aid, en ideell organisasjon som sporer digital desinformasjon spredt av høyreekstreme grupper, er også underlagt visumforbudene.
Tiltaket er det siste i en rekke varselskudd sendt fra USA mot allierte på grunn av det de anser som urettferdige forsøk på å regulere amerikanske sosiale medier og teknologigiganter, inkludert Elon Musk-eide X, som ble ilagt en bot på 120 millioner euro tidligere denne måneden for brudd på blokkens lov om innholdsmoderering.
I en uttalelse beskrev USAs utenriksminister Marco Rubio målene for de nylig annonserte sanksjonene som «radikale aktivister» som hadde jobbet for å «tvinge amerikanske plattformer til å sensurere, demonetisere og undertrykke amerikanske synspunkter».
Viseutenriksminister for offentlig diplomati Sarah Rogers navnga målene for pakken i en tråd publisert på X der hun understreket Trump-administrasjonens avvisning av europeiske forsøk på å slå ned på hatefulle ytringer.
Rogers rettferdiggjorde Bretons visumforbud ved å navngi den franske tjenestemannen, som tjenestegjorde i EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens første administrasjon, som «hjernen» bak unionens banebrytende Digital Services Act (DSA). Denne lovgivningen har tillatt EU å ilegge bøter på flere millioner euro til amerikanske teknologigiganter som Apple og Meta for å bryte digitale antitrustregler, og å gå etter X for ikke å ha bekjempet desinformasjon.
Del av et større brudd mellom USA og EU
Dette handler ikke om disse fem personene. Dette er en del av et større brudd mellom USA og EU. EU har angrepet noe av USAs teknologigiganter og USA svarer.
Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot og president Macron kaller vedtaket uakseptabelt og et forsøk på knebling.
Politico har tidligere kalt Thierry Breton en anfører i EUs handelskrig mot USA. Allerede i 2022 mobiliserte han europeiske industriledere og byråkrater til å ta opp kampen mot USAs sanksjoner. Han sa at USA prøver å avindustrialisere Europa.
I 2024 angrep Breton Elon Musk for å «spre skadelig innhold» på plattformen X.
Etter vedtaket om sanksjoner mot ham sjøl og fire andre har Breton kalt det «heksejakt«. Han opplever det sikkert slik og dersom han prøver å tenke konsekvent kunne han bruke dette til å sette seg inn i situasjonen til tidligere oberst Jacques Baud som EU har rammet med sanksjoner uten mulighet til å forsvare seg.
Men dette er mye større en en heksejakt mot fem personer. Dette er handels- og industrikrig, og det kommer på et tidspunkt da bruddet mellom USA og EU i spørsmålet om fred i Ukraina er tydeligere enn noen gang.
Visaforbudene er et direkte mottiltak for å presse EU til å lette på reguleringene, og passer inn i en bredere «America First»-strategi som inkluderer kritikk av EUs overregulering av amerikansk tech, subsidier og handel.
Den nye US National Security Strategy (NSS) fra desember 2025 skylder eksplisitt på «udemokratiske europeiske ledere» for deres «motstand mot å få slutt på krigen i Ukraina». Den hevder at europeiske offisielle har «urealistiske forventninger» og undergraver demokratiske prosesser for å undertrykke opposisjon, til tross for at en stor europeisk majoritet ønsker fred.
Digital Services Act er på vei inn i norsk lovgiving også, ifølge regjeringa, og det betyr at Norge også i prinsippet vil kunne rammes av amerikanske sanksjoner.
Les også vår artikkelserie om EUs kommende splittelse.
oss 150 kroner!


