oss 150 kroner!
Norge skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet – men økt matproduksjon skal vi ikke ha!
3,5 prosent av BNP til forsvarsbudsjettet, som skal gå til å styrke forsvarets operative kapasitet og materiell.
1,5 prosent av BNP til sivile tiltak: Disse midlene skal gå til å styrke sivil beredskap, motstandskraft og evne til å håndtere hybride trusler og cyberangrep.
Norge er dårligst i klassen på egen sjølforsyning og matsikkerhet, hvor blir det av satsningen på matberedskap? Vi trenger et robust matsystem som kan fø den norske befolkninga, et matsystem basert på norske ressurser, levende lokalsamfunn og produksjon i hele landet, det vil gi den beste beredskap.
Vi skrev dette på steigan.no i 2022:
Vi må bruke jorda der folk bor og der jorda er, en befolkning i Nord må være sjølforsynt også på ressurser i sitt nærområde. Det er dårlig beredskap å satse på at en landsdel er avhengig av langveis mattransport når mulighetene for godt jordbruk og husdyrhold er nært.
Når vi nå ser at matusikkerheten i verden øker blir også jordbruk i nord viktigere. Opprettholdelse av matproduksjon i hele landet er viktig for nasjonal matsikkerhet.
Et land som baserer seg på import av 60% av maten vi spiser er svært utsatt. Matproduksjon er viktig, men alt rundt må også være på plass, det må være tilgjengelige slakterier, maskindeler, verksteder og lignende. Det har nok alltid vært krevende å være jordbruker i nord og med endringer både i klima og press fra gruve- og vindkraftutbygging opplever bøndene mange utfordringer. Med så mange nedleggelser av gårdsbruk som vi opplever i landet vil et område med allerede svært spredt bosetning oppleve nedleggelser som gjør at det blir svært langt mellom brukene og dermed færre å samarbeide med og igjen lengre avstander til tjenestene bøndene er avhengig av. Et levedyktig landbruk er grunnlaget for bosettingsstrukturen i nord, og dermed beredskapen for landsdelen.
Robert Mood sa i 2023 dette på ei samling med Mening, mat og mot: Investeringer i landbruket gir bedre beredskap enn stridsvogner.
(Mening, mat og mot er en folkebevegelse som løfter betydningen av matsikkerhet, beredskap, forbrukermakt og levende lokalsamfunn.)
I de siste 5 åra har vi i Norge mistet fire bønder om dagen, nå i 2025 er vi nede i under 40.000 aktive gårdsbruk. Det betyr at det i realiteten er 40.000 bønder som skal fø ei befolkning på 5,5 millioner, alle bør forstå at det er en umulighet. Vi må sjølsagt ta med fisken i landet vårt men det er også avhengig av transport og distribusjon over hele landet.
Men militær aktivitet skal det satses på uansett: Ørland flystasjon utvides. Forsvarsbygg ønsker å utvide flystasjonen med 1,5 kvadratkilometer, som innebærer å ta i bruk 1500 dekar landbruksjord.
Hvem får skylda for problemene i Oslofjorden, det er bønder og fiskere, mens anlegget til Chemring Nobel på Sætre i Asker produserer eksplosive kjemikalier som brukes til å lage ammunisjon. Et avfallsstoff fra produksjonen er nitrogen, som slippes ut i Oslofjorden.
Nitrogen fra avløpsvann, industri og jordbruk er en av hovedårsakene til miljøproblemene i Oslofjorden.
Klima- og miljødepartementet har likevel gitt fabrikken lov til å femdoble nitrogenutslippene sine, fra opptil 41 til 200 tonn i året, fram til 2028, skriver Teknisk ukeblad.
Jeg sier ikke at krig i Norge er en umulighet, med den krigshissinga Norge og Europa holder på med er dette sjølsagt en helt reel mulighet. Men skal vi ta konsekvensene av denne politikken våre politikere enstemmig følger må vi se på vår totale beredskap og ikke tro på at «våpen er veien til fred», som Jens Stolenberg hevder.
Nye regler, restriksjoner og kostbare kjemiske løsning pålegges landbruket og matproduksjonen vår, og noen får seg til og med til å utpeke kua til en miljøversting.
Vi får ikke flere matprodusenter på denne måten, vi har politikere og myndigheter som ikke setter befolkningens behov først. Det er på høy tid å få seg noen nye som prioriterer befolkningas behov på første plass.
