oss 150 kroner!
Trump-administrasjonen nekter å frigi Epstein-dokumentene og -videoene, det er ikke bare gjort for å beskytte Trump, men den herskende klassen. De tilhører alle samme klubb.
The Chris Hedges Report, 12. Juli 2025
Trump-administrasjonen nekter å frigi dokumentene og videoene som ble samlet under etterforskningen av aktivitetene til den pedofile Jeffrey Epstein. Dette burde legge til hvile den absurde ideen, omfavnet av Trump-supportere og godtroende liberalere, om at Trump vil demontere Den dype staten. Trump er en del av, og har lenge vært en del av, den motbydelige kabalen av politikere – demokrater og republikanere – milliardærer og kjendiser, som ser på oss, og ofte mindreårige jenter og gutter, som varer å utnytte for profitt eller fornøyelse.
Listen over de som var i Epsteins krets er en hvem-er-hvem av de rike og berømte. De inkluderer ikke bare Trump, men også Bill Clinton, som angivelig tok en tur til Thailand med Epstein, prins Andrew, Bill Gates, hedgefondmilliardæren Glenn Dubin, tidligere New Mexico-guvernør Bill Richardson, tidligere finansminister og tidligere president ved Harvard University Larry Summers, kognitiv psykolog og forfatter Stephen Pinker, Alan Dershowitz, milliardær og Victoria’s Secret-sjef Leslie Wexner, den tidligere Barclays-bankmannen Jes Staley, den tidligere israelske statsministeren Ehud Barak, tryllekunstneren David Copperfield, skuespilleren Kevin Spacey, tidligere CIA-direktør Bill Burns, eiendomsmogul Mort Zuckerman, tidligere Maine-senator George Mitchell og den vanærede Hollywood-produsenten Harvey Weinstein, som frydet seg over Epsteins evigvarende bacchanalia.
Listen inkluderer også advokatfirmaer og dyre advokater, føderale og statlige påtalemyndigheter, privatetterforskere, personlige assistenter, publisister, tjenere og sjåfører. Den inkluderer de mange innkjøperne og hallikene, inkludert Epsteins kjæreste og datter av Robert Maxwell, Ghislaine Maxwell. Den inkluderer media og politikere som hensynsløst diskrediterte og brakte ofrene til taushet, og brukte makt mot alle, inkludert mot en håndfull uredde reportere, som forsøkte å avsløre Epsteins forbrytelser og krets av medskyldige.
Det er mye som forblir skjult. Men det er noen ting vi vet. Epstein installerte skjulte kameraer i sine overdådige boliger og på sin private karibiske øy, Little St. James, for å fange sine mektige venner som deltar i seksuelle eskapader, misbruk av tenåringer og mindreårige jenter og gutter. Innspillingene var utpressingsgull. Var de en del av en etterretningsoperasjon på vegne av israelske Mossad? Eller ble de brukt til å sikre at Epstein hadde en jevn kilde av investorer som kanaliserte ham millioner av dollar for å unngå å bli avslørt? Eller ble opptakene brukt til begge deler? Han fraktet mindreårige jenter mellom New York og Palm Beach på privatflyet Lolita Express, som angivelig var utstyrt med en seng for gruppesex. Hans klikk av kjente venner, inkludert Clinton og Trump, er registrert på frigitte flylogger for å ha reist med jetflyet flere ganger, selv om mange andre flylogger har forsvunnet.
Epsteins videoer er i FBIs hvelv, sammen med detaljerte bevis som ville rive bort sløret foran de mektiges seksuelle tilbøyeligheter og følelsesløshet. Jeg tviler på at det er en klientliste, slik statsadvokat Pam Bondi hevder. Det er heller ingen enkelt Epstein-fil. Etterforskningsmaterialet som er samlet om Epstein fyller mange, mange kasser, som ville begrave Bondis skrivebord og sannsynligvis, hvis de ble samlet i ett rom, dominere det meste av plassen på kontoret hennes.
Begikk Epstein selvmord, som den offisielle obduksjonsrapporten hevder, ved å henge seg i fengselscellen sin den 10. august 2019, på Metropolitan Correctional Center i New York City? Eller ble han myrdet? Siden kameraene som registrerte aktivitet i cellen hans ikke var funksjonelle den natten, vet vi ikke. Michael Baden, en rettsmedisinsk patolog ansatt av Epsteins bror, som fungerte som sjefslege for New York City og som var til stede ved obduksjonen, sa at han tror Epsteins obduksjon tyder på drap.
Epstein-saken er viktig fordi den imploderer fiksjonen om dype splittelser mellom demokrater, som ikke hadde mer interesse av å frigi Epstein-dokumentene enn Trump, og republikanerne. De tilhører samme klubb. Den avslører hvordan domstolene og byråene for rettshåndhevelse samarbeider for å skjerme mektige personer som engasjerer seg i forbrytelser. Den avslører fordervelsen i vår ekshibisjonistiske, herskende klasse, som ikke er ansvarlig overfor noen, fri til å krenke, stjele og plyndre, og forgripe seg på de svake og sårbare. Det er den tarvelige historikken til våre oligarkiske herskere, de som mangler evne til skam eller skyld, enten de er utkledde som Donald Trump eller Joe Biden.
Denne klassen av herskende parasitter ble parodiert i den satiriske romanen «Satyricon», av Gaius Petronius Arbiter, fra det første århundre, skrevet under Caligulas, Claudius’ og Neros regjeringstid. Som i Satyricon var Epsteins krets dominert av falske intellektuelle, selvhøytidelige klovner, svindlere, manipulatorer, småkriminelle, de umettelige rike og de seksuelt fordervede. Epstein og hans indre krets engasjerte seg rutinemessig i seksuelle perversjoner av petroniske proporsjoner (etter Gaius Petronius, o.a.), som The Miami Heralds undersøkende reporter Julie Brown, hvis iherdige rapportering i stor grad var ansvarlig for gjenåpningen av den føderale etterforskningen av Epstein og Maxwell, dokumenterer i sin bok «Perversion of Justice: The Jeffrey Epstein Story».
Som Brown skriver, i 2016 sendte en anonym kvinne, under pseudonymet «Kate Johnson», inn en sivil klage til en føderal domstol i California, der hun hevdet at hun ble voldtatt av Trump og Epstein da hun var tretten, over en fire-måneders periode, fra juni til september 1994.
«Jeg tryglet høylytt Trump om å stoppe», sa hun i søksmålet om å ha blitt utsatt for voldtekt. «Trump svarte på mine bønner ved å slå meg voldsomt i ansiktet med sin åpne hånd og skrike at han kunne gjøre hva han ville».
Brown fortsetter:
Johnson sa at Epstein inviterte henne til en rekke «sexfester for mindreårige», i herskapshuset hans i New York, hvor hun møtte Trump. Lokket av løfter om penger og modellmuligheter, sa Johnson at hun ble tvunget til å ha sex med Trump flere ganger, inkludert en gang med en annen jente, tolv år gammel, som hun kalte ‘Marie Doe’.
Trump krevde oralsex, sa søksmålet, og etterpå «dyttet han begge mindreårige vekk mens han sint skjelte dem ut for den ‘dårlige’ kvaliteten på den seksuelle ytelsen», ifølge søksmålet, innlevert 26. april til den amerikanske distriktsdomstolen i det sentrale California.
Etterpå, da Epstein fikk vite at Trump hadde tatt Johnsons jomfrudom, skal Epstein ha «forsøkt å slå henne i hodet med sine lukkede knyttnever», sint over at han ikke hadde vært den som tok jomfrudommen hennes. Johnson hevdet at begge mennene truet med å skade henne, og familien hennes hvis hun noen gang avslørte hva som hadde skjedd.
Søksmålet sier at Trump ikke deltok i Epsteins orgier, men likte å se på, ofte mens den tretten år gamle «Kate Johnson» ga ham en håndjobb.
Det ser ut til at Trump var i stand til å oppheve søksmålet ved å kjøpe hennes taushet. Hun har siden forsvunnet.
I 2008 forhandlet Alex Acosta, som på den tiden var den amerikanske statsadvokaten for Southern District of Florida, frem en avtale for Epstein. Avtalen innvilget immunitet fra alle føderale kriminelle anklager – til Epstein, fire navngitte medsammensvorne og eventuelle ikke-navngitte «mulige medsammensvorne». Avtalen stengte FBIs etterforskning for om det var flere ofre og andre mektige personer som deltok i Epsteins seksualforbrytelser. Den stoppet etterforskningen og forseglet tiltalen. Trump, i det mange anser som en handling av takknemlighet, utnevnte Acosta til arbeidsminister i sin første presidentperiode.
Trump vurderte å benåde Ghislaine Maxwell etter at hun ble arrestert i juli 2020, i frykt for at hun ville avsløre detaljer om hans tiår lange vennskap med Epstein, ifølge Trump-biografen Michael Wolff. I juli 2022 ble Maxwell dømt til 20 års fengsel.
«Jeffrey Epsteins nærmeste forhold i livet var med Donald Trump … Dette var to karer som var sammen i tykt og tynt i 15 år. De gjorde alt sammen», sa Wolff til programleder Joanna Coles på The Daily Beast Podcast. «Og dette er fra å dele, forfølge kvinner, jakte på kvinner, dele minst én kjæreste i minst ett år, i denne typen rik-fyr-forhold med hverandres posisjoner, til at Epstein gir råd til Trump om hvordan han kan jukse med skatten sin».
De juridiske uregelmessighetene, inkludert forsvinningen av enorme mengder bevis som inkriminerte Epstein, gjorde at Epstein unngikk føderale anklager om sexhandel i 2007, da advokatene hans forhandlet frem den hemmelige avtalen med Acosta. Han var i stand til å erkjenne seg skyldig i mindre statlige anklager om å ha oppfordret en mindreårig til prostitusjon.
De prominente mennene som er anklaget for å ha deltatt i Epsteins pedofile karneval, deriblant Epsteins advokat Alan Dershowitz, truer ondskapsfullt alle som forsøker å avsløre dem. Dershowitz, for eksempel, hevder at en etterforskning som han har nektet å offentliggjøre, av den tidligere FBI-direktøren Louis Freeh, beviser at han aldri hadde hatt sex med Epsteins offer, Virginia Giuffre, som 17-åring ble smuglet til prins Andrew. Giuffre, et av de få ofrene som offentlig tok kampen opp mot sine overgripere, sa at hun ble «sendt rundt som et fat med frukt» blant Epstein og Maxwells venner, inntil hun i en alder av 19 år rømte. Hun «begikk selvmord» i april 2025. Dershowitz har sendt gjentatte trusler til Brown og hennes redaktører i The Miami Herald.
Brown fortsetter:
[Dershowitz] fortsatte å referere til informasjon som var oppbevart i forseglede dokumenter. Han beskyldte avisen for ikke å rapportere «fakta» som han sa var i de forseglede dokumentene. Sannheten er, prøvde jeg å forklare, aviser kan ikke bare skrive om ting fordi Dershowitz sier at de eksisterer. Vi trenger å se dem. Vi må verifisere dem. Så, fordi jeg sa «vis meg materialet», anklaget han meg offentlig for å ha begått en kriminell handling, ved å be ham om å fremlegge dokumenter som var forseglet av retten.
Dette er måten Dershowitz opererer på.
Det som uroer meg mest med Dershowitz er måten mediene, med få unntak, ikke klarer å utfordre ham kritisk. Journalister faktasjekket Donald Trump og andre i hans administrasjon nesten hver dag, men for det meste ser det ut til at mediene gir Dershowitz en gratisbillett i Epstein-historien.
I 2015, da Giuffres påstander først ble offentliggjort, gikk Dershowitz på alle tenkelige TV-programmer og sverget blant annet på at Epsteins flylogger ville frikjenne ham. «Hvordan vet du det?» ble han spurt.
Han svarte at han aldri var på Epsteins fly i løpet av den tiden Virginia Giuffre var involvert med Epstein.
Men hvis media hadde sjekket, kunne de ha fått vite at han faktisk var passasjer på flyet i løpet av den tidsperioden, ifølge loggene.
Så vitnet han, i en edsvoren forklaring, at han aldri dro på noen flyturer uten sin kone. Men han var oppført i disse reisedokumentene, som reisende, flere ganger uten sin kone. I løpet av minst én tur var han på flyet med en modell som heter Tatiana.
Epstein donerte penger til Harvard og ble gjort til gjestestipendiat ved Harvards institutt for psykologi, selv om han ikke hadde noen akademiske kvalifikasjoner på feltet. Han fikk et nøkkelkort og passord, samt et kontor i bygningen som huset Harvards Program for evolusjonær dynamikk. Han refererte til seg selv i sine pressemeldinger som «Vitenskapsfilantropen Jeffrey Epstein», «Utdanningsaktivisten Jeffrey Epstein», «Den evolusjonære Jeffrey Epstein», «Vitenskapsbeskytteren Jeffrey Epstein» og «Uortodoks hedge-finansiør Jeffrey Epstein».
Epstein, som gjenskapte ønskene om berømmelse og tomheten til karakterene som ble parodiert i «Middag med Trimalchio»-kapittelet i Satyricon, organiserte forseggjorte middagssamlinger for sine milliardærvenner, inkludert Elon Musk, Salar Kamangar og Jeff Bezos. Han drømte opp bisarre planer for sosial manipulering, inkludert en plan om å så menneskearten med sitt eget DNA, ved å lage et baby-anlegg på sin vidstrakte ranch i New Mexico.
(Satyricon (eller Satyrica) er en latinsk skjemteroman, antatt skrevet av den romerske forfatteren Gaius Petronius (ca. 27–66) på keiser Neros tid, selv om manuskriptet selv kallet ham Titus Petronius. Verket er også kjent ved Federico Fellinis stilserte film Fellini Satyricon fra 1969 som er basert på Petronius’ roman. Red.)
«Epstein var også besatt av kryonisering*, den transhumanistiske filosofien hvis tilhengere tror at mennesker kan repliseres eller bringes tilbake til livet etter at de er nedfrosset», skriver Brown. «Epstein fortalte tilsynelatende noen av medlemmene av hans vitenskapelige krets, at han ønsket å inseminere kvinner med sæden sin for at de skulle føde babyene hans, og at han ville ha hodet og penisen nedfryst».
*(Kryonisering er nedfrysing av et dødt menneske i håp om at vedkommende skal kunne gjenopplives en gang i fremtiden. Kryonisering blir ansett som en spekulativ behandlingsform, og kan betraktes som en form for mumifisering. Kilde: kryonisering – Store medisinske leksikon O.a.)
Epstein-historien er et vindu inn i den herskende klassens moralske fallitt, hedonisme og grådighet. Dette krysser politiske skillelinjer. Det er fellesnevneren mellom demokratiske politikere, som Bill Clinton, filantroper, som Bill Gates, milliardærklassen og Trump. De er en klasse av rovdyr og svindlere. Det er ikke bare jenter og kvinner de utnytter, men oss alle.
Chris Hedges-rapporten er en leserstøttet publikasjon. For å motta nye innlegg og støtte arbeidet mitt, bør du vurdere å bli en gratis eller betalt abonnent.
Denne artikkelen er hentet fra The Chris Hedges Report:
Trump, Epstein and the Deep State
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
steigan.no har en omfattende dekning av temaet Jeffrey Epstein.
Everything You Need To Know About War With Iran (w/ Alastair Crooke) | The Chris Hedges Report
Will Zohran Empower or Betray the Working Class? (w/ Kshama Sawant) | The Chris Hedges Report
How the Rich Develop Un-Human Relationships (w/ Rob Larson)
Starvation and Profiteering in Gaza (w/ Francesca Albanese) | The Chris Hedges Report
Chris Hedges er en Pulitzer-prisvinnende journalist som var utenrikskorrespondent i femten år for The New York Times, hvor han fungerte som Midtøsten-byråsjef og Balkan-byråsjef for avisen. Han har tidligere jobbet utenlands for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR. Han er programleder for showet The Chris Hedges Report.
Han var medlem av teamet som vant Pulitzer-prisen for forklarende rapportering i 2002, for The New York Times’ dekning av global terrorisme, og han mottok i 2002 Amnesty International Global Award for Human Rights Journalism. Hedges, som har en Master of Divinity fra Harvard Divinity School, er forfatter av bestselgerne American Fascists: The Christian Right and the War on America, Empire of Illusion: The End of Literacy and the Triumph of Spectacle og var finalist i National Book Critics Circle for sin bok War Is a Force That Gives Us Meaning. Han skriver en nettspalte for nettstedet ScheerPost. Han har undervist ved Columbia University, New York University, Princeton University og University of Toronto.
