oss 150 kroner!
Den voldsomme utbygginga av datasentre i Norge er ikke drevet fram av Norges behov. Den er et ledd i de globale teknogigantenes strategi og EUs og Tysklands forsøk på å få strategisk kontroll over europeisk datatrafikk.
En fersk YouTube-video fra 22. oktober 2025, med tittelen «Europe’s Internet Now Runs Through Norway» gir en dramatisert framstilling av dette. Videoen er en smule euforisk og ensidig, men den fanger opp essensen.
Påstanden fanger opp et reelt skifte. Norge håndterer nå en betydelig del av europeisk datatrafikk: Diversifisering av ruter: Med økt søkelys på cybersikkerhet (f.eks. etter sabotasje av baltiske kabler i 2024 som rammet Finland-Sverige og Litauen-Tyskland), er Norge i ferd med å bli en «sikker havn». Kablene unngår Russland og Baltikum, noe som reduserer risikoen. Norge eksporterer ikke bare olje, men også «digital energi». Datasentre er milliardbusiness, og Norges rolle styrker NATO-samarbeidet.
Via Arktis kan Norge bli et knutepunkt for Europa-Asia-trafikk, noe som reduserer avhengigheten av Suez- eller Malakkastredet. Det er i gang arbeid med å legge en framtidig datakabel via Arktis til Japan. Og da er Norge et naturlig utgangspunkt. Veien til Japan er kortere over Arktis og den ruta unngår konfliktområder i Vest-Asia.
Men videoen er også overdreven fordi ikke «alt» går gjennom Norge: Sentral-Europa (f.eks. Frankfurt, Amsterdam) er fortsatt primære knutepunkter. Norges kabler er viktige, men bare en del av bildet. Norge håndterer kanskje 10–20% av nordisk-europeisk trafikk, ikke hele kontinentet. Sverige og Danmark har fortsatt store andeler. Videoen er til tider platt markedsføring, men den gjenspeiler en høyst reell situasjon.
Grunn til å ta alvorlig
Norge har det datagigantene og militærkomplekset søker etter: Billig og stabil vannkraft, kjølig klima, nærhet til strategiske havområder og en politikerkaste som legger seg på rygg ved et vink fra kontinentet eller Washington.
Datahåndtering har potensial til å bli like viktig som olje, men i motsetning til da det ble funnet olje i Nordsjøen finnes det ingen nasjonal strategi for å kontrollere ressursbruken, forvaltninga eller pengestrømmen. Den nasjonale oljepolitikken på 1970-tallet var svært langsiktig og strategisk for sin tid. Den måten norsk energi og natur brukes nå er det motsatte. Det er bortimot fritt fram, det er ingen demokratisk debatt og Norge framstår som en lettlurt koloni som blir plyndret på høylys dag.
Regjeringa signaliserer riktignok en ny datasenterstrategi – som angivelig skal «styrke sikkerhet, bærekraft og forutsigbarhet». Der defineres datasentra som «hjertet i den digitale infrastrukturen», men konfliktene med annen bruk av elektrisk kraft blir glattet over og bagatellisert. Strategien ser også bort fra faren for at datasentrene kan bli en gjøkunge i det norske energireiret og bidra til at forbrukerne og andre sektorer taper, slik vi allerede har sett.
