oss 150 kroner!
Steppebrann i industrien, skriver tysk presse: Strukturendringer fører til en dominoeffekt som ryster hele den tyske bilindustrien. Konkurser, nedbemanning og utflagging er den nye virkeligheten. Billeverandører mister ordre i massiv skala og utflagginga går raskt. Bransjeekspert Thomas R. Köhler beskriver en dominoeffekt på tvers av flere verdikjedefaser: Når en jobb forsvinner hos Mercedes, påvirker konsekvensene ofte tre til fem stillinger i forsyningskjeden.
Tysklands industri, som utgjør rundt 29% av BNP i 2024, er en av verdens mest konkurransedyktige og eksportorienterte sektorer. Landet har en sterk tradisjon for høyteknologisk produksjon, særlig innen bil, maskiner, kjemikalier og metaller.
Tysk industri har i mer enn et århundre vært en solid bærebjelke i europeisk økonomi. Etter annen verdenskrig ble Tyskland lokomotivet som drev europeisk industri framover. Finanskrisa førte til en BNP-nedgang på 4,7% i 2009. Industriproduksjonen falt dramatisk, spesielt i eksportrettede bransjer som bilindustri og maskinproduksjon, der produksjonen stupte med opptil 20–30% i enkelte måneder.
Men sjøl finanskrisa klarte tysk industri å reise seg fra. Men fra 2018 har det gått bratt nedover. Koronapolitikken førte til en ny nedgang på 5–10% i industriproduksjonen i 2020, med forsyningskjedebrudd og nedstengninger som rammet bil- og maskinindustrien hardest.
Krigen i Ukraina med sabotasjen mot Nord Stream og sanksjoner mot Russland førte til en ny nedgang på 5–10 % i industriproduksjonen i 2022, med forsyningskjedebrudd og nedstengninger som traff bil- og maskinindustrien hardest. I tillegg til det har Tyskland på egen hånd ødelagt energiforsyninga til industrien gjennom «det grønne skiftet».
I 2023 og 2024 krympet økonomien med 0,3% og 0,2% og industrien var i resesjon for tredje år på rad. I 2025 er produksjonen fortsatt svak: -1,9% månedlig i juni og -4,3% i august, med bilindustrien ned 18,5% på grunn av ferieavviklinger og omstillinger.
Utviklingen av Italias industri fra finanskrisa i 2008 til i dag
Italia har også vært en stor industrinasjon, men siden finanskrisa, da Tyskland påtvang Italia tysk disiplin har det gått bratt nedover. Begge de to landenes industri ble påført store tap av koronadiktaturet, men med krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland, som har vært en viktig energileverandør og eksportmarked for begge to, har det gått ytterligere nedover. Nå er nedgangen brattest for Tyskland.
Italias industri, som står for rundt 23–25% av BNP, er preget av små og mellomstore bedrifter (SMEs) i nord (maskiner, mote, farmasi) og svakere forankring i sør. Lockdownpolitikken førte til en nedgang på 11% i industriproduksjonen i 2020, med bred nedgang i nesten halvparten av sektorene.
Energikrisa i 2022 rammet hardt, med elpriser som reduserte produksjonen med 5–7% i 2023 i halvparten av sektorene. Total elproduksjon falt 15% fra 2008 til 2024, noe som utilsiktet senket utslipp og skadet konkurranseevnen. I 2023 krympet industrien med 2–3%. I 2025 er produksjonen svak: -2,7% i august og -0,9% i juni, med nedgang i forbrukervarer og kapitalvarer.
Elendig også i EU27
Det blir ikke noe bedre om vi vender blikket mot hele unionen.
Per 2025 er industriproduksjonen i EU27 fortsatt under nivåene før de siste krisene justert for befolkningsvekst og inflasjon. EU27s andel av globalt BNP (kjøpekraftskorrigert) har falt fra ca. 22% i 2008 til under 15% i 2024, delvis på grunn av svak industriell utvikling. Veksten i BNP fra 2008 til 2024 har vært bare 0,85% årlig i snitt, mot 2,3% før finanskrisa (1996–2007).
(EU27 betyr Den europeiske union med 27 medlemsland, etter at Storbritannia forlot unionen.)
