Regjeringa gir 11 milliarder til en tapt krig – hva kunne vi ha fått for disse pengene i Norge?

0
AP gir milliarder til finanskapitalen.

Regjeringa har vedtatt å gi en hastebevilgning for å holde krigen i Ukraina i gang. Det er ikke annet enn en gigantisk donasjon til den vestlige våpenindustrien og deres eiere.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier til Dagbladet:

Helt konkret er planen å raskt kjøpe militært materiell fra allierte land som USA, Storbritannia og Tyskland for 10,9 milliarder kroner, fordi utbetalinger direkte til ukrainsk industri har tatt lengre tid enn ventet. Det skyldes blant annet behov for kontrollmekanismer for å sikre at pengene går til det de skal. 

Regjeringa har tydeligvis endelig notert seg at det er vanskelig å vite i Ukraina om «pengene går dit de skal». Dette er en interessant innrømmelse i seg sjøl. Men hva gjør de da? De gir en gave på 11 milliarder til vestlig våpenindustri. Det er som man ikke kan tror at man leser det man leser. Og noen opposisjon til denne galskapen finnes ikke på Stortinget.

Vi har spurt Grok hva vi kunne ha fått for disse pengene hvis de ble fordelt likt innen helse, utdanning og infrastruktur og svaret burde få noen hver til å åpne øynene:

Hva kunne vi fått for 11 milliarder?

Grok svarer:

Her er en realistisk og konkret fordeling av de 11 milliardene likt på de tre sektorene – altså 3,667 milliarder kroner (ca. 3,67 mrd.) til hver av helse, utdanning og infrastruktur.

Helse

3,67 mrd. kr

– Fullfinansiere ett helt nytt distriktssykehus (f.eks. nytt sykehus i Narvik/Harstad-klassen: 2,7–3,5 mrd.) – + 0,5–1 mrd. til nytt utstyr (MR, CT, operasjonsroboter) på 5–10 andre sykehus – Alternativt: 60–70 % av finansieringen til et større regionsykehus (f.eks. Mjøssykehuset eller Sanderud) – Resultat: 200–300 nye somatiske senger + moderne utstyr, kortere ventetider i en hel region

Utdanning

3,67 mrd. kr

– Bygge 4–6 helt nye ungdoms-/videregående skoler (typisk 500–900 mill. per stk., f.eks. nye skoler i vekstkommuner som Jessheim, Åsane, Ski, Drammen) – Eller: Fullfinansiere én stor prestisjeskole (f.eks. ny Fagerborg eller Katta i Oslo: 2–2,5 mrd.) + 3–4 mindre rehabiliteringer/oppgraderinger – + 500–700 mill. til digitale læremidler, yrkesfagutstyr (sveisehall, bilverksted, helsefagrom) på 50 skoler – Resultat: Plass til 4 000–6 000 flere elever i moderne, energieffektive bygg + betydelig løft for yrkesfag

Infrastruktur

3,67 mrd. kr

– Bygge ca. 40–60 km ny 4-felts motorvei (kostnad 60–90 mill./km avhengig av terreng) – Eller: Fullfinansiere én større vei-/broprosjekt, f.eks. • Ny E6 Helgeland sør (ca. 3,5 mrd.) • Ny rv. 19 Moss–Rygge (ca. 3,5 mrd.) – Alternativt jernbane: Fullføre ett større dobbeltsporprosjekt, f.eks. Venjar–Eidsvoll eller Sandbukta–Såstad (3–5 mrd.) – Eller kombinasjon: 20–25 km vei + 1–2 nye jernbaneunderganger + 500 mill. til sykkelveier og kollektivknutepunkt – Resultat: Betydelig kutt i reisetid og ulykkesrisiko på én viktig strekning

Samlet effekt av 11 mrd. fordelt likt

  • Ett helt nytt sykehus i drift (eller 60–70 % av et større).
  • 4–6 nye skoler som tar unna vekst og erstatter gamle, dårlige bygg.
  • 40–60 km ny motorvei eller ett stort jernbane-dobbeltspor ferdig.
  • Tusenvis av midlertidige arbeidsplasser i byggeperioden.
  • Varig kapasitetsøkning og bedre tjenester for flere hundre tusen innbyggere.

Kort sagt: Med lik fordeling hadde man fått til én virkelig stor «flaggskip-investering» i hver sektor – noe som hadde vært tydelig merkbar for folk flest i de berørte regionene, samtidig som det ga et solid løft nasjonalt.

Sitat fra Grok slutt.

Regjeringa forråder det norske folket til fordel for krigsindustrien

Arbeiderpartiregjeringa velger altså å gi bort vanvittig mye penger til vestlig våpenindustri for å holde en tapt krig i gang en liten stund til framfor å gjøre noen kjempeløft for det norske folket. Dette fjerner enhver tvil om hvem denne regjeringa tjener.. Det er i alle fall ikke det norske folket.

Største eiere i vestlig våpenindustri

Vestlig våpenindustri (hovedsakelig USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland) domineres av noen få store selskaper, der institusjonelle investorer som BlackRock, Vanguard og State Street eier de største andelene. Disse er globale kapitalforvaltere som administrerer pensjonsfond, ETF-er og andre investeringer for millioner av privatpersoner og institusjoner verden over.

(En ETF, eller et børsnotert fond, er et fond som er notert på børs og handles som en aksje. Den kombinerer fleksibiliteten til en aksje med risikospredningen til et fond, da den kan inneholde en portefølje av aksjer, obligasjoner eller råvarer. Prisen på en ETF endrer seg kontinuerlig i løpet av dagen, i motsetning til tradisjonelle fond som handles én gang daglig.)

De største selskapene i vestlig våpenindustri (basert på inntekter og markedsverdi i 2025) er amerikanske giganter som Lockheed Martin, RTX (tidligere Raytheon), Boeing, Northrop Grumman og General Dynamics, samt europeiske som BAE Systems (UK). Samlet sett eier de tre største fondene (BlackRock, Vanguard, State Street) ofte 20–30% av aksjene i disse selskapene, noe som gjør dem til de dominerende eierne på tvers av industrien.

Oversikt over største eiere i topp vestlige våpen-selskaper

Her er en tabell med de største institusjonelle eierne i de ledende selskapene (data per Q3 2025, basert på aksjeandeler). Individuelle eiere (som ledere) er minimale sammenlignet med institusjonene.

SelskapMarkedsverdi (ca. 2025)Største eiere (topp 3, % av aksjer)Kommentar
Lockheed Martin (USA)~$113 mrd.1. State Street (15,0 %) 2. Vanguard (9,5 %) 3. BlackRock (7,8 %)Institusjoner eier totalt 74 %. CEO James Taiclet eier <0,1 %.
RTX (USA, ex-Raytheon)~$140 mrd.1. Vanguard (8,7 %) 2. BlackRock (7,2 %) 3. State Street (4,5 %)Fokus på missiler og fly. Institusjoner: ~75 %.
Boeing (USA)~$120 mrd.1. Vanguard (8,2 %) 2. BlackRock (6,9 %) 3. Newport Trust (4,1 %)Blandet sivil/militær. Institusjoner: ~65 %.
Northrop Grumman (USA)~$75 mrd.1. Vanguard (8,9 %) 2. BlackRock (7,5 %) 3. State Street (4,8 %)Spesialisert i stealth-bombere. Institusjoner: ~82 %.
General Dynamics (USA)~$80 mrd.1. Vanguard (9,1 %) 2. BlackRock (7,0 %) 3. State Street (4,2 %)Skip og landsystemer. Institusjoner: ~80 %.
BAE Systems (UK)~$45 mrd.1. Vanguard (6,5 %) 2. BlackRock (5,8 %) 3. RBC Global (3,2 %)Storbritannias største. Institusjoner: ~70 %. Staten eier <1 %.

Regjeringa gir altså en enorm gave til den globale finanskapitalen framfor å tjene det norske folket.

Hva skal vi med slike ledere?


PS:

Noen lesere har spurt oss hvorfor vi har tatt i bruk KI-verktøy som Grok. Med god grunn, fordi KI er ikke noe mer enn det innholdet som mates inn i systemet. Og verktøyet kontrolleres av de ultrarike. Vi kunne ha brukt Google eller, skrekk og gru, Wikipedia, som også kontrolleres av de ultrarike. Og vi ville ha kommet fram til omtrent det samme. Men det ville ha tatt oss evigheter. De svarene vi har fått her er kontrollerbare og bygger på offentlig tilgjengelige tall. Men ta dem som det de er, en beregning av hva de 11 milliardene kunne ha gitt det norske folket.

PPS:

Fredrik Solvang: Jeg stiller gjerne opp i Debatten for å møte hvem som helst i en diskusjon om dette.

Forrige artikkelIsraels folkemordskrig mot Gaza tømte NATOs TNT-reserver
Neste artikkelKrigsdagbok del 271 – 13. og 14. november 2025
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).