oss 150 kroner!
I det siste har droner gjentatte ganger dukket opp over nordiske flyplasser og i nærheten av noen militære anlegg. De forårsaker ingen skade – derfor er betegnelsen «hybridangrep» misvisende, men tjener et formål. Detet skriver Jan Öberg i denne artikkelen som ble publisert av The Transnational.
Disse dronene dukker opp fra intet, etterlater ingen spor og forsvinner. De ser ikke engang ut til å bli fotografert, dyttet bort eller beskutt på. Likevel stenges flyplasser, overskrifter blusser opp, og forsvarsbudsjettene vil sannsynligvis øke ytterligere – i likhet med hatet mot de plagsomme russerne hvis ondskap de dessverre ikke kan vise oss noen bevis for.
Ingen tar på seg ansvar. Ingen droner blir avlyttet. Ingen opprinnelse er bekreftet. Dette er ikke en teknisk feil. Det er en taktikk. Et mønster av konstruert tvetydighet , der fraværet av attribusjon blir utløseren for eskalering .
Vi har sett denne logikken før. Nord Stream-rørledningen ble sabotert. Russland fikk skylden. Men ingen håndfaste bevis dukket noen gang opp. Likevel var konsekvensene umiddelbare: energifrakobling, forverret økonomisk krise, NATO-oppbygging og hard opinion.
Nå ser det ut til at droner gjør noe lignende. De angriper ikke. De bare dukker opp. Og forsvinner. Og etterlater seg frykt – så vel som spekulasjoner, og en økende appetitt på militær beredskap. Men la oss prøve en interesseanalyse som ingen gjør av grunner du kan tenke deg.
Hvem kan stå bak – og hvorfor?
Russland?
Kan selvfølgelig ikke utelukkes. Det kan være å teste NATOs luftromsforsvar, så forvirring eller signalisere rekkevidde. Men det er risikabelt. Hvis det bevises, kan det rettferdiggjøre NATOs gjengjeldelse eller dypere involvering i Ukraina. Så langt benekter Russland alt – og ingen land har fremlagt håndfaste bevis.
Og hva om det er Russland?
La oss si at dronene er russiske. Hva da?
Det kan være et signal, en stille advarsel. En måte å si det på: Dette er bare en smakebit på hva du får hvis du fortsetter å bygge amerikanske baser, finansiere ukrainske våpenfabrikker og kjøper nye våpen som du vet godt at vi ser på som en direkte trussel – slik du ville gjort hvis du var oss.
Danmark har for eksempel nettopp annonsert at de vil anskaffe langtrekkende angrepsvåpen for første gang, kanskje inkludert systemer som Tomahawk-cruisemissilet og JASSM-ER til sine F-35-fly. Dette markerer et stort skifte: fra forsvar til offensiv avskrekking, fra å skjerme byer til å angripe dypt inn i fiendens territorium.
Fra Russlands perspektiv er ikke dette bare militær modernisering – det er provokasjon og omringing. Og droneangrep, hvis de er russiske, kan være en måte å teste luftrommet på , forstyrre beredskapen og minne NATO på at eskalering går begge veier.
Men igjen – ingen tar ansvar. Ingen bekrefter opprinnelsen. Og den stillheten er den høylytte delen av meldingen.
Ukraina?
Overraskende nok, ja – Ukraina har nå den tekniske evnen til å utføre slike oppdrag . Du får ikke vite at droneindustrien har vokst i en forbløffende hastighet og utkonkurrerer Russlands:
– Over 500 produsenter .
– Månedlig produksjon på 200 000 FPV-droner .
– Langtrekkende systemer som når opptil 750–800 km .
– AI-assisterte svermer trent på tusenvis av kampoppdrag .
Ukrainas droner har allerede truffet mål dypt inne i Russland. De har god rekkevidde for å nå nordisk luftrom. Hvis de skytes opp fra et NATO-land – for eksempel Polen eller en baltisk republikk – kan de være usporbare. Og hvis de ikke forårsaker skade, etterlater de bare spørsmål.
Ville NATO noen gang fortalt deg om Ukraina sto bak slike inngrep? Absolutt ikke – NATO ville ha støttet det og til og med deltatt i denne falskflagg-operasjonen. Det ville splittet allianser, avslørt skjult koordinering og undergravd Vestens narrativ. Taushet er tryggere.
Storbritannia?
Det er mulig. Storbritannia har sterke bånd til Ukrainas droneprogrammer og en lang historie med hemmelige operasjoner. De kan bidra med logistikk, teknologi eller strategisk rammeverk – spesielt hvis målet er å provosere Russland uten direkte konfrontasjon.
Hvorfor en flyplass?
Fordi de er symbolske. Sivil infrastruktur. Knutepunkter med dobbelt bruk. Å stenge en flyplass forårsaker panikk, skaper overskrifter, irriterer reisende borgere og sender et budskap: «Du er sårbar». Og i radartunge soner er droner vanskeligere å spore – perfekt for plausibel benektelse.
Hva er det større bildet?
Dette handler ikke bare om droner. Det handler om å forme den offentlige oppfatningen. Skape frykt og rettferdiggjøre enda høyere forsvarsutgifter. Og forberede grunnen for NATOs dypere engasjement i Ukraina – muligens under merkelappen «fredsbevaring», selv om Russland aldri ville akseptere NATO-tropper på ukrainsk jord, og NATO ikke har noen erfaring eller kapasitet innen fredsbevaring.
Dronene trenger ikke å eksplodere. De trenger bare å dukke opp og forsvinne for å få frem poenget til sine mestere. Og legge igjen den – ekle – historien som for eksempel den danske statsministeren brukte om at «vi har ikke bevis for at det er Russland, men vi vet at Russland er den største trusselen mot Europa».
Men ikke la deg lure. Noen vet nøyaktig hvem som iscenesatte dette dronespektakelet. De nordiske lederne vet det også – og de vet nøyaktig hva de vil at du skal tenke og ikke tenke.
Og hvis de virkelig ikke vet det, så er deres militære og sivile «etterretningstjenester» inkompetente. For å si det mildt.
Hvorfor dette kan være et falskt flagg
Jeg har et ondsinnet sinn – og noen tiår i skyttergravene av såkalt sikkerhetspolitikk.
Her er hypotesen min: Da Zelenskyj møtte Trump i FN, melder The Independent at han fikk grønt lys til å angripe dypt inn i Russland. Spesialutsending Keith Kellogg bekreftet at Det hvite hus «ikke protesterer». NATOs Matt Whitaker gjentok det: dypere angrepskapasiteter for å presse Russland til forhandlinger. Dette markerer et radikalt skifte – en hensynsløs eskalering forkledd som strategi. Og det er galskap – en galskap som må rettferdiggjøres.
I det lyset fremstår droneangrepene mistenkelig som falskt flagg – utformet for å rettferdiggjøre neste steg oppover eskaleringsstigen. Mediefolk og politisk korrekte kommentatorer fokuserer på hendelsen her og nå, ikke på kompleksitet og hvordan hendelser forholder seg til hverandre.
Eliten i MIMAC – Militær-Industri-Media-Akademisk Kompleks – kjenner ikke til annet enn militære grep. De har forlatt diplomati, konfliktløsning og tillitsbygging – for ikke å snakke om fred – for lenge siden.
De opererer i et ekkokammer så tett av selvrettferdig gruppetenkning at de ikke kan forestille seg at de kan ta feil.
Men det kan de godt ta. De tar fullstendig feil – fordi de er mer lojale mot andre eliter enn sine egne borgere og stort sett uvitende om konsekvensene av sine gjerninger: Tross alt tror de det handler om at «vi» vinner og «dem» taper. Fordi de ikke har den intellektuelle kapasiteten til å løse problemer, bare for å bruke hammere der det ikke er behov for dem.
Kort sagt, følg med på hva som skjer de neste 1–3 ukene. Da vil du se hva droneangrepene egentlig handlet om.
Les også;
Ukrainske dronepiloter træner på nedlagt flyvestation i Danmark
I Værløse bliver ukrainske soldater undervist i at flyve danskproducerede droner, som skal bruges til at udpege russiske mål.
