oss 150 kroner!
Kina har blitt den ledende globale makta innen utvikling av nye teknologier, og har dramatisk overgått USA på de aller fleste kritiske teknologiske felt. En viktig indikator på dette er at Kina dominerer over USA når det gjelder vitenskapelige publikasjoner.
Dette skriver Justin Riggi i Australian Strategic Policy Institute (ASPI), Information Technology and Innovation Foundation (ITIF).
Instituttet, som ser dette fra et vestlig perspektiv, er svært bekymret fordi de ser hvordan Kina utkonkurrerer USA og Vesten på område etter område, ikke minst innen avansert teknologi og vitenskap:
Dette er bekymringsfullt ettersom det truer med å svekke USAs lederskap i innovasjonslandskapet. ITIF gjennomførte en omfattende analyse av Kinas innovasjonsevner i fjor, og forskningen konkluderte med at Kinas strategiske, statsstøttede vitenskapelige fremskritt på tvers av avanserte sektorer – drevet av dristig industripolitikk, generøse statlige subsidier og økosystemintegrasjon – har resultert i en bølge av globale patenter, noe som indikerer at landet har gått over til å bli en global innovasjonsleder. Kina demonstrerer dominans innen robotikk, leder an innen batteriforsyning, innoverer folkehelsen ved å doble kliniske bioteknologiske studier, overgår kvantekommunikasjon med en 1900 kilometer lang QKD-korridor, opplever nesten like bra resultater innen AI-produksjon og reduserer gapene innen halvledere og kjemikalier.
(En «QKD-korridor» er en spesifikk type nettverk for kvantedatamaskiner (QKD), som bruker kvantedatamaskin-teknologi til å overføre data. Red.)
På samme måte viser de nyeste funnene fra Australian Strategic Policy Institutes (ASPI) Critical Technology Tracker, som evaluerer 64 kritiske teknologikategorier på tvers av 8 domener (f.eks. kunstig intelligens og robotikk), at Kina leder i 57, mens USA bare leder i 7 teknologiske underkategorier. Dette er bekymringsfullt fordi disse kritiske teknologiene er den viktigste innsatsfaktoren til avanserte sektorer som der Kina raskt går forbi.
Når ASPI evaluerer de 10 prosentene av vitenskapelige publikasjoner av høy kvalitet, finner de at Kina overgår USA på alle de 8 kritiske teknologidomenene. Gapet er spesielt uttalt innen energi og miljø, hvor Kina står for 46 prosent av topp-publikasjonene sammenlignet med bare 10 prosent for USA. Til tross for USAs lederskap innen AI, produserer Kina flere topp-publikasjoner, og bidrar med 30 prosent mot 18 prosent for USA. (Se figur 1.)
Figur 2: Delfelt der Kinas andel av de 10 prosentene av kvalitetspublikasjoner er mer enn 50 prosentpoeng større enn USAs andel:
Figur 3: Delfelt der USAs andel av de 10 prosent beste publikasjonene er større enn Kinas andel:
Kinas framskritt i våpenteknologier i forhold til USA
Kina har i løpet av de siste årene gjort betydelige framskritt i flere våpenteknologiske områder, drevet av massive investeringer i militær-sivil fusjon, der sivile innovasjoner som AI og drone-teknologi overføres til militære anvendelser. Ifølge analyser fra 2025, som fra Center for Strategic and International Studies (CSIS) og andre kilder, har Kina tatt igjen eller gått forbi USA i kvantitet og i noen tilfeller kvalitet innen spesifikke domener. Dette skjer parallelt med en global militær teknologirevolusjon, der Kina tester og utplasserer systemer raskere enn USA i visse nisjer. Likevel beholder USA enn så lenge fordeler i operasjonell erfaring, allianser og breiere teknologisk integrasjon.
Noen eksempler:
Drone-svermer og ubemannede systemer (UxS): Kina har testet og feltet avanserte drone-svermer for UAV og ubemannede overflatefartøy (USV) i 2025, inkludert selv-splittende svermer. PLA vurderer seg selv som på nivå med eller foran USA etter en forsinket start. Dette gir overtak i asymmetrisk krigføring, som i Sør-Kinahavet.
Hypersoniske missiler: Kina leder med systemer som YJ-17, som kan ramme mål 120 mil unna og overgår USAs Tomahawk i hastighet. USA mangler fullstendig forsvar mot dette. Kina tester hypersoniske våpen oftere og har integrert dem i missilflåten.
Skipsbygging og flåtestyrke: Kinas skipsverft har 230 ganger USAs kapasitet. PLA (Folkets frigjøringshær) har verdens største flåte med 370 skip (mot USAs 290), og forventes å nå 435 innen 2030. Dette inkluderer hangarskip som Fujian med elektromagnetiske katapulter.
Kjernefysiske stridshoder og missiler: Kina har 600 stridshoder (doblet siden 2019) og bygger 300 nye siloer for ICBM-er. Forventet 1500 innen 2035, mot USAs 1700. Utvidelse inkluderer sjø- og luftbaserte leveranser, som reduserer USAs overtak i avskrekking.
AI-integrasjon i militæret: Via military-sivil fusion henter PLA AI fra sivile firmaer for ISR, targeting og autonome systemer. Kina produserer flere STEM-PhD-er og har større andel høykvalitets AI-publikasjoner. Dette utfordrer USAs slagmarkfordel.
Romkapasiteter og mot-romvåpen: Kina har flere militære/dual-use-satellitter og tester ASAT-våpen (f.eks. laser og jamming). Investeringer i rom-S&T er høyere som prosent av BNP. Dette truer USAs GPS- og ISR-avhengighet.
Missilarsenal (konvensjonelt): Kina har større arsenal av ballistiske og kryssermissiler, inkludert anti-skip-varianter som utfordrer USAs flåte i Vest-Stillehavet. RANDs scorecard viser at Kina utfordrer USAs overtak nær kysten.
Romforskning: Tiangong-stasjonen har vært fullt operativ siden 2022, regelmessige taikonaut-oppdrag. Mennesker på Månen er planlagt før 2030 (mulig 2029). USA leder i erfaring, men Kina leder i fremdrift. Gap: Kina 2–4 år foran i måneplaner. Chang’e-6 (2024): Første prøver fra Månens bakside. Chang’e-8 (2028): Test av 3D-printing med månestøv. ILRS-base med Russland (2030-tallet). Kina er klart foran. Gap: 5+ år; USA har ikke landet på Månen siden 1972.
BNP etter kjøpekraft 2025
Det er fortsatt noen billetter igjen til Mot Dag-konferansen. Du skaffer dem her.
Konklusjon
Basert på provestlige kilder kan vi slå fast at Kina allerede har gått forbi USA på svært mange områder innen avansert teknologi og vitenskap. Dette gjelder i stadig høyere grad også på det militære området. Xi Jinpings Made in China 2025 har åpenbart lykkes.
