oss 150 kroner!
De to WHO-avtalene – IHR og pandemitraktaten – har blitt møtt med massiv motbør. Både fra aktivister, i alternative media og fra uavhengige politikere. Jusprofessorer har gått ut og advart mot konsekvensene. Allikevel vedtas avtalene, uten noen form for politisk debatt.
Verdens helseorganisasjon har i flere år jobbet med to internasjonale avtaler som har fått mye kritikk. Arbeidet har delvis foregått bak lukkede dører. Vaksinepass, tvangsvaksinering og nedstenging av samfunnet er noen av tiltakene som avtalene legger til rette for.
IHR
De internasjonale helsereguleringene (IHR) har blitt endret. IHR er som en smittevernlov for alle WHOs medlemsland. Og Norge er bundet til å følge denne avtalen.
Hemmeligholdet rundt forhandlingene vakte oppsikt, og førte til at jusprofessorer gikk avtalene etter i sømmene.
Før WHO lukket dørene for offentligheten, ble det lagt frem en omfattende liste med forslag til endringer. Professor Morten Walløe Tvedt skrev flere kronikker om temaet.
Med de nye endringene skal WHO kunne bestemme hva som skal til for å sette noen i isolasjon, hvilke medisiner eller vaksiner som er godkjent til bruk mot aktuelle sykdommer, og om det skal innføres et globalt helsepass, skrev han i Rett24 i juni 2023.
https://rett24.no/articles/verdens-fremtidige-helselover-forhandles-i-lukkede-rom
Bort med frivillighet og menneskerettigheter
Andre endringer dreide seg om å endre ordlyden i traktaten. Tidligere var det spesifisert at anbefalingene WHO hadde til sine medlemsland var «ikke-bindende». Nå kunne ordet «ikke-bindende» bli tatt vekk.
Tiltakene skulle innføres med «full respekt for personers verdighet, menneskerettigheter og de grunnleggende friheter». Også denne formuleringen var foreslått å strykes.
Hvem har nytte av at WHOs tiltak skal være bindende, og at innføringen av dem ikke trenger å ta hensyn til menneskerettigheter?
Myndighet over norsk helsepolitikk
Hvor mye myndighet skulle WHO få over norsk helsepolitikk? Naprapat Joakim Hetland tok initiativ for å få spørsmålet debattert på NRK. I oktober 2023 møtte han helsedirektør Bjørn Guldvog og statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet Ole Henrik Krat Bjørkholt. Også den tidligere MDG-politikeren Susanne Heart, professor Morten Walløe Tvedt og lege Jørn Eikemo, stilte opp for å få svar fra myndighetenes representanter. Hva var det WHO ikke ønsket at folket skulle se?
Fredrik Solvang presenterte en oversiktlig liste over hva slags makt WHO kunne ende opp med.
Skjermbilde fra NRK Debatten
Et kontrollpass
En ting er å sette en befolkning i isolasjon og karantene – noe annet er det å vedta om uvaksinerte skal tvangsvaksineres, og om et vaksinepass skal bestemme om du kan bevege deg fritt rundt blant folk.
Det er ikke rart at noen reagerte sterkt på endringsforslagene i IHR.
5. juni 2023 ble koronasertifikatet kalt «a central pillar of the EU’s COVID response», av EUs kommissær for helse, Stella Kyriakides. «The EU Digital COVID certificate is being scaled up to global level», sa hun.
https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/SPEECH_23_3085
EU har fortsatt å jobbe med koronasertifikatet, selv etter pandemien, og med endringene i IHR kan faktisk WHO bli den organisasjonen som bestemmer om et globalt vaksinepass skal tas i bruk under neste helsekrise. WHO definerer selv hva som er en helsekrise, og da apekoppene herjet i 2022, erklærte generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus, utbruddet for en «public health crisis of international concern» (PHEIC). Det er nettopp en slik definisjon som skal til for at WHO kan iverksette sine tiltak. Da han erklærte utbruddet av apekopper for en slik helsekrise, trosset han sitt eget ekspertråd – og det viser hvor mye makt én person i toppen av organisasjonen sitter med.
WHO står også i en posisjon hvor de kan bestemme hvilke vaksiner, og hvilken medisinsk behandling som må til, for at det globale passet er gyldig.
World Health Assembly 2024
Da WHO holdt sitt World Health Assembly, 27. mai – 1. juni 2024, ble de fleste endringene i IHR vedtatt.
Forslagene om at «ikke-bindende anbefalinger» bare skulle være «anbefalinger» ble ikke vedtatt. Heller ikke setningen om menneskerettigheter og grunnleggende friheter, ble tatt vekk.
Men organisasjonen kan fortsatt innføre et globalt helsepass, og bestemme hvilke produkter som kreves for at passet er gyldig. De kan også komme med anbefalinger om at medlemslandene innfører tiltak som nedstenging av samfunnet, og bruk av isolasjon og karantene.
Hvor frivillig er en anbefaling?
Selv om forslaget om at «ikke-bindende anbefalinger» bare skulle være «anbefalinger», ikke ble vedtatt, er allikevel medlemslandene forpliktet til å følge WHOs tiltak, uten forsinkelser. Som det står i artikkel 42 fra før:
«Helsetiltak i medhold av denne forskriften skal igangsettes og gjennomføres uten forsinkelse, og brukes på en transparent og ikke-diskriminerende måte».
Medlemsland er altså forpliktet til å følge anbefalinger.
10 måneders frist
Fra endringene ble vedtatt, og medlemslandene offisielt ble informert, hadde landene en frist på ti måneder på å si nei. Ellers ville de bli vedtatt automatisk. En uvanlig prosess for å få en avtale godkjent. Vanligvis må land aktivt gå inn for å la seg binde av en avtale.
Norge ble offisielt informert 15. september 2024. Endringene i avtalen ble derfor automatisk godkjent 15. juli i år.
Norge er forpliktet til å følge WHOs anbefalinger om tiltak ved utbruddet av en global helsekrise. WHO definerer selv hva som er en helsekrise.
Pandemitraktaten
Samtidig med endringene i IHR, har WHO arbeidet med en annen avtale.
Pandemitraktaten er en bindende avtale mellom medlemsland som skal sikre at landene er bedre forberedt og beskyttet, for å kunne forebygge og respondere på fremtidige pandemier, ifølge WHO. Mens IHR er reguleringer som dreier seg om helsekriser generelt, så skal denne traktaten styrke landenes samarbeid under kommende pandemier.
Det hastet med å få den innført. «Deliver the pandemic accord on time», sa WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus, den 21. mai 2023.
«Med denne avtalen vil verdens land kunne håndtere framtidige pandemier og alvorlige sykdomsutbrudd på en mer effektiv måte. Det er kun gjennom en koordinert global innsats at vi kan beskyttes oss mot kommende pandemier», sa Norges helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, i forbindelse med at landene kom til en enighet om avtalen i april i år.
20. mai ble pandemitraktaten vedtatt.
Noen kritiske stemmer
James Roguski har vært aktiv på plattformen Substack for å få stoppet WHO-avtalene, og har mobilisert til motstand. Han har klart å skape en bevegelse som har jobbet hardt for å belyse innholdet i avtalene, og hindre dem i å gå gjennom.
Den britiske parlamentarikeren Andrew Bridgen har forsøkt å vekke sitt eget folk, og vært på reise til parlamenter i andre land. I Norge har politiker Susanne Heart satt fokus på avtalene, og hvilke konsekvenser det kan ha for demokratiet at de blir vedtatt. Men blant politikere ellers har det for det meste vært stille.
Da regjeringen la til rette for smidigere innføring av tiltak, gjennom endringer i smittevernloven i 2024, var det protester fra media og opposisjonspartier. Viktige beslutninger skulle kunne tas av én byråkrat i ett departement, under en fremtidig helsekrise. Men forslaget ble til slutt vedtatt med et flertall fra Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Sammen med endringene i IHR, legger disse lovendringene grunnlaget for å lettere innføre inngripende tiltak under en fremtidig helsekrise.
Pandemiøvelsene, Event 201 og Pegasus
I forkant av Covid-19 ble det holdt en øvelse i New York. Hvordan skulle media, helsemyndigheter og legemiddelprodusenter reagere på en global pandemi?
Det skulle blant annet representanter fra FN, Bill & Melinda Gates Foundation, kinesiske CDC, Lufthansa og Johnson & Johnson, finne ut av i oktober 2019.
Bak øvelsen Event 201, som var en simulering av et virusutbrudd, sto Johns Hopkins University, Wellcome Trust, Bill & Melinda Gates Foundation og World Economic Forum.
Sykdommen var modellert etter SARS, og i simuleringen startet virusutbruddet hos griser i Brasil. Gjennom rollespill og diskusjon fant deltakerne frem til svarene for hvordan pandemien skulle takles.
(Sars er en alvorlig, akutt luftveisinfeksjon, forårsaket av sarsviruset, SARS-CoV, som er et koronavirus. Viruset forårsaket en global epidemi i 2002–2003 og er beslektet med koronaviruset som stod bak pandemien som startet i 2020. Store medisinske leksikon.)
I anbefalingene som fulgte med Event 201, sto det at land burde investere i utvikling av behandling, som vaksiner og medisiner, i koordinasjon med WHO, CEPI og GAVI. Både myndigheter og private bransjer som ikke er underlagt staten, burde kjempe mot des- og feilinformasjon.
Kommende høst er en ny øvelse planlagt. Den skal foregå i Storbritannia, og heter Pegasus.
Pegasus er en pandemiberedskapsøvelse, og innebærer en simulering av et virusutbrudd i fire britiske nasjoner: England, Skottland, Wales og Nord-Irland.
Etter Event 201, fikk vi fort et utbrudd og en erklært global helsekrise, med løsninger basert på konklusjonene fra pandemiøvelsen. Hva kan vi forvente oss denne gangen?
Stille samtykke
Norge godtok endringene i IHR, som gir WHO større makt til å stenge ned landet under neste globale helsekrise.
Mens Arbeiderpartiet med den nye samtykkeloven har hatt fokus på at «bare ja betyr ja», og at man eksplisitt må takke ja til et samleie, hvis det skal regnes som et samtykke – så skal det mindre til for å gi vekk suvereniteten til et helt land, når det kommer til helsepolitikk.
